Høyesterett nølte. Kvinner i Texas blir nektet abort. Hva skjer nå?
Red.anm: Denne kronikken ble først publisert høsten 2021, men har fått ny aktualitet etter lekkasjer om hva som trolig blir USAs nye rettspraksis for abort. USAs høysterett kan komme til å åpne for at abort forbys i delstatene.
I vår ga USAs høyesterett grønt lys for å prøve abortspørsmålet på nytt. Saken vil bli prosedert i sin fulle bredde nå i høst.
Det er ingen landsdekkende abortlov i USA. Hver delstat har sin lovgivning. Men den kjente høyesterettsdommen Roe v. Wade (1973) – og den senere Planned Parenthood v. Casey (1992) – begrenset delstatenes rett til å forby selvbestemt abort.
Slike forbud kan ikke skje dersom de innebærer en «undue burden» på retten til abort. Høyesterett begrunnet standpunktet i et konstitusjonelt prinsipp som den utledet av flere grunnlovsparagrafer.
Mangler grunnlag i konstitusjonen
Nøkkelen til en endring av retten til selvbestemt abort ligger hos høyesterett. Det vet amerikanske abortmotstandere utmerket godt.
Her trakk Donald Trump mange velgere, ved å love å utnevne dommere som «automatisk» ville endre rettspraksisen fra Roe v. Wade. Trump fikk utnevne hele tre høyesterettsdommere.
Abortmotstanderne så utnevnelsen av Amy Coney Barrett som selve kronen på verket. Denne dommerens rettslige grunnholdning er å holde seg strengt til grunnlovsteksten i konstitusjonsspørsmål.
Hun er personlig også kjent som abortmotstander.
Saken USAs høyesterett ga grønt lys for å prøve i høst, gjelder en lov i Mississippi. Loven forbyr abort etter 15. uke i svangerskapet.
Den saken vil gå til kjernen i konstitusjonsspørsmålet: Vil dagens dommere opprettholde rettens tidligere praksis? Vil de justere den? Eller vil et flertall av dommerne gjøre noe radikalt, og sette strek over den føderale konstitusjonsbeskyttelsen for selvbestemt abort?
Grunnlovens tekst sier ingenting om abort direkte. Det er på det punktet Mississippis statsadvokat Lynn Fitch vil sette inn støtet: Hun hevder den tidligere rettspraksisen mangler grunnlag i konstitusjonen.
Hun mener derfor at delstatene har krav på å få tilbake full kontroll over abortspørsmålet.
Klinikken Jackson Women's Health Organization fronter saken mot delstaten Mississippi. De hevder at den langvarige rettsbeskyttelsen av selvbestemt abort kan begrunnes direkte fra konstitusjonens tekst og struktur.
De mener også at den tidligere rettspraksisen i seg selv gjør at høyesterett ikke kan endre den.
En konstitusjonsstridig lovgivning
I forrige uke fikk vi et varsel om hvor landet ligger. Texas har vedtatt en lov som i praksis forbyr abort etter sjette svangerskapsuke. Denne loven er åpenbart i strid med gjeldende rettspraksis fra høyesterett.
Denne type lovgivning har domstolene tidligere – gjennom midlertidige forføyninger – vært raskt ute med å sette ut av kraft, for å unngå at de får konsekvenser for kvinner som søker abort. Men i forrige uke nølte høyesterett. Flertallet på fem dommere – hvorav tre var Trump-utnevnte – ville ikke fatte noen hastebeslutning for å sette loven midlertidig ut av kraft.
Følgen er at kvinner i Texas uten videre blir nektet abort etter en lovgivning som pr. nå er konstitusjonsstridig.
Hvordan kan det gå an?
Abortklinikker kan saksøkes
Det republikanske flertallet i Texas’ lovgivende forsamling konstruerte loven på en slik snedig måte at det åpnet seg en rettslig mulighet for høyesteretts flertall.
Her må vi ha in mente at abortinngrep i USA foretas av private klinikker. Loven ble rettet direkte inn mot klinikkenes økonomiske interesser.
Enhver klinikk eller klinikkmedarbeider kan saksøkes av hvem som helst for å bidra til abortinngrep i strid med loven. De kan risikere å måtte betale «erstatning» på 10.000 dollar i tillegg til saksomkostninger.
Loven førte til at klinikkene stengte for abortinngrep umiddelbart etter at høyesterett unnlot å gripe inn. Klinikkene ønsker ikke å ta den økonomiske risikoen det er å bli utsatt for søksmål og rettssak.
Det skyldes at høyesterett senere i høst kan ende opp med å snu i hovedspørsmålet. De kan oppheve konstitusjonsbeskyttelsen av selvbestemt abort og i praksis kjenne loven gyldig.
Lovens gyldighet satt i spill
Texas-loven åpner ikke bare for det som nå blir kalt privat «skattejakt» på abortklinikker og personalet der: Det snedige med loven er også at det ikke finnes noe offentlig organ å saksøke. Dermed sa flertallet i høyesterett ganske enkelt at de ikke kunne behandle saken.
Den var nemlig anlagt mot dommerne i Texas, med krav om at de nektes å bruke loven fordi den er konstitusjonsstridig.
Flertallet av høyesterettsdommerne sa de ikke kunne avgjøre et slikt saksanlegg.
Det måtte først foreligge en stevning fra en lykkejeger mot en klinikk, før domstolen kunne avgjøre om loven var grunnlovsstridig.
Dermed var lovens gyldighet satt i spill, og klinikkene stengte for en stor gruppe kvinner.
«Long Trump»-symptomene viser seg
Høyesteretts mindretall på fire dommere med konservative sjefsdommer John G. Roberts i spissen så derimot gjennom formalitetene. De ville nekte å gi loven virkning inntil domstolene hadde fått sett grundigere på saken.
Mindretallet mislikte sterkt å skulle gå i den fellen som texanerne hadde lagt. Blant de liberale dommerne var ordbruken enda sterkere.
De anklaget flertallet for å ignorere ikke bare kvinners rettigheter, men også rettsstaten.
Biden-administrasjonen har valgt å saksøke Texas med krav om at den nye abortloven skal kjennes ugyldig. De mener at den føderale staten har det overordnede ansvaret for å sikre at borgernes konstitusjonelle rettigheter ikke blir frarøvet dem.
«Long Trump»–symptomene viser seg. Vi har sett forspillet til det som kan utvikle seg til å bli langvarige samfunnsmessige endringer i kjølvannet av Trumps dommerutnevnelser til høyesterett.
Presset mot USAs president Joe Biden om å foreslå økning i antall høyesterettsdommere, vil hardne til. Sist det var tema, var på 1930-tallet, da USAs president Franklin D. Roosevelt ville fjerne motstanden mot New Deal.
Den gangen bøyde høyesterett av.
Vil dagens dommerflertall gjøre det samme?
