Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm
Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning.
Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet.
Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning.
En rekke alvorlige forhold
I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
I sin oppsummering tar komiteen opp en rekke alvorlige forhold når det gjelder menneskerettssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i Norge, og ikke overraskende mener komiteen at CRPD må inkorporeres i norsk rett.
Komiteen støtter også opp om en rekke av ombudets øvrige anbefalinger, blant annet at frivillig vergemål må erstattes med en ordning for beslutningsstøtte.
For mange handler et vergemål i praksis om alvorlige inngrep i deres rettslige handleevne.
Vi trenger et nytt regelverk for at den enkelte skal kunne ivareta sine økonomiske og personlige interesser uten å bli satt under vergemål.
Tvangselektrosjokk må forbys
Komiteen mener også at lovhjemler som tillater tvangsmedisinering av funksjonshemmede må oppheves, og at bruk av tvangselektrosjokk må forbys.
Jeg mener det er svært viktig at regjeringen utreder disse innspillene fra komiteen.
Ombudet og komiteen etterlyser også planer med klare tidsfrister og øremerkede midler for å gjøre skolebygg universelt utformet. Også når det gjelder det viktige spørsmålet, som far Torstein Vik var opptatt av i Aftenposten 15. april, er komiteen tydelig i sine anbefalinger:
Også personer med utviklingshemning har rett til å leve selvstendig og velge bosted, og nå må Norge sikre at denne retten kan realiseres i praksis.
For å si det kort: Norge har fremdeles en velferdstilnærming til funksjonshemmede, og ikke en rettighetstilnærming som sikrer selvbestemmelse og likestilling.
En lang vei å gå
Regjeringen skriver imidlertid i sin nye strategi for arbeidet for mennesker med funksjonshemmede at politikken for funksjonshemmede skal bygges på selvbestemmelse, medvirkning, deltagelse og inkludering. Men regjeringen har en lang vei å gå, og Grande må nå utarbeide og gjennomføre en ny måte å tenke og handle på når det gjelder funksjonshemmede.
Skal synet på funksjonshemmede endres i tråd med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, trengs en helhetlig og målrettet politikk som bygger på selvbestemmelse, medvirkning, deltagelse og inkludering.
For å være konkret ønsker jeg også følgende:
• I tillegg til å inkorporere CRPD i norsk rett må regjeringen styrke funksjonshemmedes rettssikkerhet ved å gjøre CRPD og de plikter som følger med, kjent i alle fylker og kommuner. Kommunenes plikt til å sikre funksjonshemmedes rettigheter må tydeliggjøres, og fylkesmannens muligheter for å overprøve og sanksjonere kommuner som ikke innfrir rettighetene etter sektorlovgivningen, må styrkes.
• Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform.
• Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag.
• Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.
• Regjeringen må sørge for at kommunene praktiserer brukerstyrt personlig assistanse etter intensjonen om at funksjonshemmede skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre.
• Det finnes fordommer og diskriminering i arbeidslivet. Vi mangler universell utforming av arbeidsplasser, og vi trenger bedre ordninger for individuell tilrettelegging for arbeidstagere.
• Regjeringen må sikre alle elevers rett til å gå på sin nærskole. Det er også mulig å redusere eller avvikle spesialundervisning for noen som har dette i dag, og la dem ta del i den ordinære undervisningen. Samtidig må den spesialundervisningen som må skje, ha en bedre kvalitet.
• Vi trenger tidsfrister og penger til å realisere universell utforming for eksisterende bygg, uteområder og transportsektoren i neste handlingsplan for universell utforming. I samme plan må regjeringen også legge frem tiltak som sikrer rett til alternative transporttjenester og rett til varer og tjenester for å sikre deltagelse og inkludering.
Målet er vi nok enige om alle sammen: Vi vil ha et samfunn for alle. Med helhetlig politikk, målrettet innsats og samarbeid kan vi også ta de nødvendige skritt i retning av funksjonshemmedes likestilling i praksis.
- Torstein Vik er far til en funksjonshemmet kvinne og skrev nylig dette innlegget:
Trine Skei Grande: Vis at du mente det du sa i 2011 om utviklingshemmede!
- Her finner du Grandes svar:
Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa.
Les også:
