Kronikk

Han representerer ingen

  • Bjørn Stærk
    Spaltist

Jeg nekter å behandle Anders Behring Breivik som en politisk relevant aktør før noen kan vise at han representerer flere enn seg selv, skriver Bjørn Stærk. HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

Mye av forvirringen rundt hvem Anders Behring Breivik representerer bunner i mangel på kjennskap til den innvandringskritiske høyresiden.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I romanen Perdido Street Station av China Miéville hjemsøkes gatene av et monster som fanger sitt bytte ved å folde ut vinger med et hypnotiserende mønster ingen er i stand til å fjerne blikket sitt fra. Ofrene trollbindes i dyp fascinasjon, og blir stående hjelpeløse. Den eneste måten å bekjempe monsteret på, er å se en annen vei.

Stirrer og stirrer

Jeg tenker på dette når jeg ser på alt som er skrevet og sagt om personen Anders Behring Breivik gjennom rettssaken de siste ukene. Hele Medie-Norge har samlet seg ved Oslo tinghus, og er dypt fascinert av den tiltalte. De stirrer og stirrer, skriver og skriver, prater og prater om det de har sett. Alt for å forstå hvem denne mannen virkelig er.

Og alle ser noe litt forskjellig fra de andre.

Kanskje er det mulig å forstå mannen som gjennomførte 22. juli, men selv tror jeg det holder med en oppsummering: Han er en politisk ekstremist, og kanskje gal.

Alene om skrullete ideer

Et viktigere spørsmål er hva det han har gjort sier om og betyr for oss andre.

Noen behandler Behring Breivik som en politisk relevant aktør, som må imøtegås og besvares, som da Aftenposten tok for seg «faktafeilene» i rettsforklaringen hans.

Andre mener at vi nå står ovenfor en hittil undervurdert terrortrussel fra ytre høyre. Begge deler er tvilsomt.

Les også

- Når religion er borte, flyter alt

  1. juli var et politisk terrorangrep. Men for at angrepet skal være politisk relevant må Behring Breivik representere flere enn seg selv.Det tror jeg egentlig ikke han gjør. Mange nordmenn deler skepsisen mot innvandring. Noen av dem ser muslimer som en spesielt stor trussel mot Europa. Og noen få mener at norske politikere er landsforrædere, og at en borgerkrig med muslimene er like om hjørnet.

Men selv ikke de mest marginale islamhatende gruppene og skribentene ser ut til å støtte Behring Breiviks terrorideologi, altså å bruke vold for å øke konfliktnivået i samfunnet. Og de mest skrullete ideene sine vil han alltid være alene om, som å bruke DNA-testing for å gjenopprette den gamle kongerekken, og å opprette fødselsfabrikker med surrogatmødre fra den tredje verden.

Politisk relevant

Så hvem er det egentlig han representerer? Hva er det som gjør ham politisk relevant?

Påstanden om en terrortrussel fra ytre høyre bør også møtes med skepsis. Den krever at det finnes et miljø av fanatikere som ikke bare ser verden slik Behring Breivik gjør det, men som også er villige til å utføre eller støtte opp om voldsbruk.

Slike terrorvennlige miljøer er farlige fordi de senker terskelen for å gjennomføre vold.

De gir den sinte unge mannen en dør han kan banke på, hvor han kan bli indoktrinert i en ferdig hatideologi, få opplæring i å gjennomføre angrep, og oppmuntres til å ta steget fullt ut og ofre livet for den gode saken.

De mest vellykkede slike miljøene de siste årene har oppstått blant muslimske ekstremister, mest i konfliktsoner som Irak og Palestina, men også europeiske byer.

Kanskje vil det en dag vokse frem et slikt miljø av voldelige norske islamhatere, men ingen har argumentert overbevisende for at det allerede finnes. Politiet tror Behring Breiviks tempelriddere er en fantasi. Fantasien kan bli virkelighet, men vi må ikke skremme oss selv fra vettet med en enslig terrorists gutteromsdrøm.

Forvirring

Jeg tror mye av forvirringen rundt hvem Behring Breivik representerer bunner i mangel på kjennskap til den innvandringskritiske høyresiden.

En analogi kan hjelpe. Tenk deg at en ensom venstreekstremist hadde gjennomført et terrorangrep i Norge på 1970-tallet, med mål om å øke konfliktnivået slik at kampen mot kapitalmakten og USA-imperialismen kunne avgjøres en gang for alle. Kanskje ville han hatt en bakgrunn i en ikkevoldelig venstreradikal gruppe, men kommet frem til at de var for moderate.

Kanskje ville kritikere på høyresiden da manet til oppgjør med den radikale venstresiden, for se nå bare hva deres hatske retorikk fører til. Kanskje ville de pekt på voldspotensialet i krigsfantasiene til AKP(ml), at terroristen hadde flere av de samme idealene og fiendebildene som Sosialistisk Folkeparti, og at noen av ideene attpåtil hadde trengt helt inn i Arbeiderpartiet.

Og de ville hatt litt rett. Men ville det vært riktig, og ville det oppnådd noe, å bruke et slikt terrorangrep i den politiske kampen mot demokratiske partier som SF, eller til å bekjempe de ikke-voldelige fanatikerne i AKP(ml)?

Analogien halter, men hjelper oss å unngå dobbeltstandarder. Svaret ditt bør være det samme for alle miljøer som har ekstreme og voldelige avleggere. Vi må ha én standard for alle.

Angripe islamhatet

Selv mener jeg det er viktig å angripe det nye islamhatet, og har gjort det siden lenge før mange var klar over at det fantes. Men jeg vil ta dem på det de faktisk står for. Og jeg nekter å behandle Behring Breivik som en politisk relevant aktør før noen kan vise at han representerer flere enn seg selv.

La meg legge alle kortene på bordet: Jeg har selv stemt Frp, og gjør det nok igjen. Jeg synes Document.no er et interessant nettsted. Jeg har drevet en blogg som fokuserte på islamsk ekstremisme. Jeg mistenker at innvandringen har gått fortere enn den burde.

Når Behring Breivik sier i retten at et av målene med terrorangrepet var å fremprovosere en heksejakt på «moderate», så mener han ganske mange nordmenn — og jeg er en av dem. Men jeg tror bedre om Norge enn at han skal kunne lykkes.

Norge har endret seg de siste tiårene, og sikkert ikke bare til det bedre. Noen drømmer om den gangen vi hadde en felles gud vi halvveis trodde på. Andre drømmer om den gangen det var greit å le av Frp-velgere. Noen tror det bærer rett mot dommedag, og en av dem tror det så sterkt at han har ønsket å gi oss et kraftig dytt på veien.

Snakke oss til enighet

Men nå er vi nå her alle sammen, og det viser seg at det tross alt er én god ting vi ennå ikke har mistet: Vi har fremdeles mer lyst til å snakke oss til enighet enn å skyte på hverandre.

Og når vi ser en gjøk av en fanatiker som babler om den store sammensvergelsen, så klør vi oss i hodet og tenker at han ikke er riktig vel bevart. Det er verdt å være takknemlige for og ta vare på.

  1. Les også

    Sirkus Behring Breivik

  2. Les også

    Professor advarer kolleger mot å bruke tid på Breivik

  3. Les også

    Slik har han endret sin forklaring

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Antimuslimsk terrorisme har ikke oppstått i et vakuum

  2. KOMMENTAR

    Behring Breiviks spøkelse forsvinner ikke | Andreas Slettholm

  3. DEBATT

    Forestillingen om Ap som forrædere forsvant ikke med 22. juli

  4. VERDEN

    Ekspert om terroristens manifest: Mange likheter med Behring Breivik

  5. KOMMENTAR

    Konspiratoriske og islamhatende blogger inspirerte 22. juli-massakren. Bør «Fjordman» få spalteplass?

  6. VERDEN

    Høyreekstreme i Frankrike sier de er inspirert av Breivik