Kronikk

Det blir ingen Brexit. I stedet blir det kaos og massiv politikerforakt. | Mariette Chr. Bøe

  • Mariette Chr. Bøe, redaksjonssjef i tidsskriftet Minerva

REINHARD KRAUSE / X00149

Den flaueste eksersisen i britisk politisk historie vil føre til hoderulling.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innleggsforfatter er redaksjonssjef i det konservative tidsskriftet Minerva, og tidligere politisk rådgiver for De konservative i det britiske parlamentet.

Jeg var ikke overrasket over at det ble knapt flertall for Leave i Storbritannia i folkeavstemmingen tidligere forrige uke. Jeg var snarere overrasket over at det i så lang tid i forkant av folkeavstemmingen, faktisk var flertall for Remain.

Etter å ha bodd i Storbritannia i nesten ti år, og jobbet i det britiske parlamentet for og sammen med EU-skeptiske politikere og, ikke minst, daglig snakket med velgere i en gjennomsnittlig EU-skeptisk valgkrets, har jeg sett og hørt den grunnleggende
motstanden mot EU (som i stor grad heller er innvandringsmotstand) som britene får inn med morsmelken.

Mariette Bøe

En varslet katastrofe

Resultatet av folkeavstemmingen var en varslet katastrofe. Jeg tror likevel ikke det faktisk kommer til å bli noen Brexit, og det er flere grunner til det.

Mange i Storbritannia later til å tro at resultatet av folkeavstemmingen var det samme som å signere utmeldingsbrevet. Det er jo ikke tilfelle, en folkeavstemming (i hvert fall i Storbritannia) er ikke bindende, kun rådgivende.

En eventuell utmelding av EU er det regjeringen som må fremme, og opp til de folkevalgte i parlamentet å avgjøre. Det er så vidt jeg vet ikke flertall i parlamentet for Brexit.

Det vil selvsagt være svært vanskelig – om ikke politisk selvmord – å overse resultatet av folkeavstemmingen. Det har allerede krevd ett hode – statsminister David Cameron – som varslet allerede fredag morgen at han vil gå av ved De konservatives landsmøte i oktober.

Jeg tror likevel at Storbritannias politikere og etter hvert den nye statsministeren ikke kommer til å gå inn for full utmelding av EU.

Too close to call

Resultatet, 52-48, er så jevnt at det vil være vanskelig å forsvare en full utmelding av EU basert på det alene.

Hadde det blitt 70 prosent som stemte Leave, ville saken vært en annen. Med det knappe flertallet som ble, er det sannsynlig at stemningen blant velgerne vil endre seg bare i løpet av den tiden det vil ta å forhandle frem en Brexit med de andre EU-landene.

Det må derfor en svært opportunistisk og korttenkt statsminister til for å gjennomføre en full utmelding av EU basert på det resultatet som foreligger.

En full utmeldelse av EU, med de økonomiske, politiske, diplomatiske og sikkerhetsmessige og territoriale (Skottland osv) konsekvensene som vil følge, vil ha så store følger for Storbritannia at det ikke kan gjøres med et mindretall av befolkningen i ryggen.

Johnson er ikke Leave-mann

Det er flere som i mange år allerede har hatt ledervervet i det konservative partiet for øye, deriblant finansminister George Osborne, innenriksminister Theresa May, justisminister Michael Gove og tidligere London-ordfører Boris Johnson.

Den mest sannsynlige arvtageren er sistnevnte, og selv om han for mange fremstår som en klønete og selvopptatt «buffoon», så sitter jeg likevel med et inntrykk av at det er langt mer som skjuler seg bak den lodne luggen.

Johnson har meg bekjent aldri vært en tydelig Leave-mann; snarere var han som London-ordfører svært europeisk orientert og tydelig på at London og særlig finansdistriktet City tjener på medlemskapet i det indre markedet i EU.

I talen sin etter at valgresultatet ble kjent, tok han ikke til orde for en rask utmelding av EU. Snarere fokuserte han på at Storbritannia fortsatt må være en del av Europa og at landet ikke må vende ryggen til Europa. Den talen tror jeg var første skritt i hans snuoperasjon om Brexit.

Johnsons innmelding i Leave-kampanjen kom sent, han brukte god tid på å bestemme seg for hvilket standpunkt han skulle ta. Han var altså ikke en avgjort EU-motstander. Og sannsynligvis var hans stemme for Leave-siden mer for å markere et skille mellom ham selv og David Cameron, og derfor gjøre det mulig for Johnson å ta over som partileder etter Cameron. Dette var hans sjanse til å bli partileder, og kanskje nå også statsminister.

Motbud fra EU

En Brexit vil også ha så store følger for resten av EU at det er tvilsomt om EU vil godta det (selv om europeiske politikere nå posisjonerer seg i media og ber om en rask Brexit, så tror jeg neppe EU faktisk er klare til å la den første dominobrikken falle).

Britene får grunnleggende EU-motstand inn med morsmelken

Denne uken skal flere europeiske ledere møtes for å diskutere resultatet av folkeavstemmingen i Storbritannia, og det er sannsynlig at EU etter hvert vil komme med noen reformer eller «opt-outs» for Storbritannia som vil gjøre det mulig å forbli EU-medlem samtidig som Leave-siden kan bli «kjøpt ut» ved at noen av deres hovedankepunkter mot EU på sikt kan bli adressert.

Hva skjer videre?

En annen løsning kan være å gjennomføre Brexit-forhandlingene med EU, for så å legge frem den nye avtalen til en ny folkeavstemming. Etter å dømme fra stemningen i Storbritannia allerede etter et par dager, er det sannsynlig at en slik avtale – som etter alt å dømme vil være svært lite attraktiv for Storbritannia sammenlignet med fullt EU-medlemskap – vil bli forkastet av velgerne som stemmer for likevel å bli i EU.

Den nye statsministeren, uansett hvem det blir, kan til og med utlyse en ny folkeavstemming med én gang, på bakgrunn av at resultatet fra den forrige var for jevnt til å gå videre med.

Allerede nå har en underskriftskampanje for å avholde en ny folkeavstemming dersom det ikke er oppnådd flertall på minst 60 prosent, fått over 3,6 millioner underskrifter. Mange Leave-velgere har innrømmet at de ikke visste hva de egentlig stemte på, og stemmekontorene blir nedringt av velgere som har ombestemt seg og spør om de kan stemme på nytt.

Politisk heksebrenning

Det er altså flere muligheter for parlamentet og den nye statsministeren å unngå en faktisk full Brexit, og jeg tror det er sannsynlig at Storbritannia og EU sammen vil komme til en løsning som vil unngå dette, til det beste for Storbritannia og resten av Europa.

Samtidig er det klart at en slik essensielt udemokratisk beskjed til velgerne – dere valgte feil og vi kommer til å legge resultatet i skuffen – kommer til å skape kaos og massiv politikerforakt blant de velgerne som stemte Leave (og som faktisk mente det).

Karrierene til de fleste av dagens politikere kommer til å være over, og jeg tror vi vil se en massiv mobilisering mot etablerte politikere ved neste parlamentsvalg, med et ras av nye politiske fjes i parlamentet som resultat.

De konservative er ute

Dersom Boris Johnson nå lykkes med å bli Storbritannias neste statsminister, kommer også hans karriere til å være kortvarig. Han vil være den nye Gordon Brown, ikke valgt direkte av folket, og det vil komme krav om et parlamentsvalg tidligere enn det som er planlagt i 2020.

Etter den flaue eksersisen med en folkeavstemming om landets EU-medlemskap som en måte å stagge den interne EU-krangelen på høyresiden i det konservative partiet, er det ingen grunn til at de konservative kommer til å komme seirende ut av neste parlamentsvalg.

De kommer til å tape stort, og det vil bli en ny Labour-ledet regjering i neste periode. Vi får bare håpe at Labour i mellomtiden også har byttet ut sin partileder.

Og etter at kaoset har lagt seg, kommer nok ikke Storbritannia til å gjennomføre flere folkeavstemminger om noe som helst med det første.

Delta i debattene - følg Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Lese mer om Brexit? Vi anbefaler disse:

  • Britiske førstesider sparer ikke på kruttet dagen derpå Brexit
  • Vi har oppsummert Brexit-døgnet for deg
  • Syv spørsmål og svar omårets mest omtalte skilsmisse
  • 48 bilder som viser hvorfor det er så lett å elske Boris Johnson (for noen, da)

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Her kan du se hvordan valgvindene blåste Boris Johnsons vei

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Theresa Mays selvskudd

  3. VERDEN

    David Cameron kalte ham «karrierepsykopat». Nå blir han en av Boris Johnsons nærmeste rådgivere.

  4. KOMMENTAR

    Man trenger ikke makt for å endre et land. Her er beviset.

  5. VERDEN

    De fire grafene som får Boris til å gråte og Cameron til å le

  6. VERDEN

    Exit fra EU, ny folkeavstemning eller rød revolusjon? Her er fem mulige utfall av dagens skjebnevalg.