Kronikk

Kongens nyttårstaler: Et lærestykke i integrering | Sandra Feride Demiri

  • Sandra Feride Demiri

OPT_f4ae527d-bb10-11ef-846f-9414f34a12ab-Fur1duIouU.jpg Foto: Lise Åserud/privat

Ved å fremheve hva som er felles menneskelig, og nedtone religiøse og kulturelle forskjeller, har kong Harald forsøkt å skape et inkluderende norsk vi i sine nyttårstaler.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den 17. januar markerer kongeparet 25 år som Norges konge og dronning.I NRK-programmet «Året med kongefamilien» spør programleder Nadia Hasnaoui hvordan kongeparet ønsker å bli husket. Kongen svarer at han håper de blir husket for at de har fulgt med i tiden, og at de har modernisert seg. Det har de klart!

En krevende rolle

Kongeparet har en rekke privilegier, men har også en krevende rolle. Kongen skal for eksempel være nasjonalt samlende og selv sette ord på et norsk «vi». Samtidig skal han være partipolitisk nøytral og unngå å ta stilling til temaer som kan virke kontroversielle.

Hva som er samlende og hva som er kontroversielt, er hele tiden avhengig av det som rører seg i samfunnet. I løpet av kongeparets regenttid er Norge blitt mer mangfoldig. Det å finne felles samlingspunkter på tvers av religioner, kulturer, verdier og livsstiler er dermed blitt en stadig mer utfordrende oppgave.

Hva sier kongen om det norske fellesskapet?

For litt siden skrev jeg en masteroppgave i sosiologi. Der undersøkte jeg hvordan kongen har snakket om det norske fellesskapet i sine nyttårstaler. Jeg ville finne ut om omtalen av det nasjonale «vi»-et hadde forandret seg i takt med det økte mangfoldet i samfunnet. Jeg fant at kong Harald hovedsakelig har formidlet to former for norsk, nasjonalt «vi».

Et kristent-kulturelt «vi» på 1990-tallet

Da kong Harald overtok som konge i 1991, var det store forandringer i det internasjonale bildet. I Norge var EU-medlemskap og innvandring viktige temaer. I boken Innvandringen til Norge 900–2014 skriver Grete Brochmann og Knut Kjeldstadli at befolkningens identitet ble mer aktuell på grunn av disse forandringene. Det er gjerne slik at man blir mer opptatt av å styrke noe hvis man oppfatter det som truet. Dette gjenspeiles også i nyttårstalene.

Sandra Feride Demiri

På 1990-tallet snakket kong Harald om det norske «vi»-et som et kristent og kulturelt fellesskap. Ofte trakk han frem julefeiring som en viktig, nasjonal tradisjon. Kongen snakket også om den norske kulturen som full av kunstneriske «verdensskatter». Vi kunne være svært stolte av kulturen vår.

Entydig bilde av det norske

Måten kong Harald formulerte seg på i denne perioden, gjorde at det kristent-kulturelle lett kunne oppfattes som et objektivt trekk ved fellesskapet. Det han oppnådde ved å snakke på den måten, var at det norske «vi»-et fremsto som noe fast og ubestridelig. Å holde frem et slikt entydig bilde av det norske, kan ha vært et forsøk på å fornye befolkningens bevissthet om det nasjonale. I sin tur kan det ha skapt en trygg forankring i en tid preget av endring.

Et mangfoldig «vi» på 2000-tallet

Selv om det kristent-kulturelle fellesskapet kan ha fungert som et samlingspunkt for deler av befolkningen, var det også et «vi» som ikke inkluderte alle. Utover 2000-tallet har kongen forsøkt å ta høyde for mangfoldet i befolkningen. Han har brukt nyttårsaften til å minne om at vi lever i en «flerkulturell virkelighet», som han sa i nyttårstalen 2006.

Toner ned forskjeller

I en tid hvor religiøse forskjeller har fått større plass i det offentlige ordskiftet, er det interessant at utviklingen i nyttårstalene har gått motsatt vei. Ved å nedtone religiøse og kulturelle forskjeller, og heller fremheve hva som er felles menneskelig på tvers av våre ulikheter, har kong Harald forøkt å skape et inkluderende, norsk «vi». I dette fellesskapet skal alle kunne være viktige og verdifulle bidragsytere.

Nødvendig med felles møteplasser

Kongen har trukket frem dialog, respekt og verdighet som viktige forutsetninger for å kunne leve i et mangfoldig fellesskap. Felles møteplasser er nødvendige for å kunne se bak forskjellighetene. Kongeparet skapte selv en slik møteplass i høst da de inviterte representanter fra ulike tros— og livssynssamfunn til flerkulturelt gjestebud på Slottet.

Tar til orde for et felles fundament

På nyttårsaften 2013 sa kong Harald at vi trenger et felles fundament å stå på: «Har vi det, kan vår forskjellighet få blomstre uten at noen burde føle seg truet av det». Kongen har trukket frem Grunnloven, menneskerettighetene og demokratiet som viktige byggesteiner i dette fundamentet. På den måten har han åpnet for et mangfoldig, norsk «vi», forankret i det politiske.

Nyttårstalene de siste 25 årene viser hvordan kongeparet har evnet å utvide forståelsen av det norske «vi»-et i trå med utviklingen i samfunnet. Selv om dette er en utfordrende oppgave, er det viktig at noen løfter frem verdier som kan virke samlende og som fremmer den solidariteten som ethvert samfunn er avhengig av.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les Aftenpostens løpende dekning av talen:

Les også

- Den norske dugnaden skapte skinnende nye hjem

  • Her kan du lese hele talen.
    Knut Olav Åmås:
Les også

Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger

Aftenposten på lederplass:

Les også

Slottet skaper et troverdighetsproblem

Harald Stanghelle:

Les også

  1. «Det er kommet en overraskende hilsen. Den er fra kong Harald.»

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Integrering
  3. Kongehuset