Kronikk

Museene bør ha en sentral plass i enhver gjenåpningsplan

  • Karin Hindsbo
    Karin Hindsbo
    Direktør ved Nasjonalmuseet

Kunst og kultur bygger fellesskap og gir oss styrke i vanskelige faser, skriver debattanten. Bildet viser «Brudeferden i Hardanger» av Tidemand og Gude i Nasjonalgalleriet, som ble stengt i 2019. Foto: Heiko Junge / NTB

Museene har en unik mulighet til å gjenåpne på en trygg måte.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fredag starter gjenåpningen av landet, men ikke for alle. I Oslo og Viken er det for eksempel fortsatt strenge restriksjoner.

Som mange andre i kulturlivet sitter jeg klistret når pressekonferansene ruller over skjermen med nye innskjerpelser eller lettelser på koronatiltakene. Hver gang leter jeg etter tydelig informasjon om kulturinstitusjonenes og museenes rolle, men jeg finner lite.

Denne uken var intet unntak. Jeg finner ikke museene nevnt i regjeringens gjenåpningsplan, og museene var ikke del av Oslo-byrådets nye bestemmelser som kom onsdag.

Helt siden starten av pandemien har det vært uklart hvilken rolle museer skal ha i nasjonale og lokale retningslinjer, lettelser og gjenåpningsplaner. Mens treningssentre, butikker og fotball nevnes spesifikt, har vi vært nødt til å lete oss frem eller gjette. Som oftest er vi plassert i kategorier vi ikke kjenner oss igjen i.

Museene er trygge

Det er synd, for studier viser at kunst fremmer god psykisk og fysisk helse. Andre land med mye hardere smitte har prioritert å holde nettopp museene åpne. Også her hjemme burde museene for lengst ha hatt en klar og tydelig prioritet i planene for gjenåpning.

Som resten av kultursektoren er jeg selvsagt svært opptatt av å bidra til å stanse spredningen av viruset. Museene har vært ytterst tålmodige så langt, særlig de som har vært stengt lenge, som på Østlandet.

Vi har forståelse for at også vi må holde stengt i vanskelige perioder. Men når man begynner å åpne landet opp, helt eller delvis, bør museene til gjengjeld stå langt fremme på listen. Museene har en unik mulighet til å gjenåpne på en trygg måte.

Vaktholdet er høyt, det er godt med plass, og det er fullt mulig å kontrollere hvor mange besøkende som er til stede til enhver tid. Publikum kan gå rundt alene eller i mindre grupper med god avstand. Trygghet og sikkerhet er allerede en del av et kunstmuseums DNA.

De store museene i New York har lenge holdt åpent, med munnbindpåbud og forhåndsbestilling til gitte tidspunkter. Solveig Øvstebø, direktør ved Astrup Fearnley-museet, sa også nylig til Subjekt at det er fullt mulig å åpne museet på en sikker måte.

«Vi kan jo egentlig ikke snakke om en gjenåpning av Norge uten at det inkluderer en gjenåpning av hovedstadsområdet», sa byrådsleder i Oslo Raymond Johansen onsdag. Kan man gjenåpne hovedstadsområdet uten museene, kan jeg like gjerne spørre ham.

Kunst er helsefremmende

For museene gir oss noe vi har bruk for nå, kanskje mer enn noensinne. Kultur og kunst har en dokumentert helsefremmende effekt. Den gjør oss godt, både fysisk og mentalt.

«Kunstens helende kraft ligger i dens evne til å fortelle menneskelige historier, vekke følelser, inspirere til empati og navigere i komplekse situasjoner og følelser», sa Verdens helseorganisasjons Christopher Bailey til The Art Newspaper i mars i år.

Dette gjelder i ekstra stor grad nå, etter måneder med sosial nedstengning, isolasjon, helseplager, langtidsvirkninger, angst og depresjon. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt 260 millioner mennesker nå lider av en eller annen form for depresjon. I Oslo har befolkningen over lang tid levd under svært strenge restriksjoner.

Bailey leder en egen satsing for WHO, der det forskes på koblinger mellom kunst og helse. Han mener det har stor gevinst å tenke kunst og kultur som et sentralt verktøy for å styrke folkehelsen. Resultater fra denne forskningen kom frem i WHOs rapport om kulturopplevelser og -aktiviteters påvirkning på helse og velvære.

Rapporten kom november 2019, altså bare måneder før «lockdown». Her konkluderes det med at kultur ikke bare bidrar til å fremme god helse, men også forebygger en rekke psykiske og fysiske lidelser.

Kunst bidrar til økt livskvalitet

Rapporten inneholder mange konkrete eksempler. For eksempel kunne man måle langt lavere nivåer av stress hos innlagte og helsepersonell på sykehusavdelinger med kunst på veggene enn dem uten.

Gjenopptreningssentre som brukte dans og musikk som en del av behandlingen, kunne vise til raskere resultater. Selv om kunstopplevelser selvsagt ikke helbreder alvorlig sykdom, viser rapporten at den helt klart bidrar til økt livskvalitet – kanskje særlig i vanskelige tider.

Andre rapporter peker på det samme. En undersøkelse fra det amerikanske Brookings Institute, også fra 2019, viser at det har betydelig effekt både for skoleprestasjoner og sosiale ferdigheter å gi barn og unge tilgang til kunstopplevelser.

En forskningsrapport fra University College London hevder å kunne vise sammenheng mellom kunst- og kulturopplevelser og levetid. Studien baserte seg på informasjon fra 6000 personer i England. Selv om det er mange andre faktorer i disse menneskenes liv som ikke regnes med i studien, mener forskerne det er klare indikatorer på at kunst og kultur gir bedre helse og økt livskvalitet.

Unge under 30 oppsøker stadig oftere museer for å stresse ned i en hektisk og digitalisert hverdag, viser undersøkelser den engelske avisen The Guardian skrev om før pandemien.

Vi som har jobbet ved kunstmuseer og andre kulturinstitusjoner, har observert det samme. Gang på gang ser vi hvordan kunst og kultur bidrar til å gjøre hverdagen bedre.

Forrige uke skrev Hanne Beate Ueland og Helga Nyman ved Stavanger kunstmuseum i Aftenbladet om utstillingen med Bill Viola. De minnet oss alle om «betydningen en kunstopplevelse i et fysisk rom kan ha i denne tiden».

Kunst gir fellesskap og styrke

Det er ikke til å komme utenom at kunst og kultur spiller en betydningsfull rolle i våre liv og i samfunnet. Det siste året har vi også sett klare eksempler på kulturens evne til å bygge fellesskap og gi oss styrke i vanskelige faser. Enten gjennom sang fra borettslagets balkonger, strømmede konserter eller gjenskapning av ikoniske kunstverk på sosiale medier.

Rundt kunsten møtes vi. Der kan vi tenke og prate sammen.

Ser man alt dette samlet, bør det være klart også for myndighetene at kunst ikke bare er glasur på toppen av kaken, pynt og kos. Det er en del av limet i tilværelsen, noe som er fundamentalt viktig.

En investering i kunst og kultur er en investering i samfunnshelsen. Museene er trygge, la dem nå få en tydelig og fortjent sentral plass i gjenåpningsplanene for Norge.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Museer
  3. Kunst
  4. Smittevern
  5. Koronaviruset