Kronikk

Risikabel kamp om lillavelgernes stemmer

  • Bernt Aardal
    Professor emeritus, Institutt for samfunnsforskning
  • Johannes Bergh
    Forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning
Opp mot en femtedel av velgerne til både Arbeiderpartiet og Høyre har vurdert å stemme på det andre partiet ved de siste valgene.

Det er krevende å friste motstanderens velgere uten å frastøte egne.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det politiske fargekartet har fått et nytt tilskudd. I tillegg til røde, blå, og grønne velgere har en annen farge fått stadig mer omtale de senere årene: lillavelgerne, som vandrer mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

Opp mot en femtedel av begge disse partienes velgere har vurdert å stemme på det andre partiet ved de siste valgene. Hvor de lander på valgdagen, kan avgjøre hvilken regjering landet får.

Hvem er egentlig lillavelgerne, hvilke saker er de mest opptatt av – og hva er risikoen ved å jakte på dem for Høyres og Aps valgstrateger?

Unge og urbane

Det er i hovedsak klassiske, politiske høyre – venstre-spørsmål som skiller lillavelgerne fra sine partifeller. De typiske eksemplene er skatt og forholdet mellom offentlig og privat sektor. Arbeiderpartiets lillavelgere ligger betydelig til høyre for de andre Ap-velgerne i disse spørsmålene, mens Høyres lillavelgere ligger til venstre for sine partifeller.

De lilla velgerne er gjerne yngre og urbane, med høy utdanning og høy inntekt. Blant Arbeiderpartiets lillavelgere er to av tre tilknyttet privat sektor. Det er klart flere enn partiets øvrige velgere. De lilla i Høyre jobber i større grad i offentlig enn i privat sektor.

De lilla velgerne skiller seg også ut med sitt syn på forholdet mellom økonomisk vekst og klima- og miljøhensyn, det vi i forskningen kaller «vekst og vern». Arbeiderpartiets lillavelgere er mer vekstorienterte enn partiets øvrige velgere, mens lillavelgerne til Høyre er mer positive til vern enn andre Høyre-velgere.

Det er imidlertid også noen ideologiske forskjeller mellom de to partienes lilla velgergrupper. Arbeiderpartiets lillaflank er blant annet betydelig mer venstreorientert, mer sekulær og mer positiv til innvandring enn Høyres lillavelgere.

Bernt Aardal og Johannes Bergh. Institutt for samfunnsforskning gjennomfører Valgundersøkelsene, som analyserer valg, valgresultater, velgeradferd og velgernes holdninger over tid.

Hva er det så som frister disse velgerne hos partiet på motsatt blokk? De lilla Ap-velgerne skiller seg særlig ut ved å være mer positive til Høyres politikk på samferdsel, skole og skatt enn partiets øvrige velgere. Høyres lillavelgere tiltrekkes av Arbeiderpartiets politikk på eldreomsorg, sysselsetting og barne- og familieliv.

Lønnsomme lilla

De fire siste stortingsvalgene har makten beveget seg mellom Ap og Høyre i takt med de lilla velgerne: Regjeringsmakten har gått til det partiet som fikk flest av det andre partiets velgere til å vurdere å stemme på seg.

Det betyr ikke nødvendigvis at lillavelgerne avgjorde disse valgene. Men det tyder på at retningen på den lilla velgerstrømmen kan ha betydning for hvem som står igjen som vinner på valgnatten.

Basert på det vi vet om de lilla velgernes preferanser, kan oppskriften på suksess dermed se enkel ut. Hvis Arbeiderpartiet legger sin samferdsels- eller skattepolitikk litt nærmere Høyres, kan de kanskje plukke nok lilla høyrevelgere til å avgjøre valget. Eller motsatt: hvis Høyre tilpasser sin eldre- eller familiepolitikk til å appellere til velgere som ellers ville stemt Ap.

Denne typen tenkning kjenner vi igjen fra blant annet amerikanske og britiske valgstrateger, som ofte har jobbet ut fra en antagelse om at partiene vinner flest velgere ved å plassere seg nær sentrum. USAs tidligere president Bill Clinton og Storbritannias eksstatsminister Tony Blair hadde begge stor suksess med en slik strategi da de kom til makten.

Ikke uten risiko

Den norske virkeligheten er imidlertid ikke så enkel. Selv om lillavelgerne utgjør en betydelig del av både Høyres og Arbeiderpartiets velgere, er det en enda større andel av begge partiers velgermasse som vurderer å stemme på helt andre partier.

Det er ingen enkel balansegang å tilnærme seg de lilla velgerne

Blant Ap-velgerne i 2017 var det dobbelt så mange som kunne tenke seg å stemme på andre rødgrønne partier som dem som var villige til å gi stemmen sin til Høyre. Antallet Høyre-velgerne som vurderte å stemme på Fremskrittspartiet, Venstre eller Kristelig Folkeparti, var dobbelt så høyt som antallet som kunne tenke seg å stemme på Ap.

Dersom partiene åpner døren mot sentrum for å lokke over lillavelgerne, risikerer de altså at en større gruppe velgere forsvinner ut bakdøren til andre partier fra deres egen blokk.

Krympende, men viktig gruppe

Det er altså ingen enkel balansegang å tilnærme seg de lilla velgerne. Dette er heller ikke noen gruppe i vekst. Faktisk har andelen lillavelgere i velgermassen til Høyre og Ap sunket litt hvert år siden 2009, særlig blant Høyre-velgerne. Likevel er de lilla fortsatt en så stor gruppe at det kan være risikabelt å ignorere dem.

Kunsten for Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) er å finne et balansepunkt. Den lilla gevinsten må ikke viskes ut av blodrøde tap fra velgere som er misfornøyde med en mer sentrumsorientert politikk.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Valg er vår viktigste demokratiske prosess. Det kan trues utenfra.

  2. Er du for demokrati, men mot å føle ansvar for selsomme regjeringer? Det finnes en løsning.

  3. De kjemper om distriktsstemmene

Les mer om

  1. Stortingsvalg
  2. Politikk