Kronikk

Når er en organdonor død? | Morten Horn og Aslak Syse

  • Morten Horn, spesialist i nevrologi og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO, og Aslak Syse, professor i juss, UiO, og lege

Det finnes bare én måte å være død på. Når hjernen er totalt og uopprettelig ødelagt, er individet dødt og tapt for alltid, skriver kronikkforfatterne. Foto: Tinydevil / Shutterstock / NTB scanpix

I 40 år har det vært et krav for donasjon at hjernen skal være totalt og uopprettelig ødelagt. En ny tilnærming krever en grundig diskusjon.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når et menneske dør av en alvorlig hjerneskade, kan det være en trøst for etterlatte at avdødes organer kan doneres til andre som trenger dem. Slik kan døden tjene livet, som en NOU om organdonasjon fra 2011 uttrykte det.

Organtransplantasjon har vært regulert etter transplantasjonsloven fra 1973 som ble erstattet av ny lov i 2015.

Årlig gjennomføres drøyt 100 organdonasjoner etter dødsfall i Norge. For at donasjon skal kunne finne sted, må donoren være død og derfor ikke trenge organene selv (Dead Donor Rule).

Morten Horn er spesialist i nevrologi og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO. Aslak Syse er professor i juss, UiO, og lege. Foto: Øystein Horgmo/Ingar Storfjell

Det kreves sikre metoder for å kunne fastslå at donor virkelig er død, noe som er spesielt viktig når pasienter kan holdes i live gjennom avanserte medisinske tiltak.

Det finnes bare én måte å være død på

Norge har, i likhet med de fleste andre land som foretar transplantasjoner, til nå brukt kriteriet «hjernedød». Dette innebærer at hjernen er totalt og uopprettelig ødelagt. Uttrykket er litt uheldig, fordi det gir inntrykk av at man kan være død på flere måter. Men det finnes bare én måte å være død på.

Når hjernen er totalt og uopprettelig ødelagt, er individet dødt og tapt for alltid.

Det kan tenkes fremtidige metoder som kan redde hjernen fra ødeleggelse, endog reparere hjernestrukturer. I så fall vil dødskriteriet fortsatt være «hjernedød», men mennesker som i dag erklæres døde, vil muligens kunne behandles.

Blant de strengeste kravene i verden

Når et menneske dør uten at det er spørsmål om organdonasjon, stilles nokså lave krav for å erklære vedkommende død. Det er tilstrekkelig å konstatere at personen er livløs, uten responser, uten puls eller åndedrett, selv om man i slike situasjoner noen ganger kan snu situasjonen med aktiv innsats med hjertemassasje.

Ved organdonasjon kreves ekstra sikkerhet, fordi døden da skal fastslås hos en pasient hvor hjertet fortsatt slår og respiratoren holder lungene ventilert.

Etter forskriftsbestemmelser gitt i 1977 og videreført i 2015, forutsetter hjernedødsdiagnosen at fem kriterier er oppfylt:

  1. Det skal foreligge en erkjent alvorlig hjerneskade eller -sykdom
  2. Total bevisstløshet
  3. Opphør av åndedrett
  4. Opphør av hjernenervereflekser
  5. Objektiv påvisning av at hjernens blodsirkulasjon er opphevet

De norske kravene er blant de strengeste i verden, blant annet fordi de forutsetter billedundersøkelser som dokumenterer at hjernen er uten blodtilførsel og dermed ikke kan overleve. Da unngås «skandaler» ved at levedyktige pasienter feilaktig blir klarert for organdonasjon.

Når pasienten ikke «kan reddes»

Oslo universitetssykehus (OUS) innførte i 2016 en ny metode for å fastslå død ved organdonasjon: Såkalt «controlled Donation after Circulatory Death» (cDCD). Innføringen skjedde uten offentlig debatt. Metoden er tatt i bruk i andre land, men den er fortsatt omdiskutert.

En del pasienter med alvorlige hjerneskader kommer ikke til det stadiet at hjernen blir uopprettelig ødelagt og derved «hjernedød».

cDCD er aktuelt for pasienter der legene har besluttet å avslutte livsopprettholdende behandling.

Når respirator skrus av og blodtrykksmedisiner fjernes, vil hjertet til slutt stoppe. Etter fem minutter helt uten hjerteaksjon kan pasienten erklæres død. Deretter starter arbeidet med å bevare og etter hvert hente ut organene. Disse blir kunstig sirkulert mens hjerteaksjonen avtar slik at organene kan anvendes.

Les også

Hun er en av 453 som venter på organdonasjon: - Det er en kamp mot klokken

Utgangspunktet er at leger avslutter livsopprettholdende behandling ut fra at prognosen tilsier at pasienten ikke «kan reddes». Av nyttehensyn tilrettelegges samtidig for donasjon, og kriteriet «hjernedød» erstattes av «hjertedød».

Hvor sikker kan man være?

I Norge ble cDCD primært innført for pasienter med ødeleggende, traumatiske hodeskader. Men kriteriet kan like gjerne brukes på pasienter som ikke våkner opp etter hjertestans.

cDCD forutsetter at legene er helt sikre på at donor ikke kan overleve. Spørsmålet er hvor sikker man kan være?

Dette er ikke etterprøvbart, fordi pasienten dør som følge av at behandlingen avsluttes. Dermed foreligger ingen kontrollmulighet om nyttehensynet blir gitt forrang.

Les også

En fremtid for dyrking av menneskeorganer i dyr?

En innføring av cDCD i Norge vil berøre mange parter, både i helsevesenet og ikke minst folk flest. I 40 år har det vært et krav for donasjon at hjernen skal være totalt og uopprettelig ødelagt. En ny tilnærming krever en grundig diskusjon der fordeler og ulemper diskuteres åpent.

Kanskje vil metoden føre til flere organer til transplantasjon, men risikerer vi at de pårørendes tillit til dødsdiagnostikken svekkes?

Vi er selv tilhengere av transplantasjonsvirksomhet og vil fremheve at dens legitimitet avhenger av at den har tillit i befolkningen.

Nye dødskriterier, uten grundig vurdering

cDCD som metode for dødsdefinisjon er blitt innført i Norge gjennom et pilotprosjekt ved OUS, og uten at det foreligger en sluttrapport.

Etikkomiteen ved OUS har hatt flere kritiske innvendinger mot protokollen, men disse er ikke tatt hensyn til.

Prosjektet er videreført og utvidet uten offisiell godkjenning.

Det hevdes fra OUS at prosjektet er «godkjent» av Helsedirektoratet og visstnok også av Helse- og omsorgsministeren, men dette er ikke dokumentert.

Metoden ble omtalt i NOU-en fra 2011, og var også tema på et lukket møte i Norsk medisinsk selskap i 2016. Sentrale parter er ikke blitt invitert med i prosessen.

Universitetssykehuset i Nord-Norge har motsatt seg innføring av nye dødskriterier uten grundig vurdering av motforestillingene (brev til OUS datert 2. juni). Mediene har knapt nevnt saken.

Stortinget synes helt uvitende om endringen. Helsedirektoratet på sin side har endret dødsforståelsen i et rundskriv, men ikke endret forskriften som tvilsomt åpner for den nye praksisen. En forskriftsendring skulle skjedd etter offentlig høring.

Grensen mellom liv og død

Fordeler og ulemper ved innføring av nye dødskriterier krever en bred debatt. Sikkerhetsrutiner må på plass for å hindre utglidning når leger gis slik råderett liv og død, særlig når praksisen innføres av legene selv. Flere kritiske innspill er kommet.

Nå er det rimelig at offentligheten får kjennskap til flyttingen av dødskriteriet, og de konsekvensene det kan få for transplantasjonsvirksomheten og for grensen mellom liv og død.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Lykketreffet

  2. Niels Christian Geelmuyden om organdonasjon: Jeg har fått livet i gave

  3. Stian Skaare (15): Vi trenger et organdonasjonsregister, Bent Høie

Les mer om

  1. Organdonasjon