Kronikk

Vi må utnytte kraftnettet bedre

  • Kjetil Lund
    Kjetil Lund
    Vassdrags- og energidirektør, NVE

Økt kraftutbygging vil motvirke økte kraftpriser. Men de medfører som regel naturinngrep, skriver Kjetil Lund. På bildet: Kjempemaster i Bærum. Foto: Trond J. Strøm

Vi bruker stadig mer kraft i Norge. Det stiller oss overfor noen veivalg.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De fem første ukene av 2021 var alle på ti-på-topp-listen over strømforbruk i Norge. Vi har aldri brukt så mye strøm i løpet av en måned som vi gjorde i januar.

Like viktig er det at vi for tiden også setter rekorder i effektforbruk. Effektforbruk er hvor mye kraft vi bruker på én gang. Vi har aldri brukt så mye strøm på én gang som vi gjorde mellom kl. 9 og 10 den 12. februar.

Effektbruken setter kraftnettet vårt under press. Statnett gikk nylig ut og rådet folk til ikke å lade elbilen om morgenen, for da er kraftnettet allerede så belastet. I tillegg er kraftprisen for tiden høy. Dette er påminnelser om sammenhengene i energisystemet, og et forvarsel om hva vi kan ha foran oss.

Kraftforbruket øker

Den viktigste grunnen til det høye kraftforbruket de siste ukene er den kalde perioden vi er inne i. Men den lange trenden er at vi bruker stadig mer kraft i Norge, og at effektbruken går opp.

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør, NVE. Foto: Stig Storheil/NVE

Med de ambisjonene som er for etablering av ny kraftkrevende virksomhet, ligger det an til at trenden vil fortsette. Energipolitikken og klimapolitikken er dessuten tett sammenvevd. Det er fordi klimapolitikken i stor grad handler om å bruke mer av vår fornybare kraft til å elektrifisere nye samfunnsområder, slik som transportsektoren og petroleumssektoren.

Overgang fra fossil til elektrisk energibruk har mange fordeler, som lavere nasjonale CO2-utslipp og lavere lokale utslipp av miljøgifter. Ofte gir elektrifisering også lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.

Les også

Kulden førte til rekordhøyt strømforbruk i dag tidlig

Globalt problem

På noen områder, som i petroleumssektoren, er den globale klimaeffekten av elektrifisering mindre opplagt. Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der.

Klimaproblemet er globalt. Men vi har ingen global myndighet, så klimapolitikken er nasjonal. De nasjonale klimamålene er bundet sammen gjennom et avtaleverk. I dette avtaleverket har hvert land et ansvar for å redusere sine nasjonale utslipp. Innenfor denne logikken gir elektrifisering av sokkelen mening.

Vi står overfor veivalg

Men uavhengig av hva du mener om disse spørsmålene, vil økt elektrifisering ha konsekvenser som stiller oss overfor veivalg.

Med høyere kraftforbruk vil kraftprisen øke. Det betyr ikke at kraftprisen alltid vil være høy. Den vil fremdeles variere med vær og vind. Men den gjennomsnittlige kraftprisen vil øke når forbruket går opp. I Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rapport «Elektrifiseringstiltak i Norge» anslår vi at en økning av kraftforbruket med 23 TWh (terawattimer) vil øke den gjennomsnittlige kraftprisen med 7–10 øre pr. kWh (kilowattimer). Det utgjør rundt 2000 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.

Dette er selvsagt usikre anslag, men det gir en indikator på størrelsesorden på de økte utgiftene for husholdninger og næringsliv. Økt kraftpris vil også gjøre nye industriprosjekter mindre lønnsomme.

To av tre ønsker

Økt kraftutbygging vil motvirke økte kraftpriser. Fra naturens side har vi gode forutsetninger for å bygge ut mer kraft i Norge uten subsidier, både vannkraft og vindkraft. NVEs anslag fra vår langsiktige kraftmarkedsanalyse 2020 er at 13 TWh mer vindkraft gir rundt 5 øre pr. kWh lavere kraftpris. Men som vi vet, medfører kraftutbygginger ofte naturinngrep og er som regel kontroversielle.

Litt forenklet kan vi si at vi alle ønsker mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi ønsker alle å unngå kraftutbygginger og naturinngrep, og vi ønsker alle lave kraftpriser. Vi kan få to av de tre ønskene oppfylt, men ikke alle tre.

Sterkere elektrifisering vil også legge press på kraftnettet og gi økte nettinvesteringer. I NVE merker vi allerede at det øker på med søknader om konsesjon til nettinvesteringer, små og store. Utbygging av nett tar lang tid, innebærer naturinngrep og må betales av norske husholdninger og næringslivet over nettleien.

Les også

I dag kan en dusj fort koste deg 20 kroner

Ikke opplagte svar

Vi bør derfor unngå å bygge mer nett enn nødvendig. Da må vi utnytte det nettet vi allerede har, mest mulig effektivt. Det gjør vi ikke i dag. Bedre utnyttelse av kraftnettet handler dels om mer digitalisering og bedre informasjonsutveksling nettselskaper imellom og mellom produksjon- og nettselskaper.

Men det handler også om å utforme nettleien riktig slik at vi alle har et økonomisk motiv til å utnytte ledig nettkapasitet gjennom døgnet. Reguleringsmyndigheten i NVE har foreslått at nettleien legges om slik at vi kan unngå at nettleien til folk øker mer enn nødvendig. Denne endringen bør gjennomføres.

Det finnes ikke opplagte svar på de veivalgene vi står overfor i energi og klimapolitikken. Dette er politiske spørsmål. Svarene avhenger av hvor opptatt du er av å kutte norske klimagassutslipp, versus hvor opptatt du er av å legge til rette for mer kraftkrevende industri, versus hvor opptatt du er av å unngå naturinngrep.

NVEs oppgave er ikke å foreta disse veivalgene. Men det er vår oppgave å forsøke å belyse de avveiningene vi står overfor, og hvilke konsekvenser de vil få.

Red.anm.: Dette avsnittet er endret etter publisering: Ofte gir elektrifisering også lavere drift- og vedlikeholdsutgifter og større driftsstabilitet. Elektrisk kraft er dessuten mye mer energieffektivt enn fossil kraft, så elektrifisering bidrar i seg selv sterkt til energieffektivisering.

Det er erstattet med følgende: Ofte gir elektrifisering også lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.

Les også

Ove er en svært bevisst forbruker – regningen økte likevel 180 prosent på ett år

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kraftproduksjon
  2. Elektrifisering
  3. Energipolitikk
  4. Strømpriser