Kronikk

USAs krevende vei videre

  • Shamil Idriss
    Shamil Idriss
    Leder, Search for Common Ground
Et knust vindu i kongressbygningen Capitol i Washington D.C. etter stormingen 6. januar.

Det er vanskelig å snu utviklingen for et land på randen av borgerkrig til å bli en nasjon samlet om felles mål. Men det er mulig.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stormingen av Kongressen 6. januar ga et skremmende bilde av hva som kan skje i et samfunn der konflikter forblir uløste, der konspirasjonsteoriene florerer, og ledere utnytter splittelser til egen fordel.

Search for Common Ground, verdens største organisasjon dedikert til fredsbygging, bidrar til å løse konflikter i en rekke land, fra Mali til Myanmar. Vi vet av erfaring at det er vanskelig å snu utviklingen for et land på randen av borgerkrig til å bli en nasjon samlet om felles mål. Men det er mulig.

Vi har bare sett begynnelsen på voldelig opprør i USA.

USA står overfor et koordinert nettverk av bevæpnede ekstremistgrupper. Mange amerikanere fordømmer angrepet på Kongressen. Likevel ble hendelsen brukt til å trekke til seg nye følgere for å møte opp i Washington D.C., og i landet ellers, under innsettelsen av Bidens administrasjon.

Nulltoleranse for ekstremisme

Vi vet av erfaring fra vårt arbeid i land som Kenya og Nigeria, der ekstremistgrupper rekrutterer medlemmer fra utsatte befolkningsgrupper, at det er to forutsetninger for å skape trygghet og motarbeide opprør:

1. Landets ledere må erkjenne de problemene som har skapt grobunn for rekruttering til ekstremistbevegelsene.

2. De må vise vilje og evne til å løse problemene til samfunnets beste.

Voldelig ekstremisme må møtes med en samlet reaksjon fra myndighetene. Det krever tett samarbeid mellom politi, rettsvesen og politisk ledelse. Det kan bli krevende i et land med en historisk bakgrunn i lovregulert slavedrift og hvit overmakt.

Befolkningen må se at politi og påtalemyndigheter har nulltoleranse for ekstremisme i egne rekker. De må se reell vilje til å bygge nært samarbeid med lokalsamfunnet de er satt til å beskytte og betjene.

Millioner tror på konspirasjonsteorier

Millioner av amerikanere tror på politisk skapte konspirasjonsteorier om at Demokratene driver en pedofiliring, og at en ondsinnet «dyp stat» styrer landet. Vi vet at dersom man først tror på én konspirasjonsteori, er man tilbøyelig til å tro på flere.

Mange er overbevist om at det er landets institusjoner som utgjør den reelle trussel mot demokratiet – ikke bevæpnede ekstremister.

Som Voltaire sa: «De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter.»

Å få en person bort fra konspiratorisk tenkning krever tett oppfølging. Vedkommende må få hjelp til å åpne øynene for alternative kilder og annen informasjon. Det må tilbys en vei tilbake til samfunnet uten at man blir møtt med fordommer.

Dette arbeidet pågår nå i mange amerikanske familier splittet av konspirasjonsteorier. Arbeidet er tidkrevende og vanskelig nok i én-til-én-situasjoner. Det blir overveldende når vi snakker om millioner av mennesker.

En «vaksine» mot desinformasjon

Vi vet at det er mulig å bryte kultlignende massesuggesjon. Dessverre har dette imidlertid altfor ofte skjedd først etter krig og folkemord, som etter andre verdenskrig i 1945, Rwanda i 1994 og Sierra Leone i 2002.

Det er derfor vi i vårt arbeid i konfliktenes frontlinje produserer hundrevis av timer med underholdningsprogrammer for sosial endring.

Vi bruker TV, radio og online plattformer for å distribuere dramaserier, innringingsprogrammer, talkshows og reality-TV. Programmene når ut til millioner av tilhørere som er utsatt for konspirasjonsteorier og brutale fortellinger, ofte forsterket og videreført av landets elite.

Våre programmer bringer narrativer som fremmer fellesskap og populariserer ikkevoldelig samarbeid. Slik gjenskapes en forståelse og respekt mellom mennesker på tvers av politiske og etniske skillelinjer. Befolkningen «vaksineres» mot desinformasjonskampanjer.

Etter folkemordet i Rwanda krediterte ledende diplomater i Burundi oss for å ha bidratt til å hindre tilsvarende brutalitet i nabolandet Burundi, nettopp gjennom slike programmer.

Lignende tiltak i USA kan skape store og positive endringer.

Dyp splittelse

Splittelsen i befolkningen utviklet seg lenge før Trump ble valgt til president. I stadig økende grad har politisk uenighet ført til uforsonlighet, splid og etablering av politiske lommer: liberale urbane områder på den ene siden og konservative områder i distriktene på den andre siden.

Polarisering er ikke unikt for USA. Fra vårt arbeid i Libanon, Sri Lanka og Sierra Leone vet vi at når et splittet samfunn enes om å arbeide for en løsning, oppnår det dobbel suksess. Problemet løses, og gjenopprettet tillit gir nye muligheter for samarbeid.

I vårt håp om å skape samarbeid over skillelinjene er det viktig å erkjenne og bearbeide vesentlig uenighet, men uten å la uenigheten ødelegge et felles ståsted. Som en sørafrikansk antiapartheidaktivist en gang sa: Vi må «forstå forskjellene, men handle etter det vi har felles».

Les også

Hilde Restad: USA og verden etter Trump

Institusjonene står støtt

Det er ikke mangel på utfordringer for å gjenforene amerikanere. En dødelig pandemi, et næringsliv som må moderniseres, og en dypt forankret rasismearv. Slike utfordringer gir landet ubegrensede muligheter for felles handling som ville skape et bedre liv for alle amerikanere, og samtidig lege sår.

Trusselen fra bevæpnet ekstremisme, konspirasjonsteorier og polarisering er betydelig, men den gode nyheten er at USAs institusjoner har stått støtt.

  • Rettsvesenet og de enkelte statene har entydig stått imot forsøkene på å undergrave et lovlig gjennomført valg.
  • Innenriksdepartementet har definert forkjempere for antistatlig ekstremisme og hvit overmakt som den mest alvorlige trusselen mot nasjonens sikkerhet. Budsjettet for 2021 har en betydelig satsing på tiltak for å motvirke ekstremisme og styrke lokalsamfunn.
  • Samtidig som opprørerne stormet hovedstaden og kongressbygningen, gjennomførte republikanske og demokratiske ledere en fredelig maktovertagelse. De nektet å forlate bygningen før klokken 4 neste morgen, da prosessen var gjennomført.
  • I 2020 opplevde vi de største, mest mangfoldige og vedvarende demonstrasjoner for rasemessig rettferdighet i amerikansk historie. Hver eneste region i landet var berørt, og demonstrasjonene møtte gjenklang over hele verden.

Alt dette forteller oss at vi ikke behøver å fortsette på veien mot politisk vold. Det er et betydelig momentum som allerede leder oss i en annen retning, en retning som er lang og krevende, men som leder oss til et bedre sted for alle.

Andre nasjoner har funnet den retningen, og det samme kan vi.

Oversatt til norsk av Ingrid Stange

Les også

  1. Det amerikanske demokratiet drukner i konspirasjonsteorier

  2. Kronikk av Terje Tvedt: Er USA det 21. århundrets «syke mann»?

Les mer om

  1. USA
  2. Konflikt
  3. Washington D.C.