Kronikk

Flyktning-politikken kan styres | Michael Tetzschner

  • Michael Tetzschner

Dersom man ikke lar seg registrere, ikke bidrar til eller forvansker de opplysningene som må til for å innvilge asyl, kan asylkravet forvitre, skriver Michael Tetzschner. Foto: Jan T. Espedal

10 punkter for en realistisk diskusjon om flyktningene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjennom menneskerettighetsloven av 1999 har vi gitt visse konvensjoner Norge har inngått, forrang fremfor vanlig lov.

Flyktningekonvensjonen er en av disse.

Det betyr likevel ikke at dette er tema som er fritatt for nasjonal lovgivning.

Et land kan i stor utstrekning bestemme utformingen av løsningene.

Og ikke minst kan Stortinget avgrense asylretten mot andre tungtveiende hensyn.

Mye av den offentlige asylsamtalen har vært preget av feilbruk av rettslige betegnelser, ikke minst utbredte feilfremstillinger av folkeretten og hvilke bindinger dette legger på norsk suverenitetsutøvelse.

Ved å oppstille juridiske handleplikter slipper man å begrunne standpunktene reelt, ser tankegangen ut til å være.

10 punkter for realistisk diskusjon

Grunnlaget for en realistisk debatt må være bevissthet om hva Stortinget kan bestemme, og dermed hva velgerne fritt kan velge å støtte eller forkaste:

1. Flyktningeretten kan ikke påberopes som et generelt krav om innvandring til et annet land.

Retten til asyl er en individuell rettighet, som ikke er kollektivt knyttet til en gruppe eller befolkningsutsnitt, den kan ikke fremmes som et gruppekrav, og den kan bare begrunnes individuelt og bare innvilges personlig.

2. EØS (EU)-stater har prinsipielt ikke mindre rett til grensekontroller enn andre stater.

Kontroll over et definert territorium er selve definisjonen av statlig suverenitet. Nødvendigvis betyr det også suveren kontroll over grensepasseringer.

De europeiske avtaler for EU, EØS og Schengen tar alle utgangspunkt i dette grunnprinsippet.

Dette kommer til uttrykk i Schengen-avtalen ved at det er det enkelte land som har retten – under henvisning til å forebygge fare eller hensyn til egen sikkerhet – å gjøre unntak for normalordningen om fri bevegelse mellom avtalelandene.

Generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, skriver:

Les også

Jeg er dypt bekymret over ledere som spyr ut hatmeldinger og utnytter flyktningers lidelse for å mate fremmedfrykten

Det er det som skjer i disse dager etter Paris-drapene.

Det er ikke den frie bevegeligheten mellom EØS-land som er problemet, men folkevandring fra en annen verdensdel.

I tillegg er det helt avgjørende for den avtalte interne reisefriheten mellom Schengen-landene at den ytre grensen ivaretas.

Her står vi i den situasjon at hele Schengen-samarbeidet også hviler på at den enkelte nasjonalstat hevder sin suverenitet, ikke bare på egne vegne.

For øvrig er problemene ikke den frie bevegeligheten mellom EØS-land som er problemet, men folkevandring fra en annen verdensdel.

Utenfor rammen av dette innlegget ligger en debatt om flyktningeretten bør oppdateres i lys av tilstrømmingen til Europa.

3. Folkesuverenitetsprinsippet er knyttet til definerte statsdannelser, som er rettighets— og pliktsubjekter i henhold til folkeretten.

For stater under demokratisk kontroll vil det til slutt være opp til folket selv å bestemme i hvilken grad det vil insistere på sin nasjonale og kulturelle identitet.

Ingen har krav på å innvandre for å etablere et parallellsamfunn eller et motsamfunn til det mottagende land.

Folkeretten anerkjenner at stater også er kultur- og verdifellesskap, og at det ikke er urettmessig å stille krav om tilslutning til dette fellesskapets grunnleggende ideer, som grunnlag for varig opphold.

Ingen har krav på å innvandre for å etablere et parallellsamfunn eller et motsamfunn til det mottagende land.

4. Flyktningeretten gir rett til umiddelbar beskyttelse i første sikre land.

Asylstatusen vil dermed normalt ha gått tapt ved viderereise til andre sikre land.

Norge vil for de færreste være første ankomstland og kan innrette sin asylpolitikk deretter. I så fall er det ikke oppfyllelse av internasjonale plikter.

Derimot vil en overoppfyllelse være resultatet av nasjonal politikk der en velger å prioritere selvpålagte oppgaver for andre enn landets egne borgere.

Har du lest denne av Erna Solberg?

Les også

Slik skal Regjeringen få kontroll med flyktningstrømmen

Likeledes vil forholdene i hjemlandet kunne utvikle seg slik at det ikke lenger er noe forfølgelsesgrunnlag.

Det er opp til nasjonal lovgivning å avklare oppholdsstatus når premissene for oppholdet er bortfalt.

5. Flyktningeretten, der den begrunner et asylopphold, gir forøvrig ikke umiddelbar juridisk rett til sosiale goder og trygder på linje med de innbyggere som har opparbeidet dem.

Det er et spørsmål for nasjonal politikk når det kommer til ytelser utover det som sikrer livsnødvendig hjelp og tak over hodet.

6. Statsminister Löfvens uttalelse om at det ikke finnes noen øvre grense for mottak av migranter, reflekterer ikke gjeldende forpliktelser etter folkeretten, men hva som er – eller riktigere – var den rådende politiske mentalitet i Sverige.

Utsagnet er senere dementert av virkeligheten, og noe senere av Löfven selv, da han forsto at utsagnet var uten politisk dekning, selv i Sverige.

I den grad en stat ikke setter øvre grenser for migrasjon eller ikke gjennomfører innreisekontroll, er det utslag av innenrikspolitikk, ikke utenrikspolitikk.

Generalsekretær i Likestilling Integrering Mangfold, Sylo Taraku skriver:

Les også

Fem forslag til en mer effektiv integrering

7. Likevel forekommer det hyppig i debatten henvisninger til Norges «ansvar» for å motta en eller annen andel av migrasjonsstrømmene i verden.

Staten bør nærme seg kommuner og private ut fra avtalebasert samarbeid, ikke diktat.

Noen slik forpliktelse finnes imidlertid ikke på statsnivå etter folkeretten, og det burde derfor være enda fjernere å transportere byrdene av frivillige statlige forpliktelser til kommuner og det sivile samfunn.

Derfor bør staten nærme seg kommuner og private ut fra avtalebasert samarbeid, ikke diktat.

8. Også for flyktninger gjelder statenes rett til å begrense adgangen og premisser for familiegjenforening.

Reglene bør være forutsigbare for ikke å skape falske forventninger.

Men helt vilkårlig kan slike begrensninger ikke være: Både hensynet til proporsjonalitet og retten til familieliv vil trekke en ytre grense for hvor strenge reglene kan være.

Forskningssjef Jan-Paul Brekke:

Les også

Norge har gitt flyktninger midlertidig opphold tre ganger tidligere. Her er fire lærdommer

9. Også asylsøkere har plikter av en slik art at man ved regelbrudd kan miste retten til asyl. Det kan være forbrytelser av en viss grovhet.

Men det kan også være mindre forgåelser som undergraver saksbehandlingen.

Dersom man ikke lar seg registrere, ikke bidrar til eller forvansker de opplysningene som må til for å innvilge asyl, kan asylkravet forvitre.

10. Personer kan returneres fra siste avreiseland uansett hvilket, hvis de der ikke trues av forfølgelse eller nedverdigende behandling («non-refoulement»-land) og ellers er sikre.

Ingen har rett til å velge mellom asylland.

Sikre land er også land utenfor Schengen. Innen Schengen-området er Dublin-avtalen basert på at første ankomstland skal behandle asylsøknaden, og følgelig må asylsøkere aktivt sendes dit for at det skal være mulig å ha en felles yttergrense og hindre asylshopping.

Ingen har rett til å velge mellom asylland.


Lese flere innlegg om migrantkrisen i Europa? Her er tre vi har publisert den siste tiden:

Denne av Åsne Seierstad har engasjert mange:

Les også

På fredag lå det en brun konvolutt i postkassen. Brevet var et nytt innlegg i terroristens kamp mot Islam

Har du lest denne av Erna Solberg?

Dette innlegget om bloggeren Sophie Elises taxitur fredag da terroren rammet, er mye delt:

Les også

«Dra tilbake dit du kommer fra, dette er din skyld»

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Stortinget
  3. Asylsøkere
  4. Politikk
  5. Innvandring
  6. Flyktninger

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Støres forsvar av Aps innvandringspolitikk er en oppvisning i kunsten å svare uten å svare.

  2. DEBATT

    En ikke-bindende migrasjonspakt. Hva skal man mene?

  3. KRONIKK

    Kronikk: Ti teser om folkeretten | Geir Ulfstein

  4. KRONIKK

    Har Catalonia en rett til løsrivelse? Kan Norge støtte kravet?

  5. KRONIKK

    «Vi ønsker ikke å bli som statene i Midtøsten. Tidvis vil det koste oss noe»

  6. DEBATT

    FN-toppmøtet om migrasjon er over før det engang er begynt | Maja Janmyr