Russland med front mot Norge | Kjell Dragnes
Aftenpostens tidligere utenriksredaktør mener at Arne Treholt og Glenn Diesen ukritisk sprer russisk propaganda.
En tidligere leverandør av tax free-varer på Moskvas flyplasser hadde som slagord: «Moskva – det er en annen verden». (Moscow- it’s another world).
I denne verdenen oppholder seg to nordmenn, Arne Treholt og Glenn Diesen, den første tidligere diplomat og spiondømt for virksomhet for Sovjetunionen, den andre professor ved det som kalles Higher School of Economics.
Deres felles kronikk lørdag 4. januar bærer sterkt preg av denne «annen verden».
Selv om de pliktskyldigst skriver: «Vi skal ikke ukritisk akseptere russiske synspunkter», er det nettopp det de gjør. Og det med svært så spesielle argumenter, som hentet rett ut av propagandakanalen Russia Today eller en håndbok for web-brigadene eller russiske påvirkningsagenter i trollfabrikker – uskyldig nok kalt «Internet Research Agency».
Hovedfienden i vest
Påstandene om flere forhold kommer på rekke og rad. Noen er for så vidt godt kjent fra før, for Russland under president Vladimir Putin har aldri lagt skjult på at Vesten, spesielt USA, er «hovedfienden». Det står svart på hvitt i landets strategiske og militære doktriner, altså offisielle dokumenter. Blant disse fiendene befinner også Norge seg, som vestlig land og som medlem av Nato siden 1949.
På en rekke områder under den kalde krigen, da vår nabo het Sovjetunionen, og senere, var det likevel mulig å finne frem til levemåter og avtaler som var til gunst for begge parter, trass i ulik størrelse, geopolitisk betydning og forskjellige ideologiske samfunnssyn.
Selvpålagt
Våre selvpålagte politisk-militære restriksjoner, ingen atomvåpen i Norge i fredstid og ingen permanente utenlandsk baser, ble meddelt Moskva i en note 5. mars 1949.
Restriksjonene ble ikke spesielt godt mottatt i Nato. Noen mente at de utgjorde et knefall for Sovjetunionen. Moskva selv tok det nærmest for gitt at nabolandet innførte slike begrensninger. Hvordan man enn tolker dem, så har de bidratt til å holde spenningen mellom Norge og nabolandet på et håndterbart nivå.
Men det er verdt å merke seg at hverken Sovjetunionen eller etterfølgerstaten Russland la noen som helst begrensninger på sin militære aktivitet i Norges nærhet. En vanlig forklaring er at Sovjet/Russland var/er en stormaktsaktør, og at landets militærmakt ikke er spesielt rettet mot Norge.
Men Norge ligger nå engang der vi ligger. Når Diesen/Treholt postulerer at Norge er i ferd med å bli en frontlinjestat mot Russland og Kina i et militarisert Arktis, med USA i førersetet, snur de forholdene på hodet.
Russisk opprustning
Russland har siden 2010 gjennomført en storstilt opprustning og modernisering i Arktis og har brukt over 4000 milliarder kroner, til ubåter, overflatefartøyer og fly, men også store landstyrker med det aller mest moderne utstyr på Kola. Disse øver jevnlig, også på landstigning og kombinerte angrepsoperasjoner på land.
Hvordan 700 amerikanske marinesoldater i Trøndelag og Indre Troms, et ekstra jegerkompani i Sør-Varanger og gjenopprettelse av en avdeling på Porsangmoen ved Lakselv, kan ses på som en trussel mot Russland, er sannelig ikke lett å forstå.
Desinformasjon
Treholt/Diesen desinformerer dessuten når de hevder at Norge «tillater NATO-øvelser tett opp til den russiske grensen øst for 25. breddegrad (sic)». For det første er det snakk om 24 og 28 grader østlig lengde. For det annet følger vi fortsatt «Retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet -1995-1996». Det er et absolutt forbud mot utenlandsk militær flyvning med unntak av transport- og passasjerfly øst for 28 grader, omtrent ved Tanafjorden.
Det hadde vel vært å håpe at Russland hadde avstått fra sin regelmessige militære jamming av GPS-signaler, som har skapt store problemer for sivil flytrafikk i Finnmark og Finland. Det ser dessverre ikke slik ut.
Da Sovjet gikk i oppløsning i 1991, trodde svært mange at det ville føre til slutt på konfrontasjonen øst-vest og permanente endringer også i naboforholdet. Slik har det dessverre ikke gått.
En stadig skjerpet tone fra Moskva overfor Norge, omfattende russiske militær oppbygging i vår umiddelbare nærhet til våre grenser og ikke minst – folkerettsstridig okkupasjon av Krim i 2014 og fortsatt russisk krigføring i Ukraina har både forsuret og vanskeliggjort forholdet.
Sanksjoner ingen demonisering
Treholt/Diesen kaller de vestlige sanksjonene, som Norge har sluttet seg til, for anti-russiske aksjoner og en demonisering av Russland. Samtidig leverer de en oppsiktsvekkende versjon av begivenhetene som fulgte før, under og etter Krim, blant dem nedskytingen av et malaysisk passasjerfly 17. juli 2014.
Utførlig granskning har vist at Russland sto bak. Krigen i Øst-Ukraina, som ikke er noe separatistisk opprør, har til nå har kostet 35.000 mennesker livet og ødelagt økonomien i et stort område.
Les dette om igjen og om igjen: «For Russland var Krim et spørsmål om hvorvidt marinebasen på Sevastopol, som Russland hadde langtidskontrakt med Ukraina om, skulle oppgis eller bli en ny NATO-base slik den nye regjeringen i Kiev lekte med tanken om.»
Brudd på tre avtaler
Hvilken analyse! «Lekte med tanken om». Slik rettferdiggjør Treholt/Diesen en okkupasjon og en anneksjon av et annet land, brudd på tre avtaler med omtrent samme garantier, Helsingfors-avtalen 1975, Budapest-memorandumet 1994, avtale Russland-Ukraina 1997.
Garantien lød som følger (1994): (Partene) «forplikter seg til å respektere Ukrainas selvstendighet, suverenitet og eksisterende grenser» og «bekrefter forpliktelsen til å avstå fra trussel om eller bruk av makt mot Ukrainas territorielle integritet eller politiske selvstendighet».
Deres omtale av Russlands aktivitet i Syria på Assads side, skal vi la ligge. De daglige bombingene taler for seg selv.
På ett eneste punkt kan Treholt/Diesen ha et poeng. Norske regjeringer, inkludert dem ledet av nåværende generalsekretær i Nato, lot vår egen forsvarsevne forvitre på 2000-tallet. Når vi nå forsøker å ta igjen noe av det forsømte, gir vi argumenter som Moskva bruker som forklaring for egen opprustning og som bevis for vestlige militarisering av Arktis.
Treholt/Diesen har et fromt ønske i sin kronikk: Det skader ikke å lytte til naboen. Så sant. Det gjelder begge naboer, på hver sin side av gjerdet.
