Kronikk

Kronikk: Høyere aldersgrenser i arbeidslivet gagner privilegerte

  • Elin Ørjasæter

Det må være en drømmesituasjon for en professor å kunne holde på sin faste høyt lønnede jobb til han er 75, skriver Elin Ørjasæter. Indrelid Trygve

Arbeidsministeren vil heve 70-årsgrensen i arbeidslivet. Det er et håndslag til overleger og professorer. For alle andre er det meningsløst.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) la frem sitt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven sent i juni. Den delen av høringen som gjelder aldersgrenser har høringsfrist 9. oktober.

Elin Ørjasæter.

Den generelle pensjonsalderen i Norge har tradisjonelt vært 67 år, men den absolutte aldersgrensen er 70 år. Det betyr at når du er 70, kan arbeidsgiver si deg opp på grunn av alderen.

Yngre akademikere taper

Norsk økonomi trenger flere hender, særlig i omsorgssektoren. Pensjonistene blir dessuten stadig flere sammenlignet med antallet yrkesaktive.

Å få gamle til å jobbe lenger høres åpenbart fornuftig ut. Men med sitt forslag treffer Robert Eriksson bare de med lang utdanning og høy inntekt. Det er nemlig bare dem som er interessert i å jobbe lenger, ifølge all kjent statistikk om saken. Og disse få som vil jobbe lenger, er i bransjer der unge strever med å komme inn.

De som vil tape mest dersom Erikssons forslag går gjennom, er de yngre akademikerne og journalistene som aldri får fast jobb.

Med sitt forslag treffer Robert Eriksson bare dem med lang utdanning og høy inntekt

Dette handler altså om to ting, om klasseforskjeller og om generasjonskonflikter innad i øvre middelklasse.

La oss se på det første først: Hvilke yrkesgrupper vil jobbe lenger?

Forventet pensjonsalder for en hjelpepleier er 59,4 år. I kommunesektoren totalt er forventet pensjonsalder for en 50-åring så lav som 60,4 år. Tallene er hentet fra Fafo-rapporten «Tidligpensjonering i kommunal sektor».

Tidligpensjoneringen kommer dels av at mange blir uføre mellom 50 og 62, dels av at mange velger avtalefestet pensjon (AFP) ved fylte 62. I tillegg er en del på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, og disse går rett over i alderspensjon ved fylte 67. Nesten ingen i omsorgsbransjen er i fast jobb etter fylte 67.

Les også:

Les også

Det er nedslående å føle seg uønsket og utdatert når man er (nesten) 50 år

Populære pensjonister

Derimot går mange pensjonister ekstravakter. Og for å bli litt personlig: På det sykehjemmet min ene tante bor, og på den institusjonen broren min bor, er nettopp pensjonistene de mest populære ekstravaktene. De kjenner jo både klienter og rutiner.

Det er ingen grunn til å tro at praksisen tidlig pensjon kombinert med ekstrajobbing som pensjonist, vil endres i disse yrkene selv om aldersgrensene heves.

Dersom hensikten er å få eldre til å jobbe mer, har altså aldersgrensene fint lite å si i de yrkene hvor det arbeider flest og der mangelen på arbeidskraft blir mest alvorlig.

Derimot hadde det hjulpet å få deltidsansatte over på heltid og å få de over 50 til å fortsette til de blir 65 – eller kanskje helt til 67 år. Det er der utfordringen ligger både med hensyn til arbeidskraft og nasjonaløkonomi.

Men hvorfor vil da Eriksson heve aldersgrensene? Den eneste grunnen må være at de langtidsutdannede ønsker det. De som har en lett jobb med stor frihet, høy lønn og bransjemessig lite sykefravær.

«Menn som har god helse, høyere utdanning og bor i store kommuner, vil gjerne jobbe lenger», for å sitere Statistisk sentralbyrå i Samfunnsspeilet 1/2009.

Les også:

Les også

- Vi pensjonister har vært grådige til det usømmelege

Slutt på rettsrunder

Robert Eriksson vil også heve de bedriftsinterne aldersgrensene. Mange bedrifter har nemlig lavere aldersgrense enn 70, som regel 67 år.

Det er en slik aldersgrense som gjorde at Steinar Mediaas måtte forlate NRK. Den tidligere økonomikommentatoren ligger i en lengre rettstvist om saken, og fire runder av hele ni mulige er unnagjort. Slike lange rettsrunder blir det slutt på hvis Eriksson får det som han vil. Da ville Mediaas hatt rett til å fortsette til han var 72 eller 75.

Mediaas-saken er et godt eksempel på sakens kjerne: Han er en kjempegod økonomikommentator. Jeg savner ham i offentligheten. Hvorfor skaper han ikke sin egen jobb, som foredragsholder, blogger og avisdebattant? De eldre er «ekstravaktene» som trengs i mediene, erfarne folk som har tid til å grave og mot til å mene. I stedet vil Mediaas ha tilbake sin faste jobb i NRK, institusjonen som må la de unge gå i engasjementer i årevis.

Skjønt unge … nylig vant en 38-åring en knusende seier over NRK i tingretten. Han hadde gått fire år i vikariater og måtte gå rettens vei for å få fast ansettelse. Han er ikke noe særsyn. Dyktige journalister går i «vikariater» i ulike mediehus i 10–15 år før de får fast jobb.

Les også:

Les også

Stine Aas får eldrebølgen rett i fanget - om 25 år

Full uttelling for de privilegerte

Hvis Eriksson når frem, kan vi altså stå i full jobb til vi er 72 eller 75, samtidig som de nyeste pensjonsreglene gjør at vi også kan ta ut pensjon fra vi er 62. Pose-og-sekk-generasjonen, og da særlig de rikeste og mest privilegerte i den, får full uttelling.

Det må være en drømmesituasjon for en professor å kunne holde på sin faste, høyt lønnede jobb til han er 75

På universiteter og høyskoler er det mange som vil jobbe etter fylte 70. Akkurat som det er mange overleger som vil jobbe lenger. Mens yngre sykehusleger med doktorgrad får fast jobb innen sitt felt først etter fylte 40.

Det må være en drømmesituasjon for en professor å kunne holde på sin faste, høyt lønnede jobb til han er 75. Undervisningsplikten er lav, resten av tiden skal han forske, og kravet til å publisere vitenskapelige artikler skremmer neppe vannet av ham. Men for universitetet hadde det vært langt bedre å få brukt ham på timebasis enn å la ham blokkere en fast stilling. Som «ekstravakter» i akademia er mange gamle professorer blant de beste foreleserne, akkurat som de pensjonerte hjelpepleierne er de beste ekstravaktene på institusjonene.

Jeg jobber på Markedshøyskolen. Når jeg sitter med sensurbunker som vokser til taket, er redningen nær: En pensjonert kollega som entusiastisk overtar bunken. De gamle som holder seg faglig oppdatert og bevarer sitt gode arbeidshumør, blir nemlig etterspurt, i akademia som på sykehjemmene. Det fungerer utmerket.

Les også:

Les også

DNB: Folk har urealistiske pensjonsforventninger

Fare for hestehandel

Nå sitter utrederne i LO, NHO, Unio og YS og jobber med høringssvar. Blant endringsforslagene til arbeidsmiljøloven kan aldersgrenser fort bli ledd i en hestehandel, fordi andre endringsforslag er viktigere for organisasjonene enn dette. Dessverre.

Fint for meg, som da kan klore meg fast og cashe inn full lønn til jeg blir 75, synd for henne med doktorgrad i mitt fagfelt i 2020, som prøver å få jobb. Det er på tide at vi i pose-og-sekk-generasjonen tar parti for dem som kommer etter oss.

Twitter: @orjas

Hjemmeside: orjas.no

  1. Les også

    - Badebassengene på skolene står tomme, mens besteforeldrene reiser til Syden

  2. Les også

    Ledere holder ut lenger

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Arbeidsliv
  3. Pensjon

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    You’re fired!

  2. KARRIERE

    Joar Kavli har valgt å ta ut tidlig pensjon. Her er fem argumenter for – og fem imot.

  3. POLITIKK

    LO, Unio og YS trekker seg fra forhandlingene om særaldersgrenser

  4. KOMMENTAR

    Med kvinnenes hjelp har pensjonistene har omsider tatt skrittet opp i middelklassen. Det blir aldri bedre å gå av enn nå.

  5. DEBATT

    Regjeringen taler med to tunger om pensjon

  6. NORGE

    Han kjedet seg som pensjonist. Så skaffet 70-åringen seg ny jobb.