Holocaustoverlevende må sikres et verdig liv

Tusener av tidsvitnene lever i usle kår – de blir eldre, sykere og fattigere.

Fredag er Den internasjonale holocaustdagen. 27. januar 1945 nådde sovjetrussiske tropper frem til leirkomplekset Auschwitz-Birkenau og frigjorde 7000 gjenværende syke og utsultede fanger. Like før var titusener av fanger sendt ut i isnende kulde på de såkalte dødsmarsjene fra Auschwitz og dens 44 underleirer: Nazistene ville slette sine spor.

Ennå lever tidsvitnene til det industrielle folkemordet holocaust. Tidsvitnene fra holocaust i Norge er nylig løftet frem i den sobre og gode TV-dokumentaren «Last: Jøder». Nå deltar tidsvitner i de norske markeringene rundt om i Norge.

Det lever i dag 275.000 holocaustoverlevende i over 40 land i verden. Mange av dem i stor fattigdom. Hva gjøres for dem i dag?

Dette var et sentralt tema på Terezin-konferansen i Praha som fant sted på tampen av 2022. I tillegg var Ukraina et sentralt tema. Der legges det ned et stort arbeid for å hjelpe de 10.000 holocaustoverlevende i landet.

Lever i fattigdom

Konferansen var en oppfølging av Terezin-erklæringen av 2009 – som 47 land skrev under, også Norge. I denne erklæringen ble man enig om tiltak for å rette opp i den urett som ble begått under holocaust mot jødene og andre ofre for nazistenes forfølgelse i Europa. Det var Tsjekkias formannskap i EU som gjorde at landet i 2022 inviterte til diskusjon med et ønske om å fremme minnet om holocaust, og å løfte frem uretten begått mot jødene og å bekjempe antisemittisme.

Mange tidsvitner internasjonalt lever i den dypeste armod. Ambassadør og spesialrådgiver Stuart E. Eizenstat, som har rådgitt USAs presidenter fra Bill Clinton til Joe Biden om holocaustspørsmål, ga på Terezin-konferansen et inngående bilde av situasjonen.

Særlig i land som var del av det tidligere Sovjetunionen, og også i USA og i Israel, er det mange tidsvitner som lever i stor fattigdom. Som det ble uttrykt i debatten på Terezin-konferansen om de tusener som lever i usle kår – de blir eldre, sykere og fattigere. Og flere av landene i det gamle Øst-Europa fikk høre at de gjør for lite for sine holocaustoverlevende.

Tyskland betaler

Samtidig pågår en omfattende støtte. 118.000 eldre og syke holocaustoverlevende, av totalt 275.000, mottar årlig økonomisk støtte, lesetilbud og ulik sosial støtte med midler ytt fra Tyskland. Disse stadig mer omfattende ordningene er fremforhandlet med Tyskland av «The Conference on Jewish Material Claims Against Germany», også kalt Claims Conference.

Tyskland har med omfattende utbetalinger tatt sitt ansvar for holocaustoverlevendes skjebne. I 2009 var det globale budsjettet for hjemmehjelp, medisinske og sosiale tjenester på 34 millioner euro. I dag utgjør det 600 millioner euro.

Claims Conference ble etablert i 1951 av 23 internasjonale jødiske organisasjoner. De har utrettelig arbeidet med å støtte enkeltpersoner og organisasjoner som trenger hjelp, og også med å finne og returnere stjålne jødiske eiendeler.

Etter forhandlinger mellom Vest-Tyskland og Claims Conference i 1952 har Tyskland betalt om lag 900 milliarder kroner som kompensasjon og erstatning i individuelle erstatninger for lidelse og tap som resultat av nazistenes forfølgelse. I 2023 vil Tyskland betale vel 12 milliarder kroner til Claims Conference.

Kunstverk fortsatt i skjul

Et viktig innslag på Terezin-konferansen var også det store ranet av jødiske virksomheter samt plyndring og robbing og tyveri av enorme verdier.

De mange utfordringene med tilbakeføring av stjålet jødisk eiendom og kunst står i grell kontrast til den store fattigdommen som mange holocaustoverlevende fortsatt lever i.

Av 400.000 stjålne kunstverk er mer enn 100.000 fortsatt ikke gjort rede for. Det gjøres en stor innsats, men eksemplene på motstand i museumsverden og ellers var slående.

Men auksjonshusene bistår. For eksempel har auksjonshuset Christie’s løst over 100 krav om nazikonfiskert kunst. Men at mye gjenstår på dette feltet, er åpenbart.

10.000 overlevende i Ukraina

Noe som gjorde stort inntrykk på konferansen, var bilder og dokumentasjon av den russisk krigføringen i Ukraina vinteren og våren 2022.

Om lag 10.000 holocaustoverlevende bor i Ukraina, spredt over hele landet. De opplever nå, på slutten av et langt liv som holocaustoverlevende, en ny brutal angrepskrig.

Ambulanser med medisinske team og store lastebiler med vann og mat kjørte i fjor inn i Ukraina fra Tyskland, Polen og andre naboland. De rykket inn i hjem og institusjoner for å nå holocaustoverlevende. Ukrainas holocaustoverlevende er tilbudt å bli hentet til Tyskland og få helsehjelp, bolig og omsorg resten av sitt liv.

Samuel Eizenstat fortalte om møtet med noen av de ukrainske jødiske eldre som lovpriste tilbudet fra Tyskland. I fjor aksepterte om lag 100 overlevende å bli hentet til Tyskland, men de aller fleste vil bo i sitt eget hjemland.

Hva gjør Norge?

Overrabbiner Michael Melchior kom med en utfordring til statsminister Jonas Gahr Støre under fjorårets 80-årsmarkering av deportasjonene av jødene fra Norge. Blant sakene han ba regjeringen vurdere, var skolefri på jødiske helligdager, koschermat til jødiske fanger i fengsler og arbeidet mot antisemittisme.

I lys av de internasjonale utfordringene og den store innsatsen som gjøres for de fattigste holocaustoverlevende i verden for øvrig, bør alle slike saker tas opp og løses med verdighet her i Norge.