Kronikk

Vi kan forebygge meslinger med frivillig vaksinasjon | Didrik F. Vestrheim og Camilla Stoltenberg

  • Didrik F. Vestrheim
    Avdelingsdirektør, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet
  • Camilla Stoltenberg
    Direktør, Folkehelseinstituttet

96 prosent av toåringer er vaksinert mot meslinger. Blant 16-åringer er 97 prosent vaksinert, og 92 prosent har fått to doser som anbefalt, skriver kronikkforfatterne.

I dag publiseres vaksinasjonsdekningen i Norge for 2018. Oppslutningen om vaksinasjon er høy, og vaksinasjonsdekningen fortsetter å stige.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Lindsey Wasson / X06566

Verdens helseorganisasjon vil stoppe spredning av meslinger i Europa, men utviklingen går feil vei.

I Norge har vi nådd målet. Vi har ingen vedvarende smitte, og kun sporadisk blir noen syke.

Men enkelttilfeller skaper overskrifter. Utbrudd av meslinger minner oss om behovet for beskyttelse og fortjener oppmerksomhet. Situasjonen i Norge kan forandre seg, og utviklingen må følges nøye.

Det siste året har flere fremmet forslag om bruk av tvang for å sikre høy vaksinasjonsdekning.

I Norge har vi oppnådd høy vaksinasjonsdekning gjennom frivillighet. Vi tror dette skyldes åpen, redelig og aktiv informasjon og tillit til helsetjenesten.

Kunnskap basert på erfaringer fra andre land, tyder på at frivillighet virker bedre enn tvang.

Nye tall i dag

I dag publiseres vaksinasjonsdekningen i Norge for 2018.

Tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK viser at 96 prosent av toåringer er vaksinert mot meslinger. Blant 16-åringer er 97 prosent vaksinert, og 92 prosent har fått to doser som anbefalt.

Landsgjennomsnittet har vært stabilt høyt i flere år, men det er forskjeller mellom kommuner og bydeler.

Didrik F. Vestrheim. Foto: NTB scanpix

I bydeler i Oslo varierer dekningen for to doser meslingvaksine hos 16-åringer fra 85 prosent til 96 prosent. Tilsvarende tall for 2016 lå mellom 77 prosent og 94 prosent. Det er en positiv utvikling fra 2016 til 2018.

Vaksineskepsis er en sjelden årsak til manglende vaksinasjon og kan ikke forklare forskjellene mellom bydeler og kommuner.

Dekningen kan være høyere

Det er også viktig å være klar over at vaksinasjonsdekningen viser minimumstall. Den reelle dekningen kan være høyere.

Tekniske utfordringer med rapportering, manglende etterregistrering av vaksiner gitt i andre land og endringer i befolkningen i kommuner og bydeler fører til at ikke alle vaksinasjoner er registrert.

Ved hjelp av vaksinasjonsregisteret SYSVAK kan imidlertid kommunehelsetjenesten følge opp manglende vaksinasjoner hos enkeltpersoner og øke antallet som registreres. Det gjør også at de kan sende påminnelser til dem som mangler vaksinasjoner, og følge dem opp slik at flere blir vaksinert.

Trenger vi obligatorisk vaksinasjon?

Vårt mål er å opprettholde den gode oppslutningen om vaksinasjon og å øke den.

Camilla Stoltenberg. Foto: Marius Tharaldsen

I enkelte land sør og øst i Europa er en del vaksiner obligatoriske, og noen av disse landene har lang tradisjon for dette. Andre land har innført obligatorisk vaksinasjon på grunn av lav og fallende dekning og økende skepsis. Situasjonen i disse landene kan ikke sammenlignes med forholdene i Norge.

Det er ingen holdepunkter for at vaksinasjonsdekningen er høyere i land som har obligatorisk vaksinasjon.

I Norge har vi tradisjon for et frivillig helsetilbud. Tar vi bort frivilligheten ved vaksinasjon, svekkes innbyggernes mulighet til å stille spørsmål og medvirke. Mindre åpenhet kan så tvil om kunnskapsgrunnlaget, svekke tilliten og dermed øke vaksinemotstanden.

Med dagens høye vaksinasjonsdekning har vi derfor lite å vinne på et slikt tiltak, men mye å tape.

Les også

Italia stenger skolene for barn som ikke er vaksinert

Mange er usikre og har spørsmål

Småbarnsforeldre er opptatt av å ta vare på barnas helse. Mange er usikre og har spørsmål om hva som er riktig for barnet. I Norge er det få som er skeptiske til vaksinasjon.

Men diskusjoner om vaksiner får oppmerksomhet i det offentlige rom, sosiale medier og sosiale nettverk. På internett finnes mye nyttig informasjon, men der sirkulerer også myter og usannheter som sår tvil om at vaksinene er trygge.

Selv om det er få vaksinemotstandere, vet vi at foreldre til om lag hvert femte barn stiller spørsmål ved om barnet skal vaksineres. De vil vite om vaksinasjonen kan utsettes, ha mer informasjon om vaksinene og sykdommene, eller er usikre på om vaksinene er trygge.

Ikke alle spørsmålene når frem til helsetjenesten. Likevel velger over ni av ti å vaksinere barna.

Les også

Kronikk av Preben Aavitsland: «Meslinger! Alarm!» Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen?

Må være åpne for spørsmål

Helsemyndighetenes anbefalinger om vaksinasjon er sterke. Sykdommene vi forebygger, er alvorlige og noen ganger dødelige. Vaksinene som brukes, er trygge, og risikoen for bivirkninger er svært lav. Det er viktig at foreldre får sikker informasjon.

For at de usikre skal kunne treffe et valg, må vi være åpne for spørsmål og tilby kunnskapsbasert informasjon.

Folkehelseinstituttet jobber kontinuerlig for å skaffe kunnskap om vaksiner og vaksinasjon og å gjøre kunnskapen lett tilgjengelig for dem som skal få vaksiner og de som skal gi dem.

Helsesykepleiere på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten møter hvert år mer enn 60.000 nybakte foreldre og har nær en halv million møter med barn og unge for å vaksinere. Tilliten som bygges i disse møtene, er avgjørende.

Alle trenger beskyttelse mot meslinger

Før vi begynte å vaksinere mot meslinger fikk nesten alle sykdommen. Etter at vaksinen ble tatt i bruk i 1969 ble utbruddene mindre, helt til viruset sluttet å sirkulere.

Oppslutningen om vaksinasjon er høy, og vaksinasjonsdekningen fortsetter å stige

Alle som har hatt sykdommen eller er vaksinert, er beskyttet. De minste barna er sårbare før de vaksineres, og noen få eldre barn og voksne har sykdommer som gjør at de ikke kan få vaksinen.

Derfor er det avgjørende at befolkningen ellers er beskyttet mot meslinger. Når rundt 95 prosent av befolkningen er beskyttet, vil smitten stoppe opp – da er det ikke mange nok som kan føre smitten videre.

Helsepersonell har et særlig ansvar for å bidra til å stoppe smitten og beskytte de ubeskyttede. Med dagens lovverk kan arbeidsgiver omdisponere ubeskyttet personale dersom det er nødvendig for å ivareta de sårbare pasientene.

I tillegg er det mye å vinne på holdningsarbeid og bedre tilgjengelighet av vaksine for helsepersonell.

Frivillighet gir tillit

Oppslutningen om vaksinasjon er høy, og vaksinasjonsdekningen fortsetter å stige. Vi må fortsette å legge aktivt til rette for vaksinasjon og gi pålitelig informasjon til alle.

For å gi kunnskap og tillit må vi ha rom for spørsmål og usikkerhet.

Situasjonen i Norge bekrefter at frivillighet og åpenhet virker best for å sikre høy vaksinasjonsdekning.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Meslinger
  3. Folkehelseinstituttet
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik vet du om du er immun mot meslinger

  2. NORGE

    Advarer flypassasjerer etter at person ble smittet av meslinger i Europa

  3. NORGE

    To nye tilfeller av meslinger i Norge

  4. OSLOBY

    Helsedirektøren om meslingsmitte: – Uforsvarlig at uvaksinert helsepersonell møter sårbare pasienter

  5. KRONIKK

    «Meslinger! Alarm!» Kan vi ikke bare ta ett skritt tilbake og puste med magen?

  6. NORGE

    Babyer bør vaksineres før ferie i utlandet