Kronikk

Utenriksminister Wang Yi hyller president Xi. Slikt lover ikke godt.

  • Harald Bøckman
    Harald Bøckman
    Tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, Universtitet i Oslo

Koronapandemien har, i følge Wang Yi, åpnet nye muligheter for Kinas diplomati, skriver Harald Bøckman. Foto: CARLOS GARCIA RAWLINS / Reuters / NTB scanpix

Wang Yi er kjent som en av Xi Jinpings nærmeste støttespillere. Torsdag kommer han til Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Torsdag kommer Kinas utenriksminister Wang Yi på offisielt besøk til vårt land.

Foruten Norge skal Wang besøke Nederland, Tyskland, Frankrike og Italia. Det er første gang Kinas utenriksminister besøker Europa etter utbruddet av koronapandemien. Selv om utbruddet har medført at en allerede turbulent utenrikspolitisk situasjon for Kina er blitt mer komplisert, har det også gitt Kina nye muligheter til å posisjonere seg på mange viktige felter internasjonalt.

Men hvorfor Norge, blant alle andre? Den viktigste årsaken er åpenbart Norges nye plass i FNs sikkerhetsråd. I tillegg har kinesiske strateger tydeligvis innsett at norsk politikk trenger å masseres litt ekstra for å dempe det negative inntrykket av Kina som mange års hardkjør mot Norge har skapt.

Tale ved reisens begynnelse

Wang Yi er kjent som en av Xi Jinpings nærmeste støttespillere og har sikkert en tung saksmappe med seg på turen.

For bare en måned siden holdt han en bredt anlagt utenrikspolitisk tale i anledning åpningen av et nytt senter viet studier av Xi Jinpings utenrikspolitiske tenkning. Senterets offisielle navn er «Forskningssenter for Xi Jinpings tenkning om sosialistisk diplomati med kinesiske særtrekk for en ny tidsalder». Betydningen av senteret, og implisitt den statusen Xi Jinping har bygd seg opp gjennom sine år som partileder, ligger i ordet «tenkning», eller sixiang. Den betegnelsen har til nå vært forbeholdt Maos teoretiske utlegninger.

Harald Bøckman Foto: Jørgen Lohne

Legger lista høyt

I talens innledende del legger Wang Yi lista høyt: Ikke bare er Xi en stor strategisk tenker som på korrekt vis har forstått lovene for menneskehetens samfunn, han har også foretatt en omfattende bedømming av tendensene i den internasjonale situasjonen og den historiske posisjonen som Kina befinner seg i. Han har fremlagt en rekke nye ideer, nye forslag og nye initiativer, rike med kinesiske særtrekk, som legemliggjør tidens ånd og som vil føre menneskeheten på fremskrittets vei. Han har også gitt soleklare svar på en rekke nøkkelspørsmål av teoretisk og praktisk karakter, nemlig hva slags verden Kina bør være en pådriver for å bygge, hva slags internasjonale relasjoner som bør etableres, hva slags diplomati Kina trenger.

Slike endeløse rekker av tidvis høystemte og stereotype formuleringer har tiltatt merkbart under Xi. Vi kan kalle det et melbolle-språk, etter de dampkokte kinesiske melbollene mantou - tunge å tygge, og enda tyngre å fordøye.

Kinas president Xi Jinping (til venstre) og utenriksminister Wang Yi. Foto: THOMAS PETER / Reuters /NTB scanpix

Fem punkter for verden

Talen er todelt. Først brettes Xis tenkning om diplomati ut i fem punkter, og deretter følger tre punkter om hvilke muligheter koronapandemien har gitt for kinesisk diplomati – forutsatt at man følger hva Xi sier. Hvert av disse punktene kunne fortjene en egen kronikk.

Det første punktet knytter Xis diplomatiske tenkning til det han selv kaller sosialisme med kinesiske særtrekk for en ny tidsalder. Det sentrale her er, ikke overraskende, at Partiets sentraliserte og enhetlige ledelse og koordinering av utenrikspolitiske anliggender er den grunnleggende politiske garantien for at diplomatisk arbeid vil gå fra seier til seier.

Det andre punktet er at Xis diplomatiske tenkning utgjør det 21. århundrets marxisme på det diplomatiske feltet. Dette punktet er, med skam å melde, det tynneste av de fem. Det eneste som foreslås, er at man må holde fast ved å «ta folket som basis» og å «søke sannhet ut fra fakta». Begge uttrykk har opphav i tradisjonell kinesisk politisk filosofi.

«Visdom og gode hensikter»

Wangs tredje punkt forsøker å vise hvordan Xis tenkning om diplomati både viderefører den fremragende tradisjonelle kinesiske kulturen, men også er nyskapende. Her får vi et nytt utvalg av honnørbegreper fra klassisk kinesisk politisk filosofi. Det sentrale budskapet er at kinesisk diplomati er breddfullt av visdom og gode hensikter.

Det fjerde punktet tar opp hvordan Xis tenkning om diplomati viderefører og videreutvikler de teoriene om diplomatisk virksomhet som ble anvendt i tidligere faser av Folkerepublikkens historie. Her starter man selvsagt med de tradisjonelle fem punktene om fredelig sameksistens og ikke-innblanding som daværende statsminister Zhou Enlai presenterte på møtet av alliansefrie land i Bandung i Indonesia i 1955, men det er mye av kinesisk praksis opp gjennom årene som man «glemmer».

I femte og siste punkt hevdes det at Xi Jinping har overskredet tradisjonelle teorier om internasjonale relasjoner ved å utvikle det nyttige og forkaste det ubrukelige. Et av Xis faste og etter hvert ganske forslitte slagord er at det må etableres et menneskehetens skjebnefellesskap, som vil resultere i en åpen, inkluderende, ren og vakker verden med en varig fred, allmenn sikkerhet og felles velstand.

Les også

Pandemien har svekket de fleste. Ett land bruker krisen for å sikre større verdensmakt.

Koronaepidemiens muligheter

Koronapandemien har, ifølge Wang, åpnet nye muligheter for Kinas diplomati. Men det er også svært usikre tilstander internasjonalt. Derfor trenger man Xi Jinpings diplomatiske tenkning som kompass, så man forblir fokusert under turbulente forhold, griper de mulighetene som gir seg, og på den måten skaper nye vilkår for et stormaktsdiplomati med kinesiske særtrekk.

Om det krever sitt å følge med i så mange snirklete og gjentagende utlegninger, er det likevel klar tale. Men det som Wang Yi tier om, er at den nye internasjonale situasjonen har intensivert kinesisk virksomhet på det særegne, men viktige feltet som kaller enhetsfronts-politikk. Innad i Kina har det gått ut på å knytte politiske og sosiale krefter inn under Kommunistpartiets innflytelse eller ledelse. Den samme strategien blir nå mer og mer anvendt internasjonalt, noe som har skapt sterke reaksjoner i f.eks. Australia og New Zealand.

Wang Yi skal møte Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide torsdag. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

På den andre siden har det de siste årene jevnlig kommet rapporter om at kinesiske diplomater blander seg direkte inn i andre lands indre anliggender. Mange diplomater ser ut til å ha blitt inspirert av de kinesiske Rambo-lignende filmene om ulvekrigerne. Den hardtslående kinesiske ambassadøren i Sverige er åpenbart en av disse.

Vil posisjonere seg i Norge

I Norge har vi eksempler på milde varianter av å bruke koronapandemien til å posisjonere Kina til å knytte nye eller utnytte etablerte forbindelser. Et godt eksempel er et brev som fylkesrådslederen i Nordland mottok fra partisekretæren for Kommunistpartiet i Zhejiang-provinsen i slutten av mars. Brevet er fullt av velkjente standardformuleringer og ender med en invitasjon til erfaringsutveksling og samarbeid (NRK 9. april). Et annet sentralisert tiltak for å nå ut til trengende verden over har vært å sende gaver i form av medisiner og masker, som de kinesiske samarbeidspartnerne har utstyrt Konfutse-instituttet i Bergen med.

Utenriksminister Wang Yi har fremstått som en av Xis fremste drabanter og har karakterisert hans mange utenrikspolitiske utspill som «en stor strategs visjon og klokskap». Slikt lover ikke godt, hverken for kinesisk utenrikspolitikk eller innenrikspolitikk.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Forholdet mellom supermaktene har ikke vært verre på over 40 år. Nå presses land til å ta et valg de ikke vil ta.

Les mer om

  1. Norges forhold til Kina
  2. Xi Jinping
  3. Kina

Relevante artikler

  1. NORGE

    Kinas utenriksminister til Aftenposten: Vil reagere kraftig hvis Hongkong-aktivister får fredsprisen

  2. KOMMENTAR

    Ta-opp-diplomatiet

  3. VERDEN

    Foreløpig er han fri. Nå frykter 23-åringen at han skal sendes til et «svart fengsel».

  4. NYHETSANALYSE

    Det siste halvåret har vært elendig for Kinas image. Nå prøver denne mannen å rette det opp.

  5. VERDEN

    USA langer ut mot «Kinas nye tyranni». Kinas ledere har sine grunner til å oppføre seg som de gjør.

  6. KOMMENTAR

    Han tok med barnebarnet for å undertegne Parisavtalen. Nå er han tilbake.