Kronikk

«Jeg kom hit uten armer og bein. Nå vokser de ut igjen, og jeg kan klare meg selv.» | Tove Smaadahl og Lone Alice Johansen

  • Tove Smaadahl, daglig leder, og Lone Alice Johansen, seniorrådgiver, Krisesentersekretariatet

At det bor langt flere kvinner med innvandrerbakgrunn og langt færre kvinner av norsk opprinnelse på krisesentrene nå enn tidligere, betyr ikke at det er blitt mindre vold i «norske» hjem. Artikkelforfatterne forklarer endringene. (Illustrasjonsfoto) Foto: Megan Barnum / Shutterstock / NTB scanpix

Kvinner med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som brukere av krisesentrenes botilbud. Betyr dette at det er mindre vold i de såkalte «norske» hjem?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sitatet i tittelen er hentet fra en tidligere beboer ved et krisesenter. Krisesentrene er et svært viktig tilbud for voldsutsatte.

Nærmere 62.000 kvinner, 907 menn og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene.

I dag ser vi at kvinner med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som brukere av krisesentrenes botilbud. Betyr dette at det er mindre vold i de såkalte «norske» hjem?


Betydelig omfang av vold

Den nasjonale omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt i Norge viser at 8,2 prosent kvinner hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). Samme undersøkelse viser at 10 prosent, én av ti kvinner, har opplevd å bli voldtatt i løpet av livet – 3,8 prosent er partnervoldtekt. Dette viser at vold og overgrep er av et betydelig omfang i den norske befolkningen, og at den rammer mange.

Tove Smaadahl

Lone Alice Johansen

Kvinnene med innvandrerbakgrunn:

Gjennom økt innvandring er det norske samfunnet blitt mer mangfoldig og sammensatt. Økt innvandring har også fått betydning for arbeidet ved krisesentrene og endringer i hvem som benytter seg av botilbudet.

Rapporter fra krisesentertilbudet de senere årene viser at rundt 2 av 3 beboere hadde innvandrerbakgrunn. Den samme statistikken viser at rundt en fjerdedel av brukerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra en overgriper uten innvandrerbakgrunn.

I mindre kommuner med lav bosetting av innvandrere opplyser noen krisesentre at halvparten av kvinnene med innvandrerbakgrunn som bor der, er i samliv med en mann uten innvandrerbakgrunn.

Les også

Les også: Voldsutsatte Vigdis-Elise levde på hemmelig adresse. Likevel fant eksmannen henne.

Trenger oftere et sted å bo

I en doktorgradsstudie har Solveig Bø Vatnar intervjuet kvinner som har søkt hjelp fra familievernkontor, politi eller krisesenter.

Hennes studie viser at kvinner uten innvandrerbakgrunn var utsatt for like alvorlig og hyppig vold som kvinnene med innvandrerbakgrunn. Men studien viste at kvinnene med innvandrerbakgrunn oftere trenger et sted å bo.

Overrepresentasjonen av kvinner med innvandrerbakgrunn ved botilbudet kan ha sammenheng med at kvinnene i mindre grad enn brukere med norsk opprinnelse har egne inntekter, og at flere er uten støtte i eget nettverk når de vil ut av et voldsforhold. Når kvinner med innvandrerbakgrunn flykter fra voldsutøver, så flykter mange fra hele nettverket sitt.

Kvinner som kommer til Norge gjennom familieetablering, er blitt en stadig økende gruppe. De kvinnene som har lite utdanning fra hjemlandet og svært begrensede språkkunnskaper, er spesielt sårbare. Mange er preget av isolasjon og mangel på informasjon om sine rettigheter i Norge.


Les også:

  • Offer for psykisk vold: - Det hadde vært mye lettere om han hadde slått

Kravet om tre års botid

Botidskravet på tre år, at du må leve i ekteskapet i tre år før det gir rett til oppholdstillatelse, medfører fare for at mange voldsutsatte blir hos overgriperen av frykt for å bli kastet ut av landet. Mange vet heller ikke hvordan de skal gå frem for å bryte ut og leve for seg selv i Norge.

Et av krisesentrene, der en relativt stor andel av brukerne er kvinner med annen bakgrunn enn norsk, men som er gift med eller i relasjon til mann med norsk bakgrunn, forteller:

Her ser vi mye stygt, dessverre! Kanskje denne brukergruppen er relativt sett større hos oss på grunn av de mange små kommunene våre der vi vet det har pågått en del fraflytting.

Kvinnene av norsk opprinnelse:

Nedgangen i antallet krisesenterbrukere av norsk opprinnelse kan forklares med at de i større grad enn før står på egne ben økonomisk, at de har bedre kunnskap om egne rettigheter, og at det er blitt vanligere og mer akseptabelt å skille seg.

Samtidig gjør økt oppmerksomhet om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner det lettere å få støtte fra familie og nettverk når situasjonen oppstår. Kvinner med norsk opprinnelse har i tillegg forventninger rettet mot seg om ikke å forbli i et voldelig forhold.

Kvinner av norsk opprinnelse benytter seg i større grad av krisesentrenes dagtilbud. Her søker de hjelp i form av samtaler, råd og veiledning.

Ifølge den nasjonale statistikken fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er 54 prosent av dagbrukerne ved krisesentertilbudene av norsk opprinnelse. Dette bildet er også kjent for Oslo krisesenter.


Les også:


Like utsatt for vold

Leder ved Oslo krisesenter, Inger-Lise Walmsness Larsen, opplyser at kvinner uten innvandrerbakgrunn blir utsatt for vold på lik linje med kvinner med innvandrerbakgrunn og deres barn. Oslo krisesenter er Norges største senter.

Månedlig mottar det mellom 175 og 200 nye henvendelser fra voldsutsatte som ber om hjelp, og tallene har vært økende. Halvparten av disse har norsk bakgrunn.

Kvinnene med norsk bakgrunn kommer for å bearbeide volden i individuelle samtaler, selvhjelpsgrupper og kurs. Noen benytter seg av krisesenteret som et sikkerhetsnett mens de planlegger å forlate voldsutøver.

Politiske utfordringer

Statistikk om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er en viktig indikator på manglende likestilling i et samfunn og i hjemmet.

  • Forskning viser at jo mer likestilt vi er i familien, jo mindre vold.
  • Vold mot kvinner med innvandrerbakgrunn er et problem for norsk likestilling, ikke et innvandringsproblem.
  • Politikere må jobbe for at kvinner med innvandrerbakgrunn, som står utenfor arbeidslivet, får reelle muligheter til lønnet arbeid. Det er nøkkelen til et selvstendig liv.
  • Botidskravet på tre år må endres til ett år slik at voldsutsatte ikke skal måtte forbli i et farlig og krenkende forhold av frykt for å bli kastet ut av landet.

Det må jobbes politisk for å få på plass et helhetlig og likeverdig hjelpetilbud i alle kommuner. Nærhet til krisesentertilbudet er avgjørende for at personer utsatt for vold skal få hjelp. Målet er at alle voldsutsatte skal få livet tilbake og at ingen skal stå helt alene «uten armer og bein».

  1. Les også

    Les også: En av to samiske kvinner blir utsatt for vold

  2. Les også

    Far dømt til 12 års forvaring for grov familievold

  3. Les også

    Les også: Aftenposten mener: Norge trenger en handlingsplan mot vold i nære relasjoner

  4. Les også

    Kritiserer justisministeren: – Det går altfor sakte å ta i bruk omvendt voldsalarm for voldsutøvere

Les mer om

  1. Vold
  2. Likestilling
  3. Overgrep
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Flere byer får gratis kennelplass for voldsutsatte dyr

  2. DEBATT

    Nei, Antirasistisk Senter, 70 prosent av partnerdrap i Norge begås ikke av «ikke-muslimske nordmenn»

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Voldsutsatte kvinner må få bedre hjelp

  4. POLITIKK

    Kallmyr vil se på muligheten for å begrense utenlandsekteskap

  5. A-MAGASINET

    Få snakker høyt om svigervold. Dette er Ishas historie.

  6. NORGE

    En av to samiske kvinner blir utsatt for vold