Kronikk

Hvitvasking av engler

  • Alexandra Irene Larsen

Det er altså ikke Märthas tro som er problemet; det er heller at hun driver en engleskole, en utdanning i englekontakt, og ikke minst prinsessetittelen som brukes for å selge produktet, skriver Alexandra Irene Larsen. Her Märtha Louise og Elisabeth Nordeng HANDOUT

Hvorfor denne iveren etter å hvitvaske ethvert religiøst fenomen som ufarlig, naturlig og godt?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alexandra Irene Larsen, stipendiat i religionshistorie, Universitetet i Agder.

Märthas engletro har møtt en del motstand i Norge, også fra teologer. Men religionsforskerne har ikke deltatt i kritikken. Tvert imot. Den ene religionsviteren etter den andre står frem med et forsvar for Märtha. Anne Kalvig i Dagbladet 21. februar, og også Siv Ellen Kraft gjentatte ganger. Men det tynneste argumentet jeg har sett kom fra professor Dag Øystein Endsjø i Aftenposten 21. februar. Han skriver at Märthas selvsikkerhet og "indre og ytre skjønnhet", forvandlet som hun er fra en "keitete og usikker skikkelse", er et bevis på at engletroen virker.Jeg skjønner at det er godt ment, men verden har da nok av fornøyde, selvsikre personer med utstråling som er nazister, diktatorer eller kriminelle. Mener Endsjø at det de driver med også må ha noe for seg? Han bruker fyndord om englebevegelsen som "ikke-fordømmende", "fri" og noe som "faktisk synes å kunne forbedre ens tilværelse". Finnes det noe empiri bortsett fra egenrapportering fra troende om at "det går bra" for Endsjøs påstand om at engletroen faktisk synes å forbedre ens tilværelse?

Misforstått toleranse

Kritikk av religion blir i mange tilfeller sett på som negativt blant religionsforskere, det er ikke-nøytralt. Kritikeren er ute etter å sverte. Kraft har uttalt at det er "politisk korrekt å latterliggjøre nyreligiøsitet". Men en positiv vurdering av religion, en ukritisk apologi for religiøse fenomen er vel så subjektivt og dømmende. Det kan synes som religionsforskningen også har vært preget av norsk idealisme, en form for misforstått toleranse for "de andre" med et ideal om å "forstå" mer enn å analysere og forklare. Forskere skal således ikke opphøye seg til dommere over religion og kultur som vi ikke selv tilhører.

Men selvsagt, det er fremdeles noen områder som er akseptabelt å kritisere også for religionsforskere, som urettferdig behandling av homofile og (norske) kvinner. Begge temaer opptar Endsjø og Kalvig i stor grad. Hvorfor bør man kunne kritisere arge homofilimotstandere når det bare er deres dype, ofte religiøse, overbevisning at homofili er galt og syndig? Har ikke de like rett, og er de ikke like ufarlige som Märtha i sin tro?

Kvinnefenomen

Religionsviterne mener at motstanden mot engler har med motstand mot "folkelig" religion å gjøre. Det er en svak antagelse. Dessuten er det interessant at kritikken i mediene blåses slik opp av forskere, mens den faglige kritikken nærmest har vært fraværende. Nyreligiøsiteten er ikke "folkelig" i betydningen utbredt. Det er fortsatt en liten gruppe som er like opptatt av sin tro som Märtha i Norge. Kalvig påstår at engleskolen tar i bruk innsikter fra moderne psykologi. Det er heller tvilsomt. Og kjønnsaspektet er klart: Nyreligiøsiteten og engletroen er et kvinnefenomen. Hvorfor er det slik? Kunne det vært et tema å forske på? Og vet vi nok om de konsekvenser denne type tro har for de troende?

Jeg kan tenke meg flere uheldige aspekter ved troen:

  • Den er i stor grad verdensfornektende.
  • Den evner dårlig å skille rett fra galt fordi alt har mening (det onde er en konstruksjon).
  • At du selv har skyld i alt som skjer deg i livet — godt og vondt, sykdom som rikdom - kan skape skyldfølelse og angst.
  • Utbredt bruk av dyre, kvasivitenskapelige produkter og tjenester som forsøkes fremstilt som vitenskapelig (innen psykologi, mindfulness, alternativ medisin, spådomstjenester og andre ofte kostbare produkter). Skulle det vært forsket på om troen kan forsterke allerede tilstedeværende sinnslidelser og depresjon?

Store penger

At det ligger store penger i nyreligiøsiteten får vi heller ikke lov å kritisere, sier religionsviterne, for all religion involverer penger. Dette er søkt. Et kritisk blikk bør rettes mot alle de dyre tjenestene som skal hjelpe selvutvikling og sykdom.

Det paradoksale med engletroen er at det, som i nyreligiøsiteten generelt, påstås at sannheten er inni deg. Men likevel gis en særdeles detaljert lære gjennom kurs og bøker, og de fleste søkende ender opp med å tro på det samme som sin gruppe og læremester. Mesteren som har opplevd "sannheten" kan hjelpe deg på veien. Lederen får enda mer makt enn vanlig er i tradisjonell religion på denne måten.

Det er altså ikke Märthas tro som er problemet; det er heller at hun driver en engleskole, en utdanning i englekontakt, og ikke minst prinsessetittelen som brukes for å selge produktet.

Skjult innsikt

Märtha og Elisabeth Nordeng bør derfor ikke bare vurderes som hvilke som helst troende - de fremstiller seg selv som religiøse ledere som har funnet den hele og fulle sannhet. "Alle har en skytsengel" konstaterer de, som om de sitter på en innsikt som er skjult for oss andre. Det er de som har opplevd miraklene og kan vise til direktesitat fra engler i boken sin. Det finnes ikke tvil i Märthas trosverden, og akkurat det tiltrekker som oftest en skare av mer tvilende og usikre personer på jakt etter sannheten om seg selv og livet.

Legitimering

Det er ikke bare engleskolen som får religionsforskernes støtte, også islamister får drahjelp fra disse. Bjørn Olav Utvik, Lena Larsen, Knut S. Vikør og Oddbjørn Leirvik har i mange sammenhenger forsøkt å "ufarliggjøre" islamismen og fremstille Brorskapet som "moderate". I boken Religiøse ledere. Makt og avmakt i norske trossamfunn navngir redaktøren Cora Alexa Døving blant annet leder for Islam Net Fahad Qureshi, og beskriver ham i positive ordelag som "reformorientert". En slik legitimering av ekstremistiske holdninger går langt utover religionsforskningens domene.

Tro og religiøse ledere synes å skulle være fredet for kritikk fra utenforstående og mediene, får man inntrykk av i innledningen av boken, og det er interessant. Så er spørsmålet: hvorfor denne iveren etter å hvitvaske ethvert religiøst fenomen som ufarlig, naturlig og godt? For mye av denne type ukritisk apologetisk argumentasjon kan være med på å undergrave fagets troverdighet, og det er beklagelig. Selvsagt skal vi forskere møte religion med faglig alvor, men det har aldri vært ensbetydende med å overse de mer ubehagelige sidene.

  1. Les også

    Lattemetafysikk

  2. Les også

    Fjær – og engler som virker

  3. Les også

    Analyserer gjerne Märthas englefjær

  4. Les også

    - Problemet er ikke at hun tror på engler, men at hun tror på feil måte

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Englevingene vokste frem på 300-tallet, og først 200 år senere kom glorien

  2. KRONIKK

    Psykolog advarer: Skamløshet og ondskap er en giftig kombinasjon

  3. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  4. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  5. KRONIKK

    Menneskers ondskap har særtrekk vi ikke finner hos dyrene

  6. KRONIKK

    Tidsvitnene fra andre verdenskrig blir færre. Derfor deler jeg fra min dagbok fra da jeg var 11 år.