Kronikk

Medienes eggløsning | Hilde Kristin Dahlstrøm

  • Hilde Kristin Dahlstrøm
    Førstelektor i journalistikk, NLA Høgskolen

Nyhetsartiklene handler i all hovedsak om den politiske debatten om hvorvidt eggdonasjon skal tillates i Norge, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Høyres årsmøte i 2018 der bioteknologi og eggdonasjon var viktige temaer. Lise Åserud / NTB scanpix

Eggdonasjon kan snart bli tillatt i Norge. De som ønsker lovendring, har fått god drahjelp både av nyhetsmediene og Frp-exiten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mediedekningen av eggdonasjon preges av håp, teknologiske fremskritt og subjektive beslutninger.

Slik bidrar mediene til forestillingen om fremtidens grenseløse muligheter og blir en aktør som er med på å skape press om å endre en streng, norsk bioteknologilov.

Lovendring

Hvert år reiser flere hundre norske kvinner utenlands for eggdonasjon, ifølge gynekolog Øyvind Nytun på St. Olavs hospital (Aftenposten, 3. januar 2017).

I mai 2018 ba et stortingsflertall regjeringen om å komme med et lovforslag som tillater eggdonasjon i Norge, men da KrF ble en del av regjeringen (januar 2019), sørget partiet i forhandlingsprosessen for at det ikke lenger var flertall for eggdonasjon.

Frps exit fra Solberg-regjeringen vil etter all sannsynlighet bety at lovendringen snart vil komme.

Les også

Nå blir egg en het potet! | Joacim Lund

Positiv holdning til eggdonasjon

Mediene er en viktig kilde til informasjon, kunnskap og meninger, særlig i temaer som vi i utgangspunktet kanskje ikke vet så mye om. Hva og hvordan mediene formidler nyhetene påvirker vår forståelse av virkeligheten og kan påvirke våre meninger.

På tross av at VG og Aftenposten på lederplass er helt uenige om hvorvidt eggdonasjon bør tillates, viser den generelle mediedekningen en positiv holdning til eggdonasjon.

Den positive holdningen kommer til uttrykk blant annet gjennom journalistenes valg av historier, vinkling, beskrivelser, kilder, bilder og presentasjon.

Handler om den politiske debatten

En gjennomgang jeg har gjort, viser at det var 119 artikler om eggdonasjon i Aftenposten og VG i perioden 1. oktober 2016 til 15. mai 2018. Bare de kristne dagsavisene Vårt Land og Dagen hadde en større dekning av temaet.

Aftenposten hadde 87 saker om eggdonasjon. Det er nesten tre ganger så mange som VG. 60 prosent av medietekstene var nyhetssaker. De resterende 40 prosentene var kommentarstoff som besto av innsendte meninger, redaksjonelle kommentarer og ledere.

Nyhetsartiklene handler i all hovedsak om den politiske debatten om hvorvidt eggdonasjon skal tillates i Norge. 93 av totalt 148 kilder i nyhetsartiklene i den nevnte studien er politikere, og det er flest Høyre-politikere. Politikerne representerer både ja- og neisiden.

Les også

En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt

I tillegg til politikerne er eksperter og foreldre vanlige kilder. Det er flest «ekspertkilder» og intervjuer med leger som jobber med assistert befruktning, i Aftenposten. Hovedvekten av disse uttaler seg positivt til eggdonasjon.

Mange av ekspertene fremstår som foreldrenes hjelpere og talspersoner. Mødre/fedre og berørte forteller sine historier om selvopplevde erfaringer knyttet til eggdonasjon.

Grunntonen i disse sakene er lykke, håp og optimisme koblet med frustrasjon over strengt regelverk i Norge.

Flere av kildene er aktivt engasjert for en lovendring i Norge. Argumentene formidles ofte implisitt gjennom egen historie og en subjektiv følelse av at valget de tok var riktig.

Kommentarer forsterker

Aftenpostens ledere og redaksjonelle kommentarer om eggdonasjon forsterker den generelle, positive holdningen i mediedekningen.

De argumenter for likestilling og sosialt foreldreskap. «Dette er sterkt ønskede barn. Kjernen i foreldreskapet er kjærlighet, omsorg, oppfølging og det uforbeholdne i barn-foreldre-relasjonen, ikke DNA» (Aftenposten, 11. januar 2017).

De etterlyser også politisk mot fra regjeringen. Dermed kobles en positiv egenskap som mot til det å tillate eggdonasjon. Endring og utvikling løftes frem som et nødvendig gode.

VGs ledere og redaksjonelle kommentarer, på den andre siden, justerer ned det positive helhetsinntrykket i mediedekningen. De vektlegger først og fremst hensynet til barnets beste, som de mener er det genetiske foreldreskapet, og barnas rett til å kjenne sitt opphav. «Hensynet til barns beste må være kjernen i debatten. For dette må handle om barns behov, ikke voksnes ønsker» (VG, 19. juni 2017).

Engasjement blant unge

I det innsendte kommentarstoffet er litt over halvparten positive til eggdonasjon.

Aftenposten har tilsammen 25 leserinnlegg på trykk om temaet. En fjerdedel av disse er skrevet av ungdommer som er positive til eggdonasjon. Det er nærliggende å se det store engasjementet blant unge lesere i sammenheng med at 14 av Aftenpostens nyhetssaker om temaet er skrevet med ungdom som målgruppe.

I en serie intervjuer med alle ungdomspartilederne er spørsmålet om å tillate eggdonasjon ett av ti spørsmål som blir stilt. De unge som skriver leserinnlegg og kommentarer, er ofte positive til både eggdonasjon og surrogati og argumenterer med at genmateriale må likestilles, og at forbud mot eggdonasjon er gammeldags. Flere av ungdommene trekker også frem at det sosiale foreldreskapet er viktigere enn det biologiske.

Nytt syn på unnfangelse

På samme måte som Lennart Nilssons bilder fra 1965 av fosteret i magen bidro til å endre synet på barnet, bidrar informasjon og bilder av de minste cellene nå til et nytt syn på unnfangelse, ifølge forskerne Spilker, Lie og Ravn (2011).

Lennart Nilssons bilder av fosteret i magen vises her på en utstilling i 2015. MATTEO BAZZI / TT NYHETSBYRÅN

De peker på at det ikke lenger er barnet som er i fokus, men egg- og sædcellene.

I boken Vi lager barn peker historiker Eivor Oftestad på hvordan synet på barnet har endret seg fra å være en skjebne til noe vi har råd til å produsere for vår egen lykke og selvrealisering.

Aktører som påvirker

Aftenpostens mediedekning omfavner langt på vei en ny forståelse av unnfangelse, foreldreskap og de grenseløse mulighetene.

Istedenfor å utforske hvilke konsekvenser slike endringer får for samfunnet, preges mediedekningen av å være en arena for en diskursiv kamp mellom ny og gammel tid, det gammeldagse og det moderne.

Mediene bidrar også selv som aktører som påvirker arenaen, gjennom hva som blir en sak, måten nyhetene fortelles på og egne meninger. Påvirkningen skjer flere veier, for kildene bidrar også med sine argumenter og historier.

På tross av at mediedekningen hovedsakelig har fokus på den politiske debatten om å tillate eggdonasjon eller ikke, bidrar mediene til å flytte fokus bort fra den prinsipielle debatten om rett og galt til hvilke tekniske muligheter som finnes – og den subjektive opplevelsen av hva som føles rett i vår tid.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Eggdonasjon
  2. Bioteknologi
  3. Medier
  4. Journalistikk

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Bioteknologirådet snur – vil ha eggbank og tillate assistert befruktning for enslige

  2. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  3. NORGE

    En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt

  4. DEBATT

    Folket og fagmiljøet ønsker eggdonasjon

  5. FAMILIE OG OPPVEKST

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  6. DEBATT

    Det vil sannsynligvis bli behov for langt flere sæddonorer enn vi har i dag