Kronikk

Folkebibliotek for en ny tid | Merete Lie

  • Merete Lie
    Avdelingsdirektør, Deichman

Første utlånsdag på Deichman hovedbibliotek, 1933. Foto: Faksimile, Deichmanbladet 9/1933

Folkets dom over det nye hovedbiblioteket må arbeides frem av oss som jobber her, av de mange funksjonene vi skal fylle og av dem som vil besøke oss.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Deichman er i ferd med å forlate det gamle biblioteket på Hammersborg. Vi forlater et ærverdig hus som har betydd mye for mange mennesker. Det blir vemodig når vi ettermiddagen 30. desember stenger dørene for siste gang etter å ha drevet biblioteket her i 86 år.

Hovedbiblioteket til Deichman har fått en plass i hjertet hos mange i Oslo. Samtidig reiser et nytt og monumentalt hovedbibliotek seg i Bjørvika, etter en lang planleggings- og byggeprosess med friske diskusjoner om planlegging og arkitektonisk utforming. Flyttingen er også et kraftfullt uttrykk for den endringen folkebiblioteket står midt i med krav til nye funksjoner og tjenester. Og det er noen interessante sammenfall mellom etableringene av det nye biblioteket og det velbrukte bygget vi nå stenger dørene til.

Merete Lie er avdelingsdirektør ved Deichman.

Praktbygg i trange tider

Starten på dagens hovedbibliotek var like lang og kronglete som tilblivelsen av Deichman Bjørvika. Første beslutning om en egen bygning til Deichman ble truffet i 1878. Men først tiår senere var diskusjonene kommet så langt at plassering av tomten til et nytt bibliotek var konkretisert. For i tillegg til nytt hovedbibliotek for Deichman, var det flere store monumentalbygg under planlegging i mellomkrigsårene, og det relativt fattige Oslo diskuterte plasseringen av både et nytt rådhus og det som skulle bli til kunstneren Gustav Vigelands atelier og bolig og etter hans død et museum.

Et forslag om bibliotek på Hammersborg ble applaudert, og i 1922 ble vedtak om bygging fattet. Arkitekt Nils Reiersens vinnerforslag «Ved monumentparken» skulle oppføres, et gedigent bygg i stein, rikt utstyrt med søyler og trapper og med enorme magasiner for oppbevaring av boksamlingene.

Fra barneavdelingen hadde man statistikk fra 1933, hver time om ettermiddagen: «Fra kl. 5 har vi følgende notater: 36 barn. 6 ser på akvariet. 3 gutter leser tidsskrifter. 2 beskjeftiger sig med speiderbordet. 5 går rundt og leter i hyllene. 2 gutter studerer kartet. 2 piker ser på globusen. 1 gutt kjeder sig, tygger på Deichmanbladet og forsøker å få de andre til å le. Resten leser opptatt». Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Deichmans hovedbygg sto ferdig i 1932, årevis etter forventet ferdigstillelse, skriver Merete Lie. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

«En tarvelig filmkulisse»

Da hovedbygget sto ferdig i 1932, årevis etter forventet ferdigstillelse, var det etter mange forsinkelser, én storstreik og flere byggestopp grunnet en svært vanskelig økonomi. I 1932 manglet penger til å bygge ferdig sidefløyen og til å sette inn vinduer. Vinduene kom på plass til åpningen i august 1933, mens sidefløyen aldri er bygget ferdig.

Mottagelsen av det nye biblioteket var blandet. Avisen Tidens Tegn hevdet biblioteket så ut som en tarvelig filmkulisse og et amerikansk milliardærpalass. Ord som boktempel og bokpalass gikk igjen i all presseomtale, enten den var positiv eller negativ – den var oftest det siste. Dagbladet skrev nedsettende om det «Deichmanske trappehus». Også de ansatte var delt i synet på det nye biblioteket. « ... beliggenheten var mindre sentral enn tidligere, og de enorme mengder trapper bød unektelig på problemer», skriver Nils Johan Ringdal i en bok om bibliotekets historie.

Les også

Bibliotekarene fant bøker verdt over 100.000 kroner under oppryddingen

I dag ser ingen en tarvelig filmkulisse på Hammersborg, men en ærverdig kulturinstitusjon med vakre saler og rom som har spilt en viktig rolle i manges liv, skriver kronikkforfatteren Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Tiden leger alle sår

I dag ser ingen en tarvelig filmkulisse på Hammersborg, men en ærverdig kulturinstitusjon med vakre saler og rom som har spilt en viktig rolle i manges liv. Den sentrale plasseringen biblioteket har fått i folks bevissthet siden 1933, er i all hovedsak kommet gjennom god betjening, rike boksamlinger og mange fornøyde brukere.

Antall studenter i Oslo var i 30-årene stort. Det var kamp om plassene på lesesalen med stor etterspørsel etter bibliotekets omfattende samlinger av referanse- og oppslagsverker. En teknisk avdeling med naturvitenskap og mer praktiske fag ble etablert og en liten musikkavdeling med utlån av noter ble satt opp. En svært aktiv barneavdeling ble lagt til bibliotekets første etasje, og her jobbet iherdige bibliotekarer både med lånerne og i samarbeid med folkeskolene med klassesett for utlån. En avdeling som integrerte den gamle fagavdelingen og avdelingen for populær lesning, ble lagt til hovedsalen.

Det nye hovedbiblioteket skal fylle andre behov enn det gamle, skriver Merete Lie. Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Lang dags ferd mot magasinene

Nær 80 prosent av boksamlingene ble liggende ute av syne for publikum og med lang vei å gå for de ansatte. En egen variant av sangen «Vi gikk og gikk» ble sunget allerede på innvielsesfesten, og er i dag like aktuell. Flere funksjoner har etter hvert blitt lagt til i det gamle biblioteket, men i all hovedsak er publikumsarealene slik de var da biblioteket sto ferdig i 1933.

I tillegg til hovedbygget har Deichman 22 lokalbibliotek i Oslo, der det lille biblioteket på Tøyen har nær like mange besøkende som på Hammersborg. Deichmans mer enn tre millioner besøkende i året, er i stor grad et resultat av en vellykket satsing på lokalbibliotekene våre.

Les også

Det nye biblioteket i Bjørvika nærmer seg åpning

Historien gjentar seg

Deichman Bjørvika har også hatt en vanskelig opprinnelse, og en lang og kostbar prosess ligger bak oss. I 2001 vedtok byrådet å bygge et nytt hovedbibliotek og legge det til Vestbanen. Etter mye om og men, byttet Deichman og Nasjonalmuseet tomter i 2009. Byggingen ble vedtatt i 2013. Så fulgte budsjettsprekk og forsinkelser. I 2015 ble byggeprosjektet vurdert stanset fordi det ble dyrere enn antatt.

Før vi åpner det nye hovedbiblioteket, er diskusjonen om selve bygget godt i gang. Kunstkritiker Arve Rød synes det nye hovedbiblioteket ser litt billig ut, i Dagbladet 1. september. «Det er blitt så grått og dystert, og det gir grunn til å bli lei seg», mener arkitekt Didrik Hvoslef-Eide. Kanskje er det en oppmuntring at den blandede mottagelsen harmonerer godt med historien.

Vi tror det vil gå fint denne gangen også. Folkets dom over det nye hovedbiblioteket må arbeides frem av oss som jobber her, av de mange funksjonene vi skal fylle og av dem som vil besøke oss.

«Det er blitt så grått og dystert, og det gir grunn til å bli lei seg», mener arkitekt Didrik Hvoslef-Eide om det nye hovedbiblioteket, skriver kronikkforfatteren. Foto: Jo Straube

Nye behov i en ny tid

Det nye hovedbiblioteket skal fylle andre behov enn det gamle. Det vil romme helt nye funksjoner; verksteder med symaskiner, 3D-printere og laserkuttere, lydstudio, en musikkscene for små konserter, en avdeling der man kan spille instrumenter, gode kinosaler og scener, en lesehule og gode rom for barn, lesesal og stillerom, kaffe og mat, aviser og tidsskrifter, utstillinger og kunstverk. Og med rikelig plass de til de store samlingene som ikke lengre vil stå i lukkede magasiner, men lett tilgjengelig for publikum i huset seks etasjer.

Å gi det nye hovedbiblioteket en like sentral plass i folks bevissthet som det gamle krever arbeid og innsats fra oss ansatte. Dette tar vi fatt på med et utgangspunkt som alt i alt er langt bedre enn det vi hadde på det gamle hovedbiblioteket.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bibliotek
  2. Oslo
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Norges lengste bibliotek-kø da Deichman Hovedbibliotek inviterte til utflyttingsfest

  2. OSLO
    Publisert:

    1000 barn skal bære 7000 bøker ned til nye Deichman

  3. OSLO
    Publisert:

    Se bildene fra innsiden av nye Deicman

  4. KULTUR
    Publisert:

    Her bærer 1000 barn 6000 bøker til Oslos nye bibliotek

  5. OSLO
    Publisert:

    Antatt markedsverdi: 58,6 mill. Nåværende bud: Over 200 millioner. Budrunden pågår fortsatt.

  6. KULTUR
    Publisert:

    I dag stenger gamle Deichman, fant sjeldne bøker under oppryddingen