Kronikk

Fare for heksejakt og utrenskning av tyrkiske journalister | Thorbjørn Jagland

Journalistene Nadim Sener og Acmet Sik ble holdt i varetekt uten beviselig grunn, noe som vekket stor oppsikt også i Norge. Her protesterer Siks kolleger utenfor et rettslokale i Istanbul i 2011.

Vi i Europarådet er bekymret for at nettet nå kastes altfor vidt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, sa nylig til europeisk presse at spørsmålet om å få Tyrkia til å innfri krav fra EU som gjelder terrorlovgivningen for å få visaliberalisering, ligger i Europarådet. EUs utenrikspolitiske sjef, Federica Mogherini, sa det samme i Ankara fredag.

Spørsmålet om visaliberalisering er helt avgjørende for at flyktningavtalen skal kunne gjennomføres. Så det er ikke lite som står på spill.

Les også

75 mill. tyrkere kan få fri innreise til Europa. - Ikke uproblematisk, sier Listhaug

Tyrkia har forpliktelser

EU har erkjent at Tyrkia ikke har noen juridiske forpliktelser til dem. Det har Tyrkia derimot til Europarådet og Den europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Det foreligger en rekke dommer mot Tyrkia fra Europadomstolen som gjelder brudd på ytringsfriheten, journalisters frihet til å formidle informasjon og forsamlingsfriheten, som kan tilbakeføres til terrorlovgivningen og straffeloven. Det er gjennomføring av disse dommene som vil kunne få betydning for forhandlingene mellom EU og Tyrkia.

Les også

Hva Stanghelle ikke nevnte | Torbjørn Jagland

Dommene inneholder som regel to pålegg. Et om kompensasjon til den personen som har lidd overlast som følge av brudd på konvensjonen. Det andre er såkalte generelle tiltak, som gjelder pålegg om å endre den loven eller den rettspraksisen som har ført til bruddet på konvensjonen - slik at ikke nye brudd kommer.
Det er dette som nå er til behandling i Europarådets Ministerkomité, der de 47 landenes regjeringer sitter. Denne komiteen har et kollektivt ansvar for å påse at et medlemsland overholder sine forpliktelser.

Det er tre grupper av saker som er relevante:

1. Fengsling av journalister

Den ene er «Nedim Sener-gruppen» av saker som dreier seg om journalisters frihet. En av sakene i denne gruppen er den som de kjente journalistene Nadim Sener og Ahmet Sik reiste fordi de i sin tid ble holdt i varetekt uten beviselig grunn. Dette vekket stor oppsikt også i Norge.

Saken mot dem kaster lys over det såkalte Gülen-nettverket. De to journalistene ble nemlig fengslet fordi de hevdet at gülenistene hadde infiltrert den tyrkiske staten og representerte en stor fare for landet.

Les også

Dette er mannen Erdogan anklager for å stå bak kuppforsøket i Tyrkia

Ahmet Sik hadde skrevet en bok som han kalte «The power of the Imam», der han i detalj beskrev hvordan denne infiltrasjonen hadde skjedd. Nedim Sener beskrev mordet på forfatteren Dink og hevdet at «gülenistene» i politiet ikke gjorde noen ting for å beskytte ham og at de til og med kunne ha hatt en finger med i spillet. (Sener og Sik sier etter kuppet: «Hva var det vi sa?»)

De to journalistene ble fengslet angivelig av de samme gülenistene i politiet og rettsvesenet, anklaget for å være med i et annet nettverk: det såkalte Ergenekon.

Les også

Flere grener av militæret kan ha stått bak kuppforsøket

Da daværende statsminister Erdogan var i Europarådet, godtok han at det kunne sendes en spesialrepresentant til fengslet for å snakke med de to. Den sveitsiske diplomaten Gerard Stoudmann kom tilbake og sa at de to journalistene ikke hadde gjort noe annet enn å gjøre jobben sin, nemlig å avsløre at noe var galt i den tyrkiske staten. De tilhørte ikke noe hemmelig nettverk, det var bare et påskudd for få dem fengslet.

Sik og Sener ble siden satt fri, i likhet med mange andre som også var anklaget for å være med i Ergenekon, men de klaget til Europadomstolen over at de hadde blitt holdt i varetekt i et år uten grunn.

Domstolen ga medhold, og ga uttrykk for at slike fengslinger har en avskrekkende virkning på journalisters villighet til å gjøre jobben sin og avsløre forhold som er av offentlig interesse. Dette skaper et klima av selvsensur. Domstolen sa derfor at rettspraksisen må endres.

2. Innskrenking av borgeres ytringsfrihet

Den andre gruppen av saker – den såkalte Incal-gruppen – gjelder saker mot borgere som har publisert bøker eller artikler som kunne sees på som å fremme terrorisme og oppfordring til bruk av vold, villede den tyrkiske nasjon og ærekrenke Tyrkias ledere. Her har domstolen sagt at anklagene ikke kunne rettferdiggjøres, og at deres ytringsfrihet hadde blitt innskrenket.

Domstolen sa at man må skille mellom det å delta aktivt i terrorhandlinger eller oppfordre til bruk av vold på den ene siden, som er ulovlig, og det å formidle politiske oppfatninger som er lovlig på den andre.

Felles arbeidsgruppe med Europarådet og Tyrkia

For å sette fart i arbeidet med å få Tyrkias rettspraksis og lover i samsvar med Europadomstolens krav, er det etablert en felles arbeidsgruppe av eksperter mellom Europarådet og den tyrkiske regjering for å gå igjennom sakene. Det er dette arbeidet som vil kunne ha betydning for forhandlingene mellom EU og Tyrkia, og som forhåpentlig også kan hjelpe Tyrkia til å hindre at sakene mot Sener og Sik gjentar seg.

Det er selvfølgelig ikke lett å få til endringer i en situasjon der Tyrkia nettopp har stått overfor et militært kuppforsøk som sjokkerte hele nasjonen, og i en situasjon der det stadig skjer terrorangrep som ofte er blodigere enn dem vi har opplevd ellers i Europa.

Men det hjelper på den annen side lite å ha en rettspraksis som bare vil føre til nye dommer i Strasbourg. Det vil sannsynligvis virke samlende på nasjonen om man holder seg til Europakonvensjonens standarder og Europadomstolens rettspraksis.

Bevisene må være avgjørende

Vi i Europarådet er bekymret for at nettet nå kastes altfor vidt og at prosessen får karakter av heksejakt og utrenskning og ikke av opprenskning, noe som vil kunne splitte Tyrkia og danne grunnlag for hevn.

De dommene jeg har referert til, og som var avsagt lenge før kuppforsøket, burde danne grunnlag for hvem man etterforsker og eventuelt fengsler.

Ser man på dommene fra Strasbourg, er det ikke ulovlig å jobbe som lærer eller journalist i en av «Gülennettverkets» skoler eller mediebedrifter. De fleste av dem kunne neppe være klar over at de var med i noe som hadde til hensikt å overta den tyrkiske staten med makt. Det er faktisk ikke ulovlig å sympatisere med Gülens religiøse ideer eller hans sterkt nasjonalistiske ideer (svært antikurdisk). Det er hvis man deltar i voldelige aksjoner, bidrar til å finansiere slike eller åpent oppfordrer til vold, at man gjør noe kriminelt.

Bevisene må være avgjørende. Grunnprinsippet i den europeiske rettsorden er at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist. Bevisene må være troverdige og de må dreie seg om det som Europadomstolen har erklært ulovlig.

Opplysningstidens slutt

Til slutt: Hvis Europa hadde satt seg inn hva Sener og Sik i sin tid skrev, ville man lettere ha forstått kuppforsøket den natten det hendte. Man hadde i mange kretser unngått å holde levende mistanker om at det var myndighetene selv som hadde orkestrert kuppet.

Hvis jeg personlig bare hadde forholdt meg til norske mediers dekning av begivenhetene i Tyrkia, ville jeg ha vært totalt forvirret.

Les også

7 spørsmål og svar om kuppforsøket i Tyrkia

Det er fint at man har klart å nedkjempe Facebooks blokkering av et bilde. Men det er trolig et langt større problem at medienes forpliktelse til å opplyse folket, som er en forutsetning for demokratiet, undergraves av nedskjæringer i redaksjoner, samtidig som de sosiale mediene surrer og går 24 timer i døgnet.

Men det siste er ingen garanti for at folket blir opplyst. Det virker tvert om som om opplysningstiden er slutt i Europa, til tross for den overveldende strømmen av informasjon. Dermed legges løperen ut for autoritære strømninger overalt.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

Skulle det oppstå et flertall for dødsstraff i Tyrkia, må Tyrkia forlate Europarådet | Thorbjørn Jagland

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Thorbjørn Jagland
  3. Terrorisme
  4. Tyrkia
  5. Demokrati