Ikke grunnlag for å avvise håndspritkritikk

  • Erik Martiniussen
    Erik Martiniussen
    Journalist og dokumentarfilmskaper
Ønsker FHI at vi fortsetter å sprite hendene våre også etter pandemien? Spør Erik Martiniussen.

Skuffende at FHI ikke viser vilje til å gå inn i debatten om håndsprit.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i Aftenposten 30. november at de tar problematikken rundt manglende effekt av desinfeksjonsmidler på alvor.

Det er jeg glad for. For at bakterier utvikler motstandsdyktighet mot biocider, gift som dreper bakterier, har vært kjent siden 1950-tallet. I 2010 fastslo EUs vitenskapskomité at resistens var avdekket mot ethvert biocid som var undersøkt.

Det er også vist at økt bruk av biocider kan gjøre bakteriene resistente mot flere typer antibiotika. FHI har selv vært ute og advart mot antibakterielle vaskemidler. Så sent som i 2017 forklarte seniorforsker Petter Elstrøm ved FHI hvorfor: «Fordi økt bruk (...) kan selektere for resistente bakterier.»

Noen bakterier er mer tolerante for alkoholer

Håndsprit er definert som et biocid og det er hverken nytt eller omstridt at det finnes sykdomsfremkallende bakteriestammer som er mer tolerante forslike alkoholer enn andre stammer av bakterier.

Allerede i 1996 påviste forskere at enkelte stammer av vankomycinresistente enterokokker (VRE) tålte håndsprit bedre enn andre stammer.

De senere årene er det oppdaget nye stammer (VRE-ST796) som er mer tolerante, blant annet i Australia og Sveits. VRE tar årlig livet av 5000 mennesker bare i USA. I Norge har vi hatt langvarige utbrudd på Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus.

FHI refererer til Ingeborg Schwebke ved Robert Koch-Insituttet i Berlin. Hun har spekulert i om disse egenskapene kan ha oppstått helt spontant, uavhengig av vår bruk av alkoholbaserte rengjøringsmidler. Men hypotesen mangler forskningsmessig belegg.

Mot denne spekulasjonen har jeg fremholdt en anerkjent studie som viser konkret sammenheng mellom økende bruk av håndsprit og økende toleranse.

Økende toleranse over tid

Studien ble ledet av professor Timothy P. Stinear. Han er vitenskapelig leder ved Peter Doherty-instituttet for infeksjon og immunitet ved Universitetet i Melbourne. Studien analyserer 139 ulike bakterieprøver av VRE, fra to ulike sykehus, samlet inn over en periode på 19 år (1997-2015).

I denne perioden ble håndsprit introdusert som middel i smittevernet. Forskerne kartla hvordan dette hadde påvirket bakteriestammene. Analysen viste at bakteriene i prøvene som var samlet inn i slutten av perioden, var ti ganger mer tolerante for håndspriten enn bakteriene som var samlet inn i starten av perioden.

Gjennom gensekvensifisering fant forskerne også ut at bakteriene hadde utviklet bestemte gener som gjorde dem mer tolerante for alkoholer. Dette er helt i tråd med hvordan bakterier tilpasser seg biocider.

Schwebke avviste funnet og mente at dette i seg selv ikke beviste at det var de alkoholbaserte desinfeksjonsmidlene som var årsaken til at bakteriene utviklet toleranse. Det til tross for at forskerne hadde vist at bakteriene utviklet økende toleranse over tid.

Mon det.

Oppsiktsvekkende av FHI

Debatten om bruk av håndsprit går nå internasjonalt. Professor Winston Morgan ved Universitetet i Øst-London har anbefalt å behandle håndsprit slik vi behandler andre reseptbelagt medisiner, altså med stor forsiktighet.

Andre har advart mot den utbredte bruken av desinfeksjonsmidler og hvordan det kan føre til økende resistensproblematikk.

Det er derfor oppsiktsvekkende at FHI helt avviser at det kan være noen sammenheng. De viser til et «samlet kunnskapsgrunnlag». Men kunnskapsgrunnlaget peker jo mer i retning av at bakterier kan tilpasse seg alkoholbaserte desinfeksjonsmidler enn at de ikke kan det?

Har ikke tilstrekkelig effekt

Dispensere med håndsprit møter oss nå ved inngangen til enhver butikk. I mange tilfeller er dosene for små til at vi dreper alle bakteriene. Stoler og bord vaskes med fortynnet spirt.

En amerikansk studie fra mars i år viste at flere typer håndsprit ikke har tilstrekkelig effekt til å drepe bakteriene. I sitt tilsvar til Ingeborg Schwebke skriver Stinear og hans kolleger at: «Det vil være uklokt å ignorere bakterienes evne til å tilpasse seg.»

Det er jeg enig i. Når vi samtidig vet at håndsprit i svært liten grad beskytter oss mot koronaviruset, er det vanskelig å forstå hvorfor FHI fortsatt anbefaler vanlige folk å bruke det.

Ønsker FHI at vi fortsetter å sprite hendene våre også etter pandemien? I sitt tilsvar til meg viser FHI til at håndsprit også er effektivt for å hindre spredning av influensa.

Det tyder på at FHI mener dagens utbredte håndspritbruk samlet sett er positiv. Hvordan henger så dette sammen med uttalelsen om at FHI tar problematikken rundt manglende effekt av desinfeksjonsmidler på alvor?

Jeg ser frem til en oppklaring fra FHI rundt disse spørsmålene.

Til slutt vil jeg ta selvkritikk på ett punkt. At FHI i starten av pandemien anbefalte alle å sprite hendene sine, var fornuftig gitt det skrinne kunnskapsgrunnlaget man da hadde om koronaens smitteveier.

Det var derfor unødvendig polariserende av meg å kalle tiltaket en kjempetabbe. Det gjør det likevel ikke mindre nødvendig å evaluere de smittevernrådene man gir, når kunnskapsgrunnlaget endrer seg.