Kronikk

Når gründerbedrifter kollapser like storslagent som de har vokst | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  • Camilla AC Tepfers
    Partner i analyse- og rådgivningsfirmaet inFuture
  • Håkon Haugli
    Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Gründeren Elizabeth Holmes er nå tiltalt for bedrageri. Men på dette bildet fra 2015 var hun fortsatt geniforklart og deltok på en større konferanse i San Francisco. Foto: Jeff Chiu / AP / NTB scanpix

Den oppblåste verdsettelsen av mange enhjørninger kommer gjerne av ekspansjon hals over hode.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Erkjennelsen av at vi trenger nytt næringsliv har satt fart på entreprenørskapet i Norge og andre deler av verden. Det er viktig at bedrifter etableres og vokser, og selskaper med utgangspunkt i ny teknologi kan skaleres raskt.

Om dyrkelsen av gründeren står i veien for kritiske spørsmål og troen på rask gevinst blir for sterk, risikerer vi imidlertid å tråkke i «enhjørningbæsj». Det er et digitalt dilemma.

Camilla AC Tepfers er partner i inFuture. Foto: Privat

USA har fire ganger så mange enhjørninger som Europa, det vil si gründerselskaper som er verdsatt til en milliard dollar eller mer. I Europa har vi mye å lære av Silicon Valley, og delegasjoner av næringslivsledere og politikere reiser dit jevnlig.

Men når amerikanerne nå snakker om «unicorn feces», som vel best og udelikat kan oversettes med «enhjørningbæsj», handler det om gründerselskaper bygget på luft, som kollapser like storslagent som de har vokst.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Hyllet som geni, alt falt i grus

I 2014 var teknologiselskapet Theranos verdsatt til 9 milliarder dollar og en av Silicon Valleys enhjørninger. Gründeren Elizabeth Holmes ble hyllet som et geni. Så falt alt i grus. Hun er nå tiltalt for massivt bedrageri, etter at det har kommet frem at teknologien (for testing av blodprøver) ikke virket og aldri hadde virket.

Det amerikanske finanstilsynet har påpekt at Theranos-historien er viktig lærdom for Silicon Valley: «Innovatører som forsøker å skape omveltning i en industri, må fortelle investorene sannheten om hva teknologien deres kan gjøre i dag, ikke bare hva de håper å kunne gjøre i fremtiden.»

Her er Elizabeth Holmes bidragsyter på en stor digitaliseringskonferanse i California i 2015. Foto: Mike Blake / Reuters / NTB scanpix

Historien er en helt annen, men WeWorks nylige vekst og fall kan tjene som et annet eksempel. For noen måneder siden ble selskapet verdsatt til 430 milliarder kroner og skulle børsnoteres.

Nå har verdien kollapset. 2400 personer mister jobben, og den norske WeWork-sjefen har akkurat trukket seg. Ideen bak WeWork er både spennende og betydningsfull. De tilbyr fleksible lokaler og tjenester til et næringsliv som endrer måten å jobbe på.

Gründeren Adam Neumann ble betraktet som genial. Mens folk mister jobben, får han med seg 15 milliarder kroner når han forlater selskapet.

Nå i februar fikk WeWork ny toppleder. Det ble en veteran fra eiendomsbransjen. Kanskje eierne så at konsolidering krever en annen og mer tradisjonell form for ledelse? Spenstighet og evne til å sette ord på en visjon er viktig, men trumfer ikke en bærekraftig forretningsmodell.

Ansatte i WeWork på Manhattan i New York trøstet hverandre etter at det i november i fjor ble kjent at 2400 får sparken. Foto: Mike Segar / Reuters / NTB scanpix

Norge trenger gründere

I USA estimeres det at enhjørninger i snitt er overvurdert med så mye som 50 prosent. Så hva kan vi i Norge lære om entreprenørskap og skalering?

Satsingen på entreprenørskap i skolen motiverer flere til å bli gründere, og flere etablerer selskaper. I Norge hadde vi en vekst i enkeltpersonforetak på 17 prosent i perioden 2012-2016, mens det til sammenligning har vært en nedgang i Sverige.

Dette er gode nyheter. Norge trenger gründere som kan skape det vi skal leve av i fremtiden.

I konkurransen om å etablere småselskaper gjør vi det bedre enn våre naboer i Norden, men svenskene er langt bedre på mer robuste etableringer. Vekstraten for aksjeselskaper har ligget flatt i Norge, mens de i Sverige har oppnådd en økning på 17 prosent (2012-16).

Forventningen om gründerkuppet

Forskning fra Handelshøyskolen BI viser at to av tre nye jobber i næringslivet skapes i nye bedrifter. Selv om vekstbedrifter, såkalte «scale-ups», kun utgjør 10 prosent av nye bedrifter, står de likevel for halvparten av denne jobbskapingen.

Vi vet også at ny teknologi, som kunstig intelligens og roboter, vil bidra til at jobber forsvinner. World Economic Forum har pekt på at smart utnyttelse av teknologiene kan gi flere nye jobber enn dem som faller bort. Det er altså ikke noe enten-eller, hverken når det gjelder entreprenørskap eller teknologi.

Dilemmaet oppstår når pendelen svinger for langt, f.eks. dersom investorer lar seg begeistre så sterkt at de glemmer å stille kritiske spørsmål, eller dersom ethvert talent med respekt for seg selv heller vil jakte på gullet i enden av regnbuen, enn å lære seg noe skikkelig eller ta en «tradisjonell» jobb i en etablert bedrift.

Fortvilede, om enn anekdotiske beretninger, fra ledere i etablerte virksomheter forteller om hvordan et vanlig lønnsnivå i norske selskaper blekner totalt i forventningen om å gjøre gründerkuppet.

Entreprenørskapets naturlover

Hvordan kan vi legge til rette for godt entreprenørskap i Norge, uten å øde våre ressurser mer enn nødvendig?

Entreprenørskap vil alltid innebære å gjøre feil. Tre grep vil likevel redusere faren for at vi som samfunn satser for mye på oppblåste gründerbobler og for lite på substansiell innovasjon:

1. Den gode ideen er den som løser et faktisk problem. Mye av begrunnelsen for at vi i det hele tatt har et virkemiddelapparat, som Innovasjon Norge er del av, er nettopp dette. Det offentlige skal risikoavlaste innovatører i å skape robust nytt næringsliv. I EU har man tatt det på alvor ved å vri virkemidlene mot de store utfordringene, grand challenges.

2. Godt entreprenørskap følger de tre naturlovene. Den første naturloven er at ideen må være attraktiv for brukeren eller kundene. Den henger sammen med å løse et faktisk problem, og de fleste entreprenører, være seg i etablerte eller nye selskaper, tar dette perspektivet på alvor.

Dessverre mister mange de to neste naturlovene av syne. Ideen må være både økonomisk bærekraftig og operativt gjennomførbar. Den oppblåste verdsettelsen av mange enhjørninger kommer gjerne av ekspansjon hals over hode, uten tilstrekkelig forankring i en levedyktig forretnings- og leveransemodell.

Bygg på egne fortrinn

3. Dyktige entreprenører bygger på sine fortrinn. I USA – og i Sverige for den saks skyld med sine sterke konsumentmerkevarer som Ikea, H&M, Electrolux og Volvo – har de helt andre forutsetninger enn oss for å lage verdensomspennende forbrukerløsninger.

Vi skal ikke begrense norsk entreprenørskap til de sektorene Norge allerede er gode på. Likevel, innovatører som jobber med en viss tilknytning til etablert næringsliv har noen fordeler. Ideer i randsonen av etablert næringsliv bygger på de styrkene vi har her til lands, og som vi allerede har demonstrert at vi kan lykkes med.

Vi trenger dyktige entreprenører i Norge. Noen av dem skal være gründere, noen må være intraprenører i eksisterende næringsliv. Som samfunn må vi legge til rette for begge deler. I fabeldyrenes verden, er det lett å glemme de mest imponerende skapningene: Bedrifter som over tid skaper verdier og arbeidsplasser.

Serie om digitalisering:

Dette er den tiende kronikken i en serie om digitaliseringens dilemmaer. De ni første finner du her:

  1. Les også

    Ut med dommeren, inn med roboten? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  2. Les også

    Smerten ved digital endring er umiddelbar. Gevinsten kommer på sikt | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  3. Les også

    Digitaliseringen forsterker kjønnsgapet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  4. Les også

    Europa inn i den digitale solnedgangen? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  5. Les også

    Når forestillinger forkles som fakta på nettet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  6. Les også

    Digitale meningsbobler er skadelige for demokratiet | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  7. Les også

    Skjermforbud er ikke svaret for skjør ungdom | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  8. Les også

    Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli

  9. Les også

    Evne til dybdelæring blir stadig viktigere og stadig mer utfordret | Håkon Haugli og Camilla AC Tepfers

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Entreprenørskap
  3. WeWork
  4. Theranos
  5. Håkon Haugli
  6. Innovasjon
  7. Digitalisering

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Går ut mot diskriminering i tek-bransjen

  2. DEBATT

    Den politiske debatten om private aktører i velferdssamfunnet bør nyanseres

  3. ØKONOMI

    Milliardær Johan H. Andresen: Vil ansette flere med CV-hull

  4. ØKONOMI

    Davids kamp mot Goliat: Dansken som utfordrer tek-gigantene

  5. POLITIKK

    Vil gi kriserammede bedrifter 70 prosent kompensasjon for faste utgifter

  6. ØKONOMI

    Hun er den første gründeren som får koronapenger for å holde det gående