Det er vanskelig å se at dagens situasjon krever et så inngripende tiltak som et lokalt koronapass faktisk er

Å innføre et lokalt koronapass i Oslo nå kan føre til at vi erstatter fellesskap med mistenkeliggjøring.

Hvis vi innfører dette nå, innfører vi for første gang differensierte tiltak som vil oppleves som en stor ulempe for dem som ikke er vaksinert, skriver byrådsleder Raymond Johansen.
Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Når kommunene skal få mulighet til å innføre lokale koronapass, står vi overfor vanskelige vurderinger. Vi må beholde kontroll over smittesituasjonen. Men vi må også vi vurdere hva slags samfunn vi skal ha etter pandemien. Risikerer vi å erstatte fellesskap med mistenkeliggjøring?

Diskusjonen om koronapass har vi hatt med oss helt siden de første vaksinedosene ble satt. Da samfunnet var stengt og stadig flere ble vaksinert, handlet diskusjonen om å gi de fullvaksinerte noen muligheter som uvaksinerte ikke hadde. Nå er situasjonen snudd. Samfunnet er åpent, vi har fjernet nesten alle tiltak, og vi vurderer nå å innføre strenge begrensninger på den lille gruppen som ennå ikke er vaksinert. Det bekymrer meg.

Mange motargumenter

I Oslo har vi stått sammen gjennom en lang og utrolig tøff periode. Det har ikke manglet på dem som har forsøkt å skylde på enkeltgrupper for at smitten har steget. Innvandrere, ungdommer eller russen er etter tur blitt pekt på. Slike forsøk har stort sett falt dødt til jorden. Oslofolk har skjønt at vi står i dette sammen, at vi må bære børen i fellesskap, og at pandemien ikke var over før vi sammen fikk presset smitten ned og vaksinedekningen opp.

Å innføre et lokalt koronapass i Oslo nå kan føre til at vi erstatter fellesskap med mistenkeliggjøring. I diskusjonen vi nå har rundt koronapass, er det mange vektige motargumenter som vi bør ta oss tid til å vurdere nøye:

For det første: Hvis vi innfører dette nå, innfører vi for første gang differensierte tiltak som vil oppleves som en stor ulempe for dem som ikke er vaksinert. Gjennom hele pandemien har vi hatt lokale tiltak. Vi har hatt strengere tiltak i Oslo enn i resten av landet. Vi har hatt målrettet og oppsøkende testing og vaksinering i områder av Oslo med mye smitte. Skoler, barnehager og sykehjem har innført egne tiltak når det har vært nødvendig, uavhengig av resten av byen. Men vi har aldri, på noe stadium av denne krisen, innført inngripende tiltak for enkeltgrupper. Er situasjonen så alvorlig nå at vi skal begynne med det?

For det andre: Hvor treffsikkert og effektivt er koronapasset for å stoppe smitte? Jeg har full forståelse for at, for eksempel, noen aktører i restaurantbransjen er betinget positive til et koronapass. De er selvfølgelig livredde for at det igjen skal innføres begrensninger på avstand og antall, med katastrofale økonomiske konsekvenser i årets mest innbringende måneder. Den frykten deler jeg. Vårt næringsliv vil bli knallhardt rammet om meteren kommer tilbake, og det bør vi for all del unngå. Mitt håp er at julebordsesongen vil forløpe som normalt. Men når folk møtes og omgås tett, vil vi måtte leve med en viss smitterisiko. Den risikoen vil ikke et koronapass kunne eliminere.

Selvfølgelig har vaksinerte vesentlig mindre risiko til både å bli smittet og spre smitte videre. Men vaksinen er aller best på å beskytte mot alvorlig sykdom. Folkehelseinstituttets beregninger tyder på at en smittet person som er vaksinert, har en beskyttelse mot å spre sykdom videre på mellom 20–50 prosent. Uvaksinerte som har testet seg til et grønt koronapass, kan bli smittet etter at testen er tatt. En stor andel av de smittede er nå uvaksinerte barn. Hjemmet er og blir den arenaen der mest smitte spres. Et koronapass kan sikkert ha en effekt på smittespredningen, men hvor stor? Er effekten sikker og stor nok til å veie opp for de åpenbare ulempene?

For det tredje: Hva er de langsiktige konsekvensene av å innføre koronapass nå? Gjennom pandemien har vi måttet ta i bruk myndighetens makt på en måte vi aldri hadde sett for oss. Jeg har selv stått ansvarlig for lokale tiltak i Oslo som har vært svært inngripende, og som har gått veldig langt i å begrense enkeltmenneskets frihet. Det var nødvendig i en situasjon med høye smittetall, mange innlagte og få vaksinerte. Trygghet måtte gå foran frihet. Men er vi i en slik situasjon nå? Det er vanskelig å se at dagens situasjon krever så inngripende tiltak som et koronapass faktisk er.

Vi skal være forsiktige med sammenligninger, eller tro at vi har full innsikt i situasjonen i andre land, særlig der hvor det er høyere smitte, færre vaksinerte og større tetthet blant folk.

Det er allikevel noe urovekkende i det vi ser av bilder fra andre deler av verden, med politi i gater og restauranter som sjekker om folk har rett til å være der. Vi skal være svært forsiktige med å la pandemiens maktbruk bli en ny normal. De valgene vi tar nå, må stå seg over tid. Vi må unngå en utglidning, der stadig strengere begrensninger legges på den uvaksinerte minoriteten.

For det fjerde: Hva gjør det med tilliten til myndigheter og vaksinasjonsprogram dersom vi erstatter frivilligheten med en form for tvang? Ja, man kan teste seg til et koronapass, men de offentlige testsentrene er ikke satt opp for å drive den formen for testing. Folk i Oslo som i dag trenger en negativ test for å reise utenlands, men ikke har vært nærkontakt med en smittet eller har symptomer, henvises til private aktører der test koster penger. Skal vi endre på dette nå og rigge oss for å tilby testing til alle som ønsker det, eller skal de uvaksinerte måtte bære den økonomiske byrden som hyppig testing kan medføre? Er det i tråd med prinsippene om at alle skal ha lik rett til helsehjelp, selv om de gjør valg som helsemyndighetene er uenige i?

Alle bør vaksinere seg

Til alle disse spørsmålene kan man selvfølgelig svare at de uvaksinerte bare kan vaksinere seg og bli kvitt disse ulempene. Misforstå meg rett: Jeg oppfordrer alle på det sterkeste til å vaksinere seg. I Oslo har vi dropp-inn-tilbud, og det er bare å møte opp på vaksinesenteret i din bydel.

Men hverken nasjonale myndigheter eller Oslo kommune har hatt noen forhåpning eller mål om 100 prosents vaksinedekning. Vi har hele tiden vært forberedt på at vi vil ha en gruppe i samfunnet som ikke er vaksinert. Heldigvis er denne gruppen mye mindre i Norge enn i veldig mange andre land. Så må vi huske at noen ikke kan vaksinere seg av medisinske årsaker og at, for eksempel, gravide kvinner lenge ble frarådet vaksinering.

Pandemien er svært uforutsigbar, og vi kan få en situasjon der det blir riktig å innføre koronapass i Oslo. Men når vi vurderer å innføre tiltak som rammer en liten minoritet, må vi ta oss tid til å tenke grundig gjennom konsekvensene.