Kronikk

Kvinnenes stemmer kan avgjøre valgene | Johannes Bergh og Hallvard Kvale

  • Johannes Bergh
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Hallvard Kvale
    Kommunikasjonsrådgiver, Institutt for samfunnsforskning

Over 80.000 flere kvinner enn menn stemte ved valget i fjor. Kjønnsgapet er spesielt høyt blant de yngre velgerne. Mens rundt 70 prosent av kvinner tidlig i 20-årene stemte ved valget i 2017, var tallet for menn på samme alder bare rundt 60 prosent. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Langt flere unge kvinner enn unge menn bruker stemmeretten. Kjønnsforskjeller blant velgerne kan bli avgjørende ved kommende valg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mer enn hundre år etter at kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge, dominerer de i økende grad oppmøtet i valglokalene.

Dette gjelder særlig blant de yngste velgerne.

Kjønnsforskjellene i valgdeltagelse får håndfast politisk betydning, fordi det er tydelige forskjeller på hvilke partier de to kjønnene stemmer oftest på.

Dersom kun kvinner stemte ved stortingsvalget i 2017, ville de rødgrønne regjeringspartiene økt antallet stortingsrepresentanter med tolv, nok til å få flertall på Stortinget.

Johannes Bergh er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Hallvard Kvale er kommunikasjonsrådgiver ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

Dersom bare menn stemte, kunne Høyre og FrP danne flertallsregjering alene.

Både Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og andre med ambisjoner om å bli statsminister i Norge gjør derfor lurt i å følge med på kjønnsforskjellene i valgoppslutningen. Det samme gjelder alle andre med interesse for hvordan fremtidens Norge vil se ut.


80 000 flere kvinner

Det første stortingsvalget etter at kvinner fikk allmenn stemmerett ble holdt i 1915. Da var valgdeltagelsen blant kvinner 46 prosent, mens den var nesten 66 prosent blant menn.

Les også

Den nye kjønnsfordelingen på Stortinget: Kristelig Manneparti og Mannegruppa Venstre

Deretter inntok kvinnene valglokalene i stadig økende grad.

Gapet i valgdeltagelse minket gradvis gjennom mellomkrigstiden og i tiårene etter andre verdenskrig.

Valget i 1985 ble et vendepunkt. Da var valgdeltagelsen blant kvinner og menn praktisk talt på samme nivå.

Siden den gang har kvinners valgdeltagelse fortsatt å øke, relativt til menn. Ved valget i fjor stemte 79,7 av kvinner, mot 76,7 prosent av menn. Det betyr at det ble avgitt over 80 000 flere stemmer fra kvinner.

Foto: Svein Eide


Kan påvirke valgutfall

Den totale forskjellen i valgdeltagelse mellom kvinner og menn er stor nok til å påvirke valgutfall, men er kanskje ikke så stor at den skaper de største overskriftene.

Hvis vi imidlertid splitter dette opp etter alder, ser vi betydelig større ulikheter i enkelte aldersgrupper (se figur).

Foto: Svein Eide


Valgdeltagelsen (2017) er høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper helt til de når midten av 60-årene. Blant de eldste velgerne er det fortsatt flest menn som stemmer, og denne tendensen er tydeligere jo eldre velgerne er.

For eksempel, var valgdeltagelsen blant 90 år gamle menn i 2017 69 prosent, mens den var 56 prosent blant kvinner på samme alder. De eldre mennene med høy valgdeltagelse bidrar dermed til at den totale kjønnsforskjellen i valgdeltagelse (i favør av kvinner) ikke blir så stor som den ellers ville ha vært.


Kvinner dominerer blant unge

Det største kjønnsgapet finner vi i den yngste aldersgruppen. Blant velgerne under 30 år er kvinner i klar overvekt. Mens rundt 70 prosent av kvinner tidlig i 20-årene stemte ved valget i 2017, var tallet for menn på samme alder bare rundt 60 prosent.

Vi har tidligere sett at 18-åringer har relativt høy valgdeltagelse. Det skyldes trolig at de fleste bor hjemme hos sine foreldre og går på videregående skole. De blir påvirket til å stemme både av foreldre, skole og lokalsamfunnet rundt dem.

Les også

Les også: Kan vi stole på meningsmålingene? | Bernt Aardal og Johannes Bergh

Til tross for at denne effekten slår inn både hos gutter og jenter, er det en betydelig kjønnsforskjell i valgdeltagelse også her. Blant 18-årige jenter stemte 82 prosent i 2017. For gutter på samme alder var tallet 73 prosent.


Kjønnsdelte fløypartier

Denne typen kvinneovervekt blant de yngste velgerne er et nytt fenomen. Dersom det fortsetter etter hvert som denne generasjonen blir eldre og nye generasjoner kommer til, kan det få stor betydning for hvem som havner på Stortinget.

Det gjelder ikke minst for fløypartiene, som har den mest kjønnsdelte velgermassen: 7 prosent av kvinnelige velgere i 2017 stemte på SV, mens partiet bare ble foretrukket av 3 prosent av menn. FrP, på sin side, vant stemmene til 19 prosent av menn og 10 prosent av kvinner.

Et interessant sidepoeng her er for øvrig at «kvinnepartiet» SV ledes av en mann (Audun Lysbakken), mens «mannepartiet» FrP ledes av en kvinne (Siv Jensen).


Målrettet velgerjakt

Partiene kjenner naturligvis til disse tallene og mulighetene og utfordringene de medfører. I tillegg har Stortingsvalgundersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå etter hvert gitt omfattende kunnskap om hvilke saker ulike velgergrupper synes er de viktigste.

Dette gjør det mulig for politikerne å gjøre strategiske fremstøt for å prøve å vinne velgere fra bestemte grupper.

Les også

Som kvinne i politikken savner jeg flere med-kvinner | Rebekka Borsch

Én mulig taktikk, dersom unge kvinner i større grad møter opp i valglokalene enn unge menn, er å prøve å vinne kvinnenes stemmer ved å vektlegge saker de synes er viktige.

En annen fremgangsmåte vil være å satse på saker som unge menn er opptatt av, for å mobilisere flere fra denne gruppen til å stemme.

Men hva vet vi om hvilke saker unge velgere er mest opptatt av?


Kvinner og menn prioriterer ulikt

Ved valget i 2013 ble et utvalg velgere spurt om å nevne en eller to saker de regnet som de viktigste når de skulle bestemme seg for hvem de skulle stemme på. Blant velgerne som var mellom 18 og 30 år var skole og utdanning viktigste sak blant både kvinner og menn. Det var imidlertid tydelige kjønnsforskjeller på de neste plassene på listen.

  • Undersøkelse: Menn mer interessert i politikk enn kvinner

Nest viktigste sak for kvinner var helse, som var lavere prioritert blant menn. Andre «myke» saker som barne- og familiepolitikk og eldreomsorg ble også nevnt av flere kvinner enn menn. Blant mennene var skatter og avgifter nummer to, mens kvinner var mindre opptatt av dette.

Klima og miljø ble prioritert av flere kvinner, mens samferdsel ble fremhevet av flere menn.

Innvandring kom også høyt opp på listen for begge kjønn. Ved laget i 2017 var innvandring den viktigste saken for norske velgeres stemmegivning.

Krevende politiske valg

Det har alltid vært en krevende øvelse for partiene å trekke til seg unge velgere samtidig som de bevarer oppslutningen i de eldre velgergruppene, hvor valgdeltagelsen er høyere. Forskningen på valgdeltagelse og hvilke saker velgerne synes er viktigst er nyttige i denne balanseøvelsen.

Men til syvende og sist kommer ikke partiene unna å ta krevende politiske valg når de prøver å sikre seg flest mulig stemmer.

Les mer om

  1. Stortingsvalg
  2. Kjønn
  3. Kronikk
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Unge og innvandrere fikk SMS for at flere skulle stemme. Slik gikk det.

  2. VITEN

    Forskning fra flere land: Dette skjer hvis 16-åringene får stemmerett

  3. POLITIKK

    MDG bruker 350.000 kroner på SMS-kampanje rettet mot unge velgere

  4. VERDEN

    Vil folk delta i USA-valget under en pandemi? Gunnar tok på seg gassmaske da mamma skulle stemme.

  5. KRONIKK

    Hvorfor stemmer menn blått og kvinner rødt?

  6. POLITIKK

    Hun har aller størst oppslutning blant dem over 80 år