Kronikk

Hund er folkehelse

  • Bjørn P. Kaltenborn

Effektene av hundehold er såpass betydelige at man gjerne kunne hatt hund på blå resept.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

FOTO: TRYGVE INDRELID Indrelid Trygve

At hundeholdet i Norge og de fleste andre vestlige land har økt parallelt med samfunnets utvikling, sier mye om hundens betydning i det moderne samfunn. Hundehold bidrar blant annet til bedre helse, trivsel, sosial kontakt og økt naturforståelse. Det godlynte utsagnet – hunden er menneskets beste venn – har rot i historiske fakta og er mer enn en kjærlighets erklæring til familiens firbente medlem.Våre historiske bånd til hunden er sterke. At hundens stamfar er ulven er velkjent. Hund og ulv er genetisk sett svært like. Men nettopp denne lille genetiske forskjellen er uhyre viktig. I adferd, temperament og evne til sosialisering med mennesker er det enorm forskjell på hund og ulv. Dagens hund i alle sine varianter har utviklet seg i samspill med mennesker gjennom mange tusen år som assisterende jeger, gjeter, vokter, sporhund og kamerat.

Samspill.

Enda mer interessant er det at vi som mennesker også har utviklet oss gjennom dette samspillet. Da mennesket for flere tusen år siden begynte å innlemme ulvehvalper i sin «flokk» og gradvis avlet frem og formet hunder, ble etter hvert størrelsen på menneskehjernen mindre. Hunden overtok flere av de oppgavene mennesket tidligere måtte mestre alene for å skaffe mat og overlevelse og mennesket kunne spesialisere seg på færre oppgaver. Hunden har bidratt til å gjøre oss menneskelige.

I dag har vi om lag 400 000 hunder i Norge fordelt på mer enn 200 ulike raser. Det betyr at nesten hver tiende nordmann har hund. Vi mangler gode tall på økonomien knyttet til dette, men grove anslag tilsier at «hundeøkonomien», det vil omsetning knyttet til hundehold, veterinærtjenester, ulike typer prøver, konkurranser, utstillinger, utstyr osv. ligger på flere milliarder kroner årlig.

Krever regler.

Det skal ikke stikkes under stol at hunder kan forårsake frykt, at folk blir bitt og at hundehold krever regler både av hensyn til dyr og mennesker. Samtidig viser forskning klart at hundehold har en rekke positive effekter. I et folkehelse— og samfunnsperspektiv er etter all sannsynlighet de positive effektene av hund langt større enn kostnadene og problemene. Hundehold er antagelig et av de rimeligste helseforebyggende tiltakene vi har og det krever minimal innsats og økonomi fra det offentlige.

Hunder som er riktig trent og sosialisert har positive effekter på mennesker i rehabiliteringssituasjoner. Riktig brukt skaper hunder trygghet og økt livskvalitet. Hunder fyller en lang rekke sosiale funksjoner, og for mange er hunden et ankerfeste i en vanskelig tilværelse enten man lever som enslig eller i en familie. Hunder kan dessuten assistere funksjonshemmede og de kan berolige mennesker med angstproblemer. Hunders tilstedeværelse kan bidra til raskere rekonvalesens eller mer effektiv terapi, og de kan for eksempel brukes til å forbedre læringsmiljøet for barn med lesevansker eller ADHD-problematikk. Her viser blant annet forskningen at når vi klapper en hund så øker produksjonen av en bestemt type hormoner som gir en følelse av trivsel og oppstemthet både hos oss – og hos hunden.

Opp av sofaen.

Men den aller viktigste rollen bikkja spiller i et folkehelseperspektiv er at den får oss opp av sofaen. Selskapshunder, jakthunder, brukshunder, trekkhunder, andre former for konkurranse hunder, familie og turhunder, alle motvirker de passivitet. Hundehold er assosiert med økt fysisk aktivitet og bedre helse. Personer som har hund har for eksempel gjennomsnittlig fire ganger mindre risiko for å få hjerteinfarkt enn personer som ikke har hund. At tusener av nordmenn går kortere eller lengre turer med sine firbente venner jevnlig kan vanskelig overvurderes som forebyggende helsetiltak. Og det er helt gratis.

Dagens hund er uløselig knyttet til vår måte å leve på. Samtidig er den i bunn og grunn et rovdyr som må kontrolleres av oss. Hunder må trenes og sosialiseres riktig, ellers kan de forårsake store problemer. I vårt moderne samfunn har vi fjernet oss stadig mer fra naturen. Mange har ingen reell kontakt med natur og levende dyr og mangler kunnskaper om miljøet. Frykten for rovdyr og andre elementer i naturen er også utbredt. Hunden, det menneskeavhengige rovdyret, er et av de beste pedagogiske instrument vi har for å skape naturforståelse og redusere frykten for det naturlige.

Utvidet båndtvang.

Hundehold møter i dag økende motstand mange steder i landet gjennom innføringen av utvidet båndtvang. Denne utviklingen går imot prinsippene for et godt hundehold. En hund som lever hele sitt liv i bånd lærer seg ikke sosial omgang med andre hunder og mennesker på en sunn måte, og blir en mer utrygg og potensielt farlig hund. En hund som aldri får løpe løs lærer seg ikke like godt å regulere sin kontakt med omverdenen og blir lettere stresset og utrygg. Helårs båndtvang er negativt for nesten alle hunderaser som i hvert fall i deler av året trenger å trene kondisjon, kontakt med fører, jakt, innkalling, søk osv. Det store flertallet av adferdsproblemer hos hund skyldes manglende fysisk aktivitet og trening i tråd med hundens grunnleggende behov.

Hund på blå resept.

Mange land bygger hundeparker i byer og tettsteder, inngjerdede områder hvor hunden kan løpe løs i båndtvangsperioden. Dette er rimelig og enkel tilrettelegging med stor effekt. I stedet for å innføre helårs båndtvang kan restriksjonene differensieres innad i kommunen, slik at noen områder er forbeholdt skiløpere, joggere, turgåing og andre som ikke ønsker å møte hunder, mens andre områder åpner for mer blandet bruk. Men friområder for lufting og trening må ikke bli en unnskyldning for utvidet båndtvang. Det bør bli enklere, ikke vanskeligere å ha hund i Norge. I et folkehelseperspektiv er effektene av hundehold såpass betydelige at man gjerne kunne hatt hund på blå resept.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. NORGE

    Slik ble Melvin og Sølvi gode venner igjen

  2. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  3. SPREK

    Finnes den perfekte turhunden? Dette mener ekspertene.

  4. KRONIKK

    Han du ikke hører. Hun du ikke ser. De som ikke er til bry. De er de stille barna, og vi svikter dem | Lisbeth G. Kvarme

  5. VITEN

    Går vi fra å lage barn til å få dem levert?

  6. A-MAGASINET

    – Ulven er religion, som en gud, mens vi blir fremstilt som blodtørstige