Kronikk

Terroristene kan bestemme seg for å ta liv. Vi bestemmer om de tar fra oss demokratiet.

  • Jens Stoltenberg
    Nato-generalsekretær og tidligere statsminister
Jens Stoltenberg klemmer daværende AUF-leder Eskil Pedersen utenfor Sundvolden Hotel 23. juli 2011. «Bildet viser det jeg følte: sinne og sorg», sier han selv.

Sterke samfunn har trygghet og selvtillit til å stå imot når terroren rammer.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I dag er det ti år siden 77 mennesker ble drept i Regjeringskvartalet og på Utøya. Mange ble hardt skadet. Hundrevis av overlevende bærer synlige og usynlige sår. Tusenvis av pårørende og etterlatte lever med sorg og savn.

Terroristens mål var AUF og Arbeiderpartiet. Han ville skyte så mange AUF-ere som mulig for å strupe rekrutteringen til sosialdemokratiet. Han ville ramme en regjering ledet av Arbeiderpartiet ved å sprenge en bombe foran Høyblokka og Statsministerens kontor.

Angrepet var politisk. Mennesker ble drept på grunn av sine meninger. Hensikten var å forandre landet vårt med vold. Derfor var det et angrep på demokratiet vårt, og derfor angår 22. juli oss alle.

Livsfarlige ytringer

I år er det også 20 år siden Benjamin Hermansen ble knivstukket og drept av nynazister i Oslo. Jeg var statsminister og talte foran et lyshav av brennende engasjement og fakler på Youngstorget. «Ingen rasisme i våre gater», sa vi.

Men rasismen er der fortsatt. Det så vi da minnesmerket etter ham ble skjendet på det groveste.

For to år siden ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept på grunn av hudfargen sin, før gjerningsmannen angrep Al-Noor-moskeen i Bærum. Vi husker bombeangrep mot 1. mai-tog, Hadelands-drapene, asylmottak som er satt i brann. Så godt som all politisk vold i Norge har vært høyreekstrem.

Vårt svar kan likevel ikke være å begrense ytringsfriheten. Vi må tvert imot bruke den mer.

I timene etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet, trodde likevel mange at ekstreme islamister sto bak. Men gjerningsmannen var høyreekstrem og misbrukte kristne symboler.

Terroristene er ofte ensomme, men de handler ikke alene. De begrunner handlingene med en forskrudd nasjonalisme, knyttet til hudfarge eller religion. De finner gjenklang og forankrer holdningene hos andre.

Ofte næret av konspiratoriske ideer om Arbeiderpartiet, som de anklager for landsforræderi og kultursvik. Dette er ekstreme ytringer, som vår nære historie har vist oss at kan være livsfarlige. Vårt svar kan likevel ikke være å begrense ytringsfriheten. Vi må tvert imot bruke den mer.

Ta til motmæle

For ti år siden sa vi mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet. Mer
demokrati og mer åpenhet betyr at alle har mulighet til å slippe til, og blir lyttet til.

Det betyr at vi etterstreber sannhet og tror på de gode argumenters kraft. Det betyr at vi alle, tross politiske uenigheter, betrakter demokratiet som et felles prosjekt. Det betyr at når vi ser fordommer eller ytringer som ikke gjør annet enn å splitte og ekskludere, så sier vi ifra. Klart og tydelig.

Mer demokrati betyr ikke at vi naivt skal ta enhver ytring som et verdifullt innlegg i den politiske samtalen. Mer åpenhet betyr ikke at vi skal la debatten forsøples av konspirasjonsteorier med dødelig potensial.

Spesielt hviler det et ansvar på de av oss som har makt og en plattform å tale fra. Folk med makt må i alle fall ikke gjøre det motsatte, nøre opp under fordommer og hat.

De overlevende fra Utøya og AUF har lenge båret en for stor del av ansvaret for å minne om at angrepet den 22. juli var politisk. Takket være dem er forståelsen av hva som skjedde, i ferd med å endre seg. Vi skal være takknemlige for alle som vil dele sin grusomme innsikt i hva høyreekstremsime kan føre til.

22. juli-kommisjonen slo fast at angrepet kunne ha vært forhindret, og at myndighetene sviktet i å beskytte menneskene på Utøya. Evalueringen etter moskéangrepet i Bærum viste at politiet kunne vært raskere på stedet.

Vårt mest kraftfulle våpen

Aldri naivitet betyr å styrke beredskapen og at terror må bekjempes med mange virkemidler.

Noen ganger med militærmakt, slik Nato har gjort i kampen mot internasjonal terrorisme i Afghanistan, Irak og Syria. Vi har oppnådd mye, men vi har også sett at selv ikke verdens beste spesialsoldater og kampfly kan utrydde terrortrusselen.

Aldri naivitet betyr å styrke beredskapen

Vi trenger politi, etterretning og sikringstiltak, men myke mål vil fortsatt være sårbare, som ungdommer på en sommerleir.

Vårt mest kraftfulle våpen er verdiene våre. Tiltro til medmennesker, tillit til demokratiske institusjoner og solide felleskap som favner alle. Det fjerner ikke trusselen fra terror, men det gir ekstremismen mindre grobunn.

Slike sterke samfunn har trygghet og selvtillit til å stå imot, når terroren likevel rammer. Terroristene kan bestemme seg for å ta liv, men det er vi som bestemmer om de tar fra oss demokratiet, åpenheten og fellesskapet vi har sammen.


  • Hør podkast-dokumentaren Noen å hate. Ti år etter 22. juli tar vi deg med inn i en internettkultur der terroristens tankegods fortsatt lever:

Les mer om

  1. 22. juli
  2. 22. juli
  3. Terror