Kronikk

Derfor tar koronaviruset så mange liv i Italia | Erik Martiniussen

  • Erik Martiniussen
    Erik Martiniussen
    Journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene

Pasienter behandles for koronaviruset på et sykehus i Brescia i Nord-Italia. Italias underliggende antibiotikakrise har sannsynligvis forverret situasjonen dramatisk, skriver Erik Martiniussen. Foto: Flavio Lo Scalzo, Reuters

En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

6000 mennesker har dødd av koronasmitte i Italia på bare to måneder. Den høye dødsraten har skapt bekymring over en hel verden, ikke minst her hjemme da NRK brukte dem i et debattprogram for å skape et verst tenkelig scenario for Norge.

Mange har påpekt at Italia har et høyt aldersgjennomsnitt, og at dette kan være en av årsakene til de høye dødstallene. Men det er langt fra hele forklaringen.

I tillegg til at epidemien kom overraskende på myndighetene, har Italias underliggende antibiotikakrise sannsynligvis forverret situasjonen dramatisk. En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia.

Årsaken er at mange som nå smittes av korona (sars-cov-2) i Italia, antagelig ikke dør av selve viruset, men heller av sekundære bakterielle infeksjoner forårsaket av resistente mikrober. Hvordan kan dette henge sammen?

Kronikkforfatter Erik Martiniussen, til vanlig journalist i Teknisk Ukeblad, ga nylig ut boken «Krigen mot bakteriene» (Forlaget Press 2020).

Bakteriene angriper

Det er en kjent sak at luftveisinfeksjoner av virus generelt svekker immunforsvaret, slik at bakterier lettere kan angripe. Dette er vanlig også for virus som forårsaker influensa eller forkjølelse. Mellom 10 og 30 prosent av pasienter som legges inn på sykehus med en virusbasert luftveisinfeksjon, får siden en sekundær bakteriell infeksjon, viser tall fra det britiske antibiotikasenteret.

Covid-19 skiller seg imidlertid fra vanlig sesonginfluensa ved at flere av pasientene utvikler lungebetennelse. Alvorlige tilfeller behandles med kunstig oksygentilførsel for å hjelpe pasientens immunforsvar med å slå viruset tilbake.

For å sikre at slike intensivpasienter ikke får en sekundær bakteriell infeksjon, tilføres ofte antibiotika som en del av behandlingen. Antibiotika har som kjent ingen virkning på koronaviruset sars-cov-2, men vil slå ut eventuelle bakterier som ser sitt snitt til å angripe mens pasienten ligger i respirator.

Men hvor vanlig er dette for sars-cov-2?

Halvparten døde

I en studie publisert i anerkjente The Lancet denne måneden fant forskere at over halvparten av pasientene som døde av viruset i Wuhan i Kina, hadde pådratt seg en sekundær bakteriell infeksjon før de døde.

Studien tyder på at sekundære bakterieinfeksjoner spiller en avgjørende rolle i dødeligheten for covid-19, selv om det trengs mer dokumentasjon.

Helsepersonell på et sykehus i Brescia i Nord-Italia jobber døgnet rundt med å behandle pasienter rammet av koronaviruset. Foto: Claudio Furlan, AP

Årsaken er at en bakterieinfeksjon vil kunne angripe viktige stamceller i luftveiene som er nødvendige for at lungevevet skal kunne fornye seg.

Selv med en aggressiv, virusbasert lungebetennelse er det oftest mulig å bli frisk igjen, gjerne med hjelp av oksygentilførsel, så lenge stamcellene i lungene kan reparere skadene igjen. Men dør stamcellene, er man ferdig.

Heldigvis vil en enkel antibiotikakur holde bakteriene tilbake. Da kan immunforsvaret konsentrere seg om å bekjempe virusinfeksjonen, og pasienten blir forhåpentlig frisk igjen.

I Norge vil det være rimelig enkelt å behandle en sekundær bakteriell lungeinfeksjon med antibiotika, noe som vil kunne slå positivt ut på dødsraten for korona. Slik er det ikke i Italia.

Resistente bakterier

Italia er det landet i Europa der flest mennesker dør av resistente bakterier. Årlig dør nesten 11.000 pasienter i Italia av resistente mikrober. Tilsvarende tall for Norge er 69.

De siste dataene fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) viser at 30 prosent av alle bakterieinfeksjoner i Italia forårsaket av E.coli, var resistente mot tredjegenerasjons cefalosporiner, et svært viktig antibiotikum.

Tilsvarende tall for klebsiella-infeksjoner viste at 26,8 prosent bakteriene var resistente mot karbapenem, et såkalt sisteskanse antibiotikum.
Ifølge ECDC er flere resistente bakterier nå endemiske på italienske sykehus, noe som betyr at de mer eller mindre har kolonisert sykehusene permanent.

Blir en koronapasient først smittet av en bakterie på et italiensk sykehus, er det altså svært sannsynlig for at bakterien er resistent og ikke kan behandles.

Sløser med antibiotika

Utbredelsen av resistente bakterier er direkte knyttet til høyt forbruk av antibiotika. I primærmedisinen deler italienerne ut nesten dobbelt så mye antibiotika som vi gjør i Norge.

Enda verre er det i kjøttproduksjonen: Tonnevis av våre viktigste medisiner går rett inn i en svulmende svineproduksjon i landet som produserer 10 millioner svin i året.

Italia produserer 10 millioner svin i året. Her henger skinkene på rekke og rad. Foto: Yara Nardi, Reuters

Senteret for den industrialiserte italienske griseproduksjonen ligger i Lombardia-regionen, som nå også opplever de høyeste dødstallene knyttet til covid-19. Lombardia hadde søndag registrert 3456 dødsfall. Det betyr at Lombardia alene nå har flere dødsfall enn Kina totalt.

Det gjenstår å se om det er klare sammenhenger mellom dødsraten Italia nå opplever, og utbredelsen av resistente bakterier.

Men 70 prosent av E.coli-bakteriene i svineproduksjonen i Lombardia er såkalte ESBL-bakterier, som er resistente mot flere viktige antibiotika. Det er et faktum at slike bakterier også smitter over på mennesker.

Et problem også i Spania

Det er ingen tvil om at koronaviruset er farlig nok i seg selv til at det kan ta livet av folk helt uten påfølgende bakteriell infeksjon. Men har helsevesenet kapasitet og ressurser til å gi god intensivbehandling, vil likevel de langt fleste intensivpasientene overleve.

Verre er det om intensivpasienten i tillegg smittes av en resistent bakterie. Skulle det vise seg at et stort antall pasienter som nå dør av covid-19 i Italia, kunne vært reddet med effektiv antibiotika, er det en helsepolitisk skandale.

Det er her verd å merke seg at også Spania har høy utbredelse av resistens. I likhet med Italia opplever også de mange dødsfall knyttet til korona.

Må kartlegge dødsfallene

Årlig dør 700.000 mennesker av resistente bakterier på verdensbasis. Tallet vil raskt øke om resistente mikrober nå fritt får spre seg under den kaotiske helsesituasjonen i Europa.

Det er derfor helt avgjørende at helsemyndigheter nå kartlegger hvor mange av dødsfallene i Lombardia og resten av Italia som skyldes covid-19, og hvor mange som skyldes sekunder bakteriell infeksjon av resistente mikrober.

Her hjemme skal vi nå være svært takknemlige for at vi har et helsevesen som sparer antibiotika til vi virkelig trenger det, og bønder som knapt bruker antibiotika på dyrene sine. Sannsynligvis vil vår restriktive antibiotikapolitikk nå spare livet til mange koronapasienter.

  1. Les også

    Journalist Francesca Borri ble med en Røde Kors-ambulanse: «Vi observeres med frykt fra vinduene. Hvem er den neste?»

  2. Les også

    «Antibiotikaresistens kan gjøre moderne medisin ubrukelig. Og det vil være vår egen skyld», skriver Ingeborg Senneset

  3. Les også

    Jared Diamond og Nathan Wolfe: «La oss begynne å snakke om det neste sannsynlige viruset allerede nå»

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Italia
  4. Antibiotika
  5. Bakterieresistens

Koronaviruset

  1. NORGE

    En matros med kolera smittet hundrevis av mennesker i Christiania. Hva lærte epidemien oss?

  2. NORGE

    Betalte 60.000 av egen lomme for å slippe ryggsmerter. Kraftig økning hos private sykehus under koronakrisen.

  3. VERDEN

    Han spådde at Stockholm ville oppnå flokkimmunitet i mai. Nå advarer den svenske professoren mot skråsikkerhet.

  4. NORGE

    Direkteblogg om korona

  5. KOMMENTAR

    Julereglene: Nå biter Oslo-folk negler

  6. NORGE

    Nå kommer gode pandeminyheter på rekke og rad