Kronikk

Kronikk: Økte kjønnsforskjeller utfordrer likestillingen

  • Arnstein Mykletun

Kurvene viser hvordan kvinners sykefravær, fordelt på ulike alders-grupper, har utviklet seg siden 2004, sammenlignet med menns. Tallene er forholdstall, slik at 1 betyr at menn og kvinner har likt syke-fravær, mens 2 betyr at kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn.

Det er på tide å ta en bred, offentlig debatt om hvorfor sykefraværet for kvinner i arbeidslivet er høyere - og øker mer - enn hos menn.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvinners sykefravær økte betydelig sammenlignet menns på 80— og 90-tallet. Det skjedde samtidig som kvinner gjorde sitt inntog på arbeidsmarkedet.

Men til tross for at andelen yrkesaktive kvinner de siste ti årene har vært forholdsvis stabil, har kjønnsforskjellen i sykefravær fortsatt å stige (se grafen helt øverst).

afp000779777.jpg

De siste tre årene har kvinner hatt over 70 prosent høyere legemeldt sykefravær enn menn. Sykefraværet er høyest blant lavt utdannede. Mer overraskende er det kanskje at kjønnsforskjellene er størst og øker mest blant unge med høyskole— eller universitetsutdannede.

Tre populære hypoteser om kvinner og sykefravær

Forskningen har produsert flere spørsmål enn svar på hvorfor det er kjønnsforskjell i sykefravær og hvorfor denne øker. Men uansett årsak mener jeg utviklingen bør bekymre oss. Dette er en stor utfordring for likestillingen, ikke minst på arbeidsmarkedet.

Etter min mening er temaet blitt benektet, bagatellisert og bortforklart i offentlige debatter.

Det er tre populære hypoteser om hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn:

  • S litasje som følge av dobbeltarbeid (lønnsarbeid og omsorgsroller)
  • B iologiske kjønnsforskjeller
  • S litasje i såkalte «trøste-og-bære-yrker »
    Men problemet med disse hypotesene er at de var like relevante på 80-tallet. Er de egnet til å forklare at kjønnsforskjellen i sykefravær har fortsatt å øke også de siste ti årene?

Menn deltar jo stadig mer hjemme og er mindre på jobb. Biologien er uendret. Og menn som jobber i tradisjonelle kvinneyrker får ikke like høyt sykefravær som sine kvinnelige kolleger.

Om 30 år: Fire ganger så høyt fravær som menn

Jeg har tre døtre mellom tre og ti år. De er privilegert som vokser opp i et av verdens mest likestilte samfunn, og de vil ha store valgmuligheter i yrkeslivet. Men ikke alt ser lovende ut.

Dersom kjønnsforskjellen i sykefravær fortsetter å stige i samme takt som den har gjort de siste ti årene, kommer min treåring til å ha nesten fire ganger så høyt sykefravær som menn på hennes alder om 30 år.

Vil min treåring om 30 år ha like muligheter på arbeidsmarkedet?

Arbeidsgivere er ofte skeptiske til å ansette folk de frykter kan bli mye borte. Vil min treåring om 30 år ha like muligheter på arbeidsmarkedet hvis potensielle arbeidsgivere forventer én sykefraværsdag pr. måned for en mannlig søker mot nesten en dag i uken for henne?

Likestillingsutfordringer

Hvorfor diskuterer ikke forskere, partene i arbeidslivet, feminister og politikere dette som et likestillingsproblem? Kanskje skyldes det vegring fordi diskusjonen lett leder ut i politisk grumsete farvann.

Dette er de mest utbredte «forklaringene» på fenomenet:

1. Enkelte hevder kvinners høyere sykefravær har biologiske årsaker.

Kvinner lever riktignok lenger enn menn, men har flere plager og går oftere til lege. I tillegg kommer belastninger som følge av graviditet og fødsler. Men hva er implikasjonene dersom vi slår oss til ro med at kvinner har stadig høyere sykefravær enn menn på grunn av biologiske kjønnsforskjeller, selv om vi holder sykefravær under graviditet utenom?

Skal arbeidsgivere måtte regne med høyere sykefravær blant kvinnelige ansatte?

Skal arbeidsgivere måtte regne med høyere sykefravær blant kvinnelige ansatte, omtrent som man tar det for gitt at menn har bedre idrettsprestasjoner? Vil det i så fall utløse krav fra arbeidsgiverorganisasjoner om at fellesskapet må kompensere økonomisk hvis de skal ansette kvinner?

2. Øker kvinners helseplager, og spesielt blant unge kvinner mellom 25 og 40 år, som følge av for eksempel økte krav eller belastninger?

Det er ikke entydig forskningsmessig belegg for dette. Og de biologiske kjønnsforskjeller er selvsagt de samme nå som for 10 eller 30 år siden, derfor kan de ikke forklare hvorfor kjønnsforskjellen i sykefravær øker.

Men hvis det skulle vise seg å være tilfellet at kvinners helseplager stiger, på grunn høyere krav og belastninger, er det alvorlig og i konflikt med vårt kollektive selvbilde som et likestilt samfunn.

3. Er superambisjoner blitt det normale blant unge kvinner med høy utdanning?

Kvinner er i flertall blant dem som tar høyere utdanning, og denne forskjellen øker stadig. Flere kvinner tar lederstillinger, første svangerskap utsettes, og de jobber litt oftere fulltid. Men ikke bare skal man turnere jobb og familie (altså dobbeltarbeidshypotesen). I tillegg skal unge kvinner nå helst også ha et vakkert ytre og et interessant liv utenfor hjemmet og jobben (trippelbyrdehypotesen).

Mange unge, særlig jenter, forteller at de sliter med prestasjonspress, og «flink-pike-syndromet» trekkes også frem i denne ukens A-magasin. Fører det i så fall til sykdom eller tidsklemme, som dermed driver kjønnsforskjellen i sykefravær oppover?

4. Kan det ha utviklet seg ulike holdninger til sykefravær blant kvinner og menn?

Jeg snakker ikke her om den enkeltes «arbeidsmoral», men om hvordan våre holdninger kollektivt formes av samfunnet.

Kvinner og menns holdninger formes gjerne ulikt. Oppfordrer kvinner hverandre til «å lytte til kroppens signaler»? Er det en økt aksept for sykmelding som «forebygging» blant kvinner? Er det å være sykmeldt mer stigmatiserende for menn?

Er det en økt aksept for sykmelding som «forebygging» blant kvinner?

Det har tradisjonelt vært strenge forventninger til rollen som sykmeldt. Man skal ikke se for glad eller sprek ut. Er det en større oppmykning i disse rolleforventningene til sykmeldte kvinner enn menn?

Er terskelen for hvor syk eller sliten man skal være for å ta ut sykmelding blitt lavere for kvinner enn for menn?

Tabuene må parkeres for å komme videre

Disse betraktningene provoserer nok enkelte. Kanskje særlig det at holdninger nevnes i forbindelse med kvinners sykefravær. Men vi tåler dette godt på andre områder. En tilsiktet effekt av fedrekvote i foreldrepermisjonen er å endre holdningene til fedre, mødre og arbeidsgivere. Fedrekvoten ville aldri blitt politisk mulig hvis man ikke kunne diskutere holdninger i et likestillingsperspektiv.

Disse betraktningene provoserer nok enkelte

Vi er med rette stolte av den skandinaviske likestillingsmodellen, som har gitt høy sysselsetting blant kvinner og høy fertilitet. Men i land der mange kvinner er i arbeid, som i Norge og Sverige, er det høy kjønnsforskjell i sykefravær.

I land med lavere sysselsetting blant kvinner, som Tyskland og Østerrike, er denne kjønnsforskjellen liten eller fraværende.

Er prisen for likestilling på arbeidsmarkedet en høy og stadig økende kjønnsforskjell i sykefravær? Jeg vet ikke. Men høy og økende kjønnsforskjell i sykefravær vil true likestilling på arbeidsmarkedet.

Tabubelegging av mulige årsaker og konsekvenser kan bli kostbart. Vi må ta dette på alvor både i forskning og offentlig debatt.

Twitter: @a_mykletun

  1. Les også

    Hvorfor er kvinner mer borte fra jobben enn menn?

  2. Les også

    Fravær av sykefraværskunnskap

  3. Les også

    Høyt fravær skyldes gunstige sykepenger

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Likestilling
  3. Sykefravær

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny undersøkelse: Kvinner har 70 prosent høyere sykefravær enn menn

  2. POLITIKK

    Nå er det for første gang påvist: Kvinner har en mindre streng holdning til sykefravær enn menn

  3. KRONIKK

    Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet

  4. NORGE

    Frp-topp: – Biologiske forskjeller gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn

  5. NORGE

    Horne vraker kjønnsnøytral likestillingslov

  6. KULTUR

    Dette er forskningen Jordan Peterson bruker som bevis om Norge