Vi vil ikke ha blind tillit. Stortinget må og skal bli kontrollert.
Feil og mislighold av det offentliges midler og regler må oppdages, påtales og korrigeres.
Både medienes og kontrollorganenes granskende søkelys er ubehagelig når feil blir oppdaget. Men det er uhyre viktig for tilliten til myndighetene.
Vi er avhengige av tillit, men den skal ikke være blind.
Stortingets forventning til Riksrevisjonen er at den er modig og tøff. Det motsatte vil skade både Riksrevisjonen og det uhyre viktige oppdraget den har.
Siden 1816 har Riksrevisjonen gjennom sin uavhengige og kritiske kontroll av den statlige forvaltningen vært en viktig samfunnsbevarende institusjon. Riksrevisjonen er altså nesten like gammel som det norske folkestyret selv. Den ble etablert som det første av Stortingets eksterne kontrollorganer og er fortsatt det viktigste.
Riksrevisjonen har vært avgjørende for en av det liberale demokratiets viktigste funksjoner: At myndighetene og staten kontinuerlig kontrollerer og korrigerer seg selv.
Feil må oppdages og rettes
Det er ingen tvil om at mange som har vært under Riksrevisjonens våkne og kontrollerende blikk, kan ha følt kontrolløren som brysom og ganske hard. Også når søkelyset er rettet mot oss selv, erkjenner vi fullt ut at det må være slik.
Mennesker gjør feil, og systemer svikter. Det kan skje ofte eller sjelden, men det skjer over alt. Vi kan beklage og mislike det, men vi kan ikke lukke øynene for det.
Noen feil gjøres med vitende og vilje, andre på grunn av manglende kunnskap eller korrigering. Vi må bestrebe oss på å bekjempe det første – og gjøre alt vi kan for å unngå det siste.
Det som virkelig er farlig, er dersom feil og mislighold av det offentliges midler og regler får lov til å pågå uoppdaget, upåtalt og ukorrigert. Nesten like farlig er det om det får lov til å feste seg et inntrykk i befolkningen av at det mangler orden og kontroll.
Det handler om tillit
Fra undersøkelser gjennom mange år vet vi at forvaltningen i Norge er effektiv og velfungerende sammenlignet med andre land.
I likhet med våre nordiske naboer har vi gjennom generasjoner opparbeidet en tillitskultur, både innbyggere imellom og mellom befolkningen og myndighetene. Denne tilliten er en av de grunnleggende forutsetningene for den velstanden og det demokratiet som gjør Norge til et av landene i verden med best levekår for befolkningen.
Noen feil skjer med vitende og vilje, andre på grunn av manglende kunnskap eller korrigering
Tilliten skal være vaktsom og kritisk. Den skal være fundert på visshet om at de som har makt, kikkes i kortene, og at fellesskapets systemer og institusjoner gås etter i sømmene.
Det er her myndighetenes interne kontrollapparat, ikke minst den parlamentarisk forankrede kontrollen gjennom Stortingets eksterne kontrollorganer, kommer inn. Og det er derfor et av Riksrevisjonens viktigste samfunnsbidrag er å drive sin kontroll for å etablere og bevare tillit.
Stortinget og Riksrevisjonens uavhengighet
For Stortinget er hensynet til Riksrevisjonens integritet overordnet.
Riksrevisoren har hevdet at Stortingets presidentskap i 2017 stanset en såkalt etterlevelsesrevisjon med Stortingets administrasjon. Det er ikke korrekt.
Den konkrete saken handlet om sikkerhetsarbeidet på Stortinget. Riksrevisjonen valgte selv midlertidig å utsette sin etterlevelsesrevisjon av Stortingets arbeid på dette området, fordi Stortinget ikke var underlagt den da gjeldende sikkerhetsloven.
Hele denne tiden har Riksrevisjonen revidert Stortingets regnskap. Det er viktig å understreke. Den besluttet å vente med revisjonen av sikkerhetsarbeidet til det var avklart hvor langt den nye sikkerhetsloven fra 2018 skulle gjøres gjeldende for Stortinget.
Det ble avklart i 2018. Likevel har ikke Riksrevisjonen i ettertid kommet tilbake til spørsmålet om å gjenoppta etterlevelsesrevisjonen av sikkerhetsarbeidet i Stortingets administrasjon, eller igangsatt noen ny etterlevelsesrevisjon.
Forståelse og selvforståelse
Kontrollorganer som Riksrevisjonen, Sivilombudet, EOS-utvalget og Norges institusjon for menneskerettigheter skal sørge for at befolkningen kan være trygg på at myndighetene opptrer som de skal.
Å etablere kontrollorganer er imidlertid ikke tilstrekkelig. Kontrollorganene må naturligvis også utføre sitt oppdrag på en god måte, men selv ikke det er nok.
Befolkningen må i tillegg stole på at kontrollen er kvalitetsmessig god, tilstrekkelig kritisk og fremfor alt: at den er helt og reelt uavhengig av andre interesser fra myndighetene eller andre.
Denne tilliten er også avhengig av at kontrollørene fast forsvarer og demonstrerer sin reelle uavhengighet, også overfor sine oppdragsgivere.
Riksrevisjonen særlig viktig i krise
Det er ingen hemmelighet at Stortinget gjennomlever prøvelser for tiden. Feil er oppdaget og må rettes. Ingen skal være i tvil om vår vilje til og ønske om å gjøre det som skal til i den forbindelse, eller om vår vilje til å bli kontrollert.
Det var nettopp derfor Stortingets presidentskap tok initiativ til at Harberg-utvalget ble bedt om å vurdere hvordan revisjonen av Stortingets administrasjon best kan innrettes for fremtiden.
Ingen skal heller være i tvil om at vi ønsker gode og klare rammer for Riksrevisjonens kontrollvirksomhet. Den nåværende loven om Riksrevisjonen har ikke vært revidert siden begynnelsen av 2000-tallet. Stortinget nedsatte derfor i vår et utvalg som skal gjennomgå den.
Dette vil gi Riksrevisjonen et oppdatert og robust lovverk for sin kontrollvirksomhet. Vi vil bli kontrollert.
