Kronikk

Kronikk: Økonomifaget må reformeres | Ebba Boye

  • Ebba Boye, på vegne av styret i Rethinking Economics Norge

I økonomenes boble dominerer en tenkning som anser økonomiske kriser som eksterne «sjokk», heller enn som et resultat av turbulente prosesser. Ane Hem

Den dominerende nyklassiske økonomien er ikke spesielt nyttig for å forstå dagens dynamiske og turbulente økonomi.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Av alle økonomiske bobler som har sprukket, har få sprukket så spektakulært som ryktet til økonomifaget», skrev The Economist i 2009. Økonomifaget som undervises på universiteter i Norge i dag er så virkelighetsfjernt, og teoretisk og metodologisk snevert, at det ikke egner seg til å studere mange viktige samfunnsøkonomiske problemer, som finanskrise. Vi mener derfor selve økonomifaget er i krise.

Nyklassisk økonomi, eller dagens «mainstream» økonomi, er sentrert rundt prinsipper som likevekt, rasjonelle aktører og perfekte markeder. Her fremstilles kapitalismen som et harmonisk, «perfekt», og balansert system.

Ebba Boye, leder Rethinking Economics Norge.

Utover i studieløpet blir studentene opplært i å justere modellene og endre antagelsene for å gjøre dem mer tilpasset den virkelige verden. For eksempel kan man enkelt inkludere miljøhensyn i modellene. Likevel forblir naturen underordnet økonomien. Miljø og klima gjøres til økonomiske variabler og anses ikke som verdifulle i seg selv.

Tidligere ble flere retninger diskutert

Den nyoppstartede organisasjonen Rethinking Economics Norge stiller spørsmål ved hvorfor det ved norske universiteter kun undervises i denne ene, svært smale, metoden for å studere samfunnsøkonomi.

Denne teoriretningen begynte for alvor å dominere økonomiinstitutt verden over på slutten av 1970-tallet. Før dette var det krav på de fleste universiteter at man måtte studere flere teoriretninger. Marxister, nyklassikere og keynesianere arbeidet på de samme universitetene og studenter ble bedt om å diskutere forskjellige tilnærminger til økonomiske spørsmål på eksamen (se f.eks. Harvards kvalifiseringseksamen fra 1953).

I dag er Harvardeksamen, som økonomieksamenene ved Universitetet i Oslo, kun en testing av elevers kunnskap om nyklassisk teori og matematisk metode. Altså har økonomiutdanning mistet enormt med teoretisk og metodologisk bredde.

Ikke egnet til å forklare kriser

Én konsekvens av denne innsnevringen av faget er at økonomidebatten er blitt mer eksklusiv og forbeholdt «ekspertene». Ettersom fokuset i samfunnsøkonomi i dag i stor grad er på metode, fremstår faget som svært teknisk og komplisert for ikke-økonomer. I tillegg blir samfunnsdebatten smalere ettersom debatten i stor grad finner sted mainstream-økonomer imellom.

En annen konsekvens er at samfunnsøkonomiske problemer misforstås og overses. I de populære likevektsmodellene er fokus på effektivitet heller enn fordeling, på rasjonelle nyttemaksimerende aktører, og på harmoni heller enn konflikt.

Selv mainstream-økonomer som Olivier Blanchard og Robert Solow har uttrykt sterk skepsis til noen av de sentrale modellene som brukes, men er til ingen nytte. Altså er ikke bare den økonomiske verktøykassen til mainstream-økonomi snever, den er heller ikke spesielt nyttig for å forstå dagens dynamiske og turbulente økonomi.

Et slående eksempel på dette er at økonomiske kriser anses som eksterne «sjokk» i disse modellene, heller enn som et resultat av turbulente økonomiske prosesser. Det var derfor knapt noen økonomer innenfor «mainstream» som klarte å spå finanskrisen, mens en rekke økonomer fra andre økonomiske retninger kom med ganske presise anslag og begrunnelser for hvorfor krisen ville inntreffe.

Misfornøyde studenter vil ha et mer virkelighetsnært fag

Aktualisert av vår tids økonomiske krise har studenter over hele verden organisert seg mot det de opplever som et økonomifag som ikke gir dem den kunnskapen de trenger for å analysere samfunnet vi lever i. Studentnettverk for mer pluralisme i økonomifaget har de senere årene dukket opp i en rekke land og i land. I Tyskland, Storbritannia og USA finnes det flere universiteter som har lagt om undervisningen i en mer pluralistisk retning.

Det nystartede Rethinking Economics Norge er den norske avdelingen av et internasjonalt studentopprør for et mer pluralistisk økonomifag. Flere av initiativtagerne har valgt å studere ved mer pluralistiske universiteter i utlandet, og dermed blitt introdusert for økonomiske modeller som har åpnet øynene våre for det mangfoldet som finnes der ute.

Dagens studenter er morgendagens økonomer, byråkrater og politikere

Det finnes mange teorier om økonomisk vekst, handel, rentesetting, bank og finans som ikke undervises i Norge, som for eksempel teorier av Steve Keen, Hyman Minsky og Thorstein Veblen. Vi vil gjennom studentlag og samfunnsdebatt jobbe for at undervisningen reformeres, slik at også norske studenter får mulighet til å lære de alternative teoriene som finnes. Dermed kan de få bedre forutsetninger for å forstå samfunnsøkonomiske problemer og flere verktøy for å løse dem.

Til tross for at The Economist meldte om et sprukket rykte for økonomifaget i 2009, er det skremmende lite som har endret seg ved økonomiinstitutt flest. Dagens studenter er morgendagens økonomer, byråkrater og politikere, og det er et stort behov for en utdanning som oppfordrer til mer kritisk tenkning og som gir bedre forutsetninger for å forstå hvordan den virkelige økonomien fungerer.

Kronikken er skrevet av Ebba Boye på vegne av styret i Rethinking Economics Norge: Gunnar Fiksdal, Roman Eliassen, Ingrid Kvangraven, Lars Gunnesdal, Tone Smith og Jenny Nygaardsmoen


Les mer om økonomifaget:

  • Trenger vi 25 økonomiutdanninger i Norge?
  • Forbanna økonomer!
  • Uviten: Vitenskap eller moralisme?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Økonomi
  3. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kritikken av økonomifaget er ikke dekkende | Steinar Holden

  2. DEBATT

    Kort sagt 11. september

  3. KOMMENTAR

    Stadig færre har tillit til økonomers spådommer

  4. KRONIKK

    Innovasjonsøkonomien blir nå satt på en miljøprøve

  5. KOMMENTAR

    Samfunnsøkonomer taler for døve politiske ører

  6. KOMMENTAR

    Den varme økonomen | Trine Eilertsen