Kronikk

Verden trenger mer landbasert vindkraft for å nå klimamålene | Sverre Alvik

  • Sverre Alvik
    Forskningsleder for energiomstilling, DNV GL

Vi vil ikke være i nærheten av å nå klimamålene uten storskala utbygging av landbasert vindkraft, skriver Sverre Alvik. Her vindmøller på land ved Egersund. Terje Pedersen / NTB scanpix

Akkurat nå er vi på stø kurs i feil retning – mot 2,5 graders oppvarming. Det vil bety katastrofe for natur, dyr og mennesker.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatten om landbasert vindkraft er preget av kontroverser. Men skal verden nå klimamålene fastsatt i Parisavtalen, trenger vi utbygging av vindkraft i enorm skala. Alternativet er en energiomstilling som går for sakte til å redde verden fra de ødeleggende konsekvensene en varmere klode fører med seg.

Norge må bidra med mye mer landbasert vindkraft at verden skal nå klimamålene.

Nedslående funn i ny rapport

DNV GL er et internasjonalt selskap innen kvalitetssikring og risikohåndtering med hovedkontor i Norge, som årlig utarbeider sin Energy Transition Outlook. Målet med rapporten er å bidra med et uavhengig perspektiv på fremtidens energibehov og hvordan disse behovene vil bli dekket. Fremskrivingen viser hvor vi er på vei, og sammenligner videre med målene i Parisavtalen.

Sverre Alvik er forskningsleder for energiomstilling i DNV GL.

Funnene i årets rapport er nedslående: Selv om endringen går raskt, er verden ikke på vei til å nå målene fastsatt i Parisavtalen. Med dagens utvikling er vi faktisk ikke engang i nærheten. DNV GLs omfattende energimodell og analyse av fremtidens energisystem viser at vi er på stø kurs i feil retning – mot 2,5 graders oppvarming. Det vil bety katastrofe for natur, dyr og mennesker.

For å nå klimamålene kreves en rekke ekstraordinære tiltak, inkludert en mye raskere overgang til fornybare energikilder enn det vi ser i dag. Men der hvor det er enighet om at både sol, vind og vann vil være avgjørende, ser vi i dag økende motstand mot utbygging av vindkraft, særlig den landbaserte. Det kan vise seg å bli kostbart. Vi vil ikke være i nærheten av å nå klimamålene uten storskala utbygging av landbasert vindkraft.

Les også

Den store, stygge elefanten i rommet: Klimaendringer som løper løpsk | Kristian Hall

Vindkraften må komme fra både hav og land

Nylig ble det kjent at Enova går inn med 2,3 milliarder kroner i støtte til byggingen av verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen. At staten går inn med betydelige midler, er et veldig viktig og tydelig signal om at vind skal satses på. Men støttebeløpets størrelse er også en påminnelse om at teknologien fortsatt er i startgropen og trenger støtte.

Samtidig er entusiasmen for landbasert utbygging her i Norge på vei ned. Blant annet varslet olje- og energiministeren nylig at vilkårene for vindkraftutbygging skal strammes inn. Det er synd.

Den fornybare energien fra havvind vil komme for sent og blir for liten til å nå klimamålene. Den må ikke fortrenge landbasert vindkraft. De to fornybarkildene må bygges ut samtidig.

Selv i DNV GLs mest sannsynlige energifremskrivning, hvor vi styrer mot 2,5 graders oppvarming, vil det være enormt behov for vindkraft. I Europa alene trengs 350 gigawatt vind allerede i 2030. Det tilsvarer 60.000 5-megawatt vindturbiner på land og 5000 12-megawatt vindturbiner til havs. Og da ender vi fremdeles på 2,5 grader.

For å møte 2-gradersmålet trenger vi mye mer, og for å møte 1,5 trenger vi veldig mye mer. Dette er etterspørselsnivåer som ikke lar seg dekke hvis vi kun skal være avhengig av vindparker til havs.

Les også

Denne danske øya er blitt et miljø-forbilde for hele verden. Her er historien om hvordan Samsø ble klimanøytral

Norges rolle i det europeiske energisystemet

Norge er en del av det globale energisystemet. Bidrag fra alle land er viktig både innenfor teknologiutvikling, tilbud og etterspørsel. Utviklingen i Asia får eksempelvis betydning for hva som skjer i Europa: Den norske elbilrevolusjonen ville ikke vært mulig uten kinesernes batteriproduksjon.

Norge eksporterer enorme mengder olje og gass. Selv om denne energien er viktig for Europa og resten av verden, bidrar den ikke til å nå klimamålene. Men Norge har også mulighet til å forsyne Europa med fornybar energi som kan erstatte den fossile energien.

Våre modeller viser at vind vil utgjøre minst 25 prosent av elektrisitetsmiksen i Europa i 2030, men enda mer må til for å nå klimamålene. Vindkraften som installeres, vil primært gå med til å erstatte europeisk kullkraft. Innen 2030 vil 500 millioner tonn årlige CO₂-utslipp fra kullkraftverk i Europa forsvinne, gitt at vi klarer å installere den nødvendige vindkapasiteten.

Karbonutslipp og temperaturøkning ser ikke på landegrenser og nasjonale klimamål. Det er dessverre slik at summen av de nasjonale forpliktelsene i Parisavtalen langt fra er tilstrekkelige.

Alle land – også Norge – må derfor bidra mye mer. I Norge er vi så heldige at vi har store arealer med mye vind. I tillegg har høyspent overføring av kraft små energitap. Dette taler for at vi kan spille en viktig rolle.

Det er også viktig at vi tar miljøhensyn når vi skal bygge ut vind. Vindkraft på land må bygges ut der det allerede finnes nedbygde områder. Prosjektene bør legges til steder hvor det er lavt konfliktnivå knyttet til utbygging.

Les også

NVE anser 13 områder som egnet for å opprette vindkraftanlegg i Norge

Alternativene til utbygging er dårlige

Våre modeller viser videre at vi ikke kan møte hverken et 1,5- eller 2-gradersscenario med kun energieffektivisering, karbonfangst eller fornybar energi. Alt dette er viktig, men vi må ha mer av alt sammen. Mye mer!

Hvis man tar et valg om ikke å bygge ut landbasert vind, må vi bygge ut fryktelig mye mer av andre ting. Eksempelvis havbasert vind. Det vil dessverre bli enda vanskeligere å få til, både kapasitetsmessig og økonomisk.

Dessverre er alternativet til utbygging heller dårlig. Mens vi diskuterer og utreder, fortsetter utslippene og temperaturøkningen. Vi har ikke tid til å vente på at havvind skal bli billig, og det er ikke tilstrekkelig at andre skal bygge ut landbasert vind. Vi må bidra .

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Vindkraft
  2. Klimapolitikk
  3. Klimaendringer
  4. Parisavtalen

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    IEA: Behovet for olje vil øke

  2. NORGE

    2,5 grader varmere til tross for global elbil-revolusjon

  3. DEBATT

    Sol- og vindkraft er et energisluk. Utbygging krever mer enn anleggene gir.

  4. KOMMENTAR

    Merkel trenger luft under vingene

  5. DEBATT

    Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes allerede

  6. DEBATT

    Ledere i Statkraft om ny rapport: Det internasjonale energibyrået undervurderer fornybarutviklingen