Kronikk

Kunstnerne selv er de beste ambassadører for norsk kultur | Frode Saugestad

  • Frode Saugestad, initiativtager kulturfestivalen The Big O

Interessen for Norge og norsk kultur er økende internasjonalt, men fokus er flyttet fra fjord og fjell og Munchs Skrik, til en ny generasjon kunstnere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kulturministeren og utenriksministeren hevder de ønsker å eksportere flere talenter innen kunst og kultur. Det første de må gjøre er å slutte å snakke med seg og sine.
Interessen for skandinavisk kultur, kvalitet og «annerledeshet» er stor internasjonalt, og mest gledelig er det at Norge i økende grad er i begivenhetenes sentrum. Fokus er flyttet fra fjell og fjord, lang fødselspermisjon og Munchs Skrik, til nye kulturuttrykk. Nå er det en ny generasjon forfattere, musikere, filmskapere, dramatikere, kunstnere, kokker, designere og arkitekter verden vil ha mer av.

I vår kom en stor internasjonal rapport om Oslo og hvordan verden ser på oss. «Oslo: State of the city», skrevet av professor Greg Clark ved The Business of Cities Group i London, viser at oppfatningen av vår by og vårt land dessverre sitter fast i en romantisk forestilling om natur, tusser og troll – og sauer. Hva er det de tenker på i Visit Norway når de klamrer seg til gamle vrangforestillinger og lanserer «#sheepwithaview».

Omstilling

«Drømmeløftet» skulle ifølge Innovasjon Norge signalisere hvordan vi må omstille oss fra en petroleumsbasert økonomi for å gjøre oss i stand til å møte fremtiden og se på «hvilke mulighetsområder Norge har for å lage ny særstilling». Seks områder ble pekt ut som særdeles viktige, deriblant «Kreative næringer og reiseliv», og «Smarte byer».

Og nylig innrømmet kulturminister Linda Hofstad Helleland til Aftenposten at «Vi har vært altfor opptatt av det norske markedet.» Men en forutsetning for å lykkes med å selge norsk kultur til utlandet, er god kjennskap til markedet og hvem og hva som påvirker det, spesielt gjennom nære og gode samarbeidspartnere lokalt i de landene man søker å nå ut til.

Inviterte bare sine egne

Det er derfor ikke bare merkelig, men også sterkt beklagelig at Regjeringen og kulturministeren bare inviterte sine egne til rundebordskonferanse om kreativ næring og kultureksport for et par uker siden. I en pressemelding 10.08.2016. heter det så fint at målet er å «få enda flere norske kulturprodukter og talenter ut i verden – samtidig som vi sørger for inntektsstrømmer tilbake til de norske bransjene som igjen kan investeres i ny kunst og nye talenter.»

Til stede var Innovasjon Norge, samt en liten gruppe som kaller seg Norwegian Arts Abroad som består av Stiftelsen Danse- og Teatersentrum, NORLA, Office of Contemporary Arts, Norsk filminstitutt, Norwegian Crafts, Music Norway og DOGA. Fint og bra, mon tro om neste steg er å gjøre ferdig hjemmesiden? www.norwegianartsabroad.no

For hvor mye innsikt og hvor gode innspill kan disse organisasjonene faktisk gi når de alle er en del av strukturene til Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet, og fremdeles tenker gamle tanker?
Som de sier i det store utland: Where's The Beef?

Kunstnerne har best markedsforståelse

Kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås, traff spikeren på hodet i en kommentar 25. september i fjor. «Det smarteste man kan gjøre for å understøtte eksporten, er å forstå at de viktigste ambassadørene for norsk kulturliv er kunstnerne selv. Samarbeid oppstår når folk treffes, interesse når publikum hører musikken. Ofte besitter kunstnerne selv internasjonale kontakter og en forståelse av sine utenlandske markeder som byråkrater bare kan drømme om. Det viktigste eksporttiltaket er derfor også det enkleste: Få folk plassert i samme rom.»

Et nærliggende eksempel er den enorme interessen omkring Karl Ove Knausgård i USA, et marked som tradisjonelt er veldig lukket for oversatt litteratur. Det er ikke de tradisjonelle kanalene som bokmesser, forlagsvirksomhet eller statlige kampanjer som har vist seg avgjørende for å lansere Knausgård. Dette har skjedd gjennom mindre arrangementer utført av de som faktisk besitter den nødvendige kompetansen, og kanskje aller viktigst innehar det nettverket i utlandet som er helt avgjørende.

Oslos eksplosive utvikling

Oslos kulturliv er mer unikt, nyskapende og bredere enn noen gang. Oslos eksplosive utvikling, interessante start up- og kulturscene gir et sterkt utgangspunkt. September er en måned proppfull med fantastiske kunst- og kulturtilbud, fra små innovative kulturentreprenører til store tunge statlige institusjoner. Vi har en unik mulighet i å løfte sammen, vise frem hva som finnes, men også skape nye og unike forbindelser. Jeg har derfor tatt initiativet til The Big O, en kulturfestival som jeg håper kan bli Oslos verdensutstilling, eller festspill om du vil. Og målet er å gjøre Oslo til Europas kulturhovedstad.

The Big O besitter nødvendig kunnskap og kompetanse i alle ledd, og vi kan derfor på sikt bli en viktig aktør i å sikre omdømmet til norsk kultur både nasjonalt og internasjonalt. Skal norsk kultur bli et fyrtårn internasjonalt, kreves langt mer enn å invitere noen utenlandske journalister til Oslo et par ganger i året. Nå er det første frøet sådd, og så gjenstår det å se hva slags næring stat og kommune ønsker å bidra med. The Big O er i så måte en gave til byrådet, kultur-, nærings- og utenriksdepartementene. Hva er vel bedre enn å turnere verden med nyskapende norsk kultur, og i samme åndedrag gjøre kulturen mindre avhengig av skitne oljepenger og forgiftet rosa fisk?

Les også

  1. Ny satsing på kultureksport

  2. Kultureksport trenger helnorsk verdikjede

Les mer om

  1. Innovasjon Norge
  2. Utenriksdepartementet (UD)
  3. Visit Norway
  4. Kunst
  5. Innovasjon
  6. Linda Hofstad Helleland
  7. Kulturdepartementet