Kronikk

EOS-utvalgets kontroll med PST svekkes | Eldbjørg Løwer

  • Eldbjørg Løwer
    Eldbjørg Løwer
    Leder i EOS-utvalget

Justisminister Per-Willy Amundsen har fremmet et lovforslag som berører EOS-utvalgets innsynsrett overfor de hemmelige tjenester. Utvalgsleder Eldbjørg Løwer mener forslaget er urovekkende. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Den demokratiske kontrollen med PST står og faller med innsynsretten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kildeføring er én blant flere metoder PST kan benytte for å hente inn opplysninger. Metoden innebærer at PST innhenter opplysninger gjennom personer med særlig tilgang til et miljø.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at EOS-utvalget ikke skal kunne kreve innsyn i «identiteten til menneskelige kilder» i PST. Slikt innsyn har EOS-utvalget aldri krevet, heller ikke ønsket.

Til nå har utvalget etter loven hatt fullt innsyn i PSTs metodebruk, men under instruks fra Stortinget om å «såvidt mulig iaktta hensynet til kildevern». I en særskilt melding til Stortinget i 2014 (den såkalte Høibø-saken) uttalte EOS-utvalget at det er behov for kontroll av kildearbeidet.

Utvalget har bedt PST om å legge til rette for kontroll av metoden, uten at det er blitt fulgt opp av PST.

Urovekkende forslag

Departementets forslag gjenspeiler PSTs generelle bekymring for at kildens identitet kan bli kjent hvis utvalget gis innsyn i kildematerialet.

EOS-utvalget har imidlertid gjentatte ganger presisert at det ikke er knyttet et kontrollbehov til kildenes identitet.

Utvalget har derfor bedt PST om å endre sitt system, slik at kildenes identitet ikke eksponeres når utvalget utfører kontrollen, samtidig som utvalget kan se og kontrollere øvrige opplysninger. Det er viktig å presisere at EOS-utvalget er underlagt absolutt lovbestemt taushetsplikt.

Forslaget er langt mer urovekkende enn den foreslåtte lovteksten kan gi inntrykk av.

Øyensynlig kan det meste av kildematerialet i prinsippet lede EOS-utvalget til kildenes identitet, og dermed unntas fra EOS-utvalgets kontroll.

Begrepet «identitet» legges på strekk, og gjøres så vidt at innsynsbegrensningen i verste fall vil omfatte kildematerialet i sin helhet.

Forslaget er langt mer urovekkende enn den foreslåtte lovteksten kan gi inntrykk av.

PSTs argumentasjon overfor utvalget og tjenestens innspill nå til Justis- og beredskapsdepartementet, øker etter EOS-utvalgets syn sannsynligheten for et slikt utfall. Utvalget mener «identitet» må forstås langt snevrere, som navn og fødselsnummer, for at det skal være mulig å føre en reell demokratisk kontroll med denne metoden.

Bryter med innsynsretten

Prinsipielt bryter forslaget med den tilnærmet ubetingede innsynsretten i PST som har vært en bærebjelke i EOS-utvalgets 21-årige kontrollvirksomhet.

PST uttaler i sakens anledning at det er «grunnleggende viktig for PST at samfunnet har tillit til vårt arbeid og at tjenesten er gjenstand for en grundig demokratisk kontroll».

Ethvert innhugg i EOS-utvalgets innsynsrett i PST vil kunne reise spørsmål om ikke uretten legges i den skuffen EOS-utvalget ikke kan åpne.

EOS-utvalgets kontroll av PST står og faller med innsynsretten.

Innsynsretten er ikke bare en forutsetning for den faktiske gjennomføringen av kontrollen, men også for borgernes tillit til EOS-utvalgets kontroll.

Ethvert innhugg i EOS-utvalgets innsynsrett i PST vil kunne reise spørsmål om ikke uretten legges i den skuffen EOS-utvalget ikke kan åpne, i tillegg til skuffens størrelse. Et videre spørsmål er om begrensninger i innsynet på ett område, kan bane vei for forslag om innsnevringer på flere områder.

Skal forebygge urett mot borgere

EOS-utvalgets hovedformål er å «klarlegge om og forebygge at det øves urett» mot borgere i Norge. Det er PST – og bare PST – som har adgang til å overvåke borgere i Norge før noe straffbart er skjedd.

Ut fra EOS-utvalgets mandat er det største kontrollbehovet knyttet til PSTs virksomhet. EOS-utvalget mener den løsningen som er tatt i bruk i Etterretningstjenesten for utvalgets tilgang til kildemateriale, viser at det er fullt mulig å anonymisere identitetsavslørende opplysninger samtidig som utvalget kan gjennomføre en reell kontroll.

EOS-utvalgets kontroll av PST står og faller med innsynsretten.

PSTs utøvelse av kildeføring som metode innebærer en risiko for at enkeltpersoners rettigheter kan krenkes, på samme måte som tjenestens øvrige metodebruk.

Det kan også argumenteres for at PSTs bruk av mennesker som middel for å nå et politiformål, forsterker behovet for kontroll av hensyn til kilden selv og dennes nærstående.

Statsråd Amundsen uttrykte fra Stortingets talerstol 13. mars 2017 at behovet for innhenting av informasjon fra menneskelige kilder øker i takt med den teknologiske utviklingen.

Til dette vil utvalget påpeke at den demokratiske kontrollen må henge med – og ikke begrenses, slik departementet i realiteten foreslår.

Bør få lete overalt

Borgerne må tåle at EOS-tjenestene unntar informasjon fra innsyn for å kunne løse sitt samfunnsoppdrag. For å bøte på dette, må EOS-tjenestene tåle at EOS-utvalget har innsyn på vegne av borgerne.

Utvalgets arbeid bidrar til at Stortinget kan kontrollere regjeringen også på et område der nasjonalforsamlingen vanskelig kan få tilstrekkelig innsikt på egenhånd. EOS-utvalget er ingen garantist for at EOS-tjenestene ikke begår feil eller at alle feil oppdages.

Det EOS-utvalget kan garantere er at det kan lete nær sagt overalt. Det bør det kunne fortsette med.

Her kan du lese mer om EOS-utvalget:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. PST
  2. Justis- og beredskapsdepartementet