Kronikk

Biologiske foreldre uten betydning?

  • Øivind Benestad

Mange nordmenn mener det er statlig barnediskriminering å vedta lover som fratar barn muligheten til å kjenne sin far eller mor, skriver kronikkforfatteren. Johannessen, Sara

Går det an å mene at ekteskapet er for mann og kvinne og at barn har rett til sine egne foreldre - uten å bli stemplet som homofob, middelaldersk og intolerant mørkemann?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I disse dager er det fem år siden Stortinget gjennomførte en av norgeshistoriens mest radikale samlivs— og barnereformer. Ekteskapsloven, Barneloven, Adopsjonsloven og Bioteknologiloven ble alle endret, og Partnerskapsloven ble avskaffet.

Bortsett fra den symbolske effekten var hovedhensikten med endringene at også likekjønnede par skulle få rett til barn - ved kunstig befruktning fra en donor og ved adopsjon. Partnerskapsloven ga nemlig de samme rettsvirkninger som ekteskapsloven, bortsett fra retten til barn. Det som skjedde i juni 2008, var derfor primært en barnereform. Baksiden av reformen er at en del norske barn nå mister retten til å kjenne sin egen far.

Sterke protester

14 land har hittil kjønnsnøytralisert sin ekteskapslovgivning. Siste land ut er Frankrike, som for få uker siden innførte likekjønnede ekteskap - til sterke protester fra flere hundre tusen demonstranter. De fleste av de 14 landene har unntak enten for adopsjon eller for assistert befruktning. Sverige og Norge er blant de få landene som har innført tilnærmet «full pakke». Det som gjenstår, er retten til å skaffe seg barn ved hjelp av surrogati, eggdonasjon og at enslige kvinner skal få tilgang til assistert befruktning. Ingen norske partier har foreløpig programfestet surrogati, men flere ønsker å åpne for eggdonasjon og for assistert befruktning av enslige kvinner.

Skepsisen mot ideologien som ligger til grunn for lovendringene i 2008, er stor i deler av det norske folk. Skepsisen bunner primært i tre punkter som mange anser for fundamentale:

  1. Relasjonen mellom mor, far og felles barn er unik og står i en særstilling.
  2. Ekteskapet er pr. definisjon en institusjon for mann og kvinne
  3. Staten går ut over sitt mandat når den legger forholdene til rette for at barn blir fratatt sin naturgitte rett til å kjenne både sin mor og sin far.

Barn ingen menneskerett

Øivind Benestad

Jeg vil i det følgende kommentere hvordan hundretusenvis av nordmenn — meg selv inkludert - tenker om disse spørsmålene.Utgangspunktet for de fleste kritikere av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er at det er en menneskerett for barn å kjenne sin mor og far. Det er derimot ingen menneskerett for voksne å kunne skaffe seg barn. Barns rettigheter må veie tyngre enn voksnes ønsker og krav. FNs Barnekonvensjon erklærer at «barn har rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem» (Artikkel 7.1). For mange er det uforståelig at norske politikere nå definerer planlagt farløshet ved assistert befruktning innenfor idealet om «barns beste» - slik det er formulert i Barnekonvensjonen.

Mange nordmenn mener det er statlig barnediskriminering å vedta lover som fratar barn muligheten til å kjenne sin far eller mor. Barneloven §4a sier nå: «Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.» Hvis barnet har fått en «medmor», har barnet ifølge loven ikke noen far - noe som selvsagt er usant. Ved fylte 18 år kan barnet oppsøke statens donorregister og få vite navn og nasjonalitet på sin donorfar. Men i forholdet til barnet har denne mannen ingen rettigheter eller plikter. Disse er for all fremtid overtatt av medmor og hennes slekt.

Biologisk far irrelevant

Den kjønnsnøytrale ekteskapsloven oppløser betydningen av biologisk foreldreskap. Hittil har idealet vært at de biologiske foreldre også skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Dette er nå radikalt endret ved at biologisk far defineres som irrelevant og overflødig dersom barnet har fått en medmor i stedet. Å oppheve det biologiske prinsipp som utgangspunkt og grunnleggende norm for familielovgivning, holdninger og praksis vil på lengre sikt forandre samfunnet på mange plan.

TV-programmet Tore på sporet er et godt eksempel på at foreldre og slekt er grunnleggende for individ og samfunn. Biologisk foreldreskap, slektskap og blodsbånd danner fundamentet for menneskets identitet og samfunnets oppbygning.

Hittil har det vært en selvfølge for de fleste nordmenn at det er dypt uetisk å gjøre (ufødte) barn til en handelsvare. Det er dypt beklagelig at statens nye familieideologi i stadig større grad vil gjøre nordmenn til aktører på det internasjonale barnemarkedet. Der handler man som kjent med sæd og egg, donorer og surrogatmødre. Voksnes krav om selvrealisering overkjører barns grunnleggende rettigheter.

Ekteskapet en grunnvoll

Ekteskapet er gjennom alle tider og i alle sivilisasjoner blitt forstått som en biologisk forankret samlivsordning for mann og kvinne. I møte med Stortingets vedtak i 2008 vil mange insistere på at ekteskapet ikke er en sosial konstruksjon vedtatt av norske politikere. Ekteskapet som institusjon har eksistert i årtusener før politikere og stater så dagens lys. Har norske politikere mandat til å forandre ekteskapet i sine grunnvoller?

Norge har nå forlatt den historiske forståelsen av ekteskapet, der fire kriterier har vært avgjørende: kjønn, antall, alder og slektsnærhet. Ektepar måtte altså være mann og kvinne, kun to, minst 18 år og ikke i nær slekt. De tre siste kriteriene varierer i ulike kulturer, men det første og mest grunnleggende kriteriet har alltid vært universelt anerkjent: ekteskapet er for mann og kvinne.

For mann og kvinne

Å hevde at ekteskapet er for mann og kvinne er hverken diskriminerende eller i strid med menneskerettighetene. I mai 2010 erklærte Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg: «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon forplikter ingen stat til å utvide retten til ekteskap til å omfatte par av samme kjønn.» Med andre ord: Å definere ekteskapet som en institusjon for mann og kvinne er i tråd med menneskerettighetene.

Trolig vil flertallet av norske politikere, og mange av Aftenpostens lesere, være uenige i argumentasjonen jeg har fremført ovenfor. Men forhåpentlig vil de forsvare nordmenns rett til fortsatt å mene at ekteskapet er for mann og kvinne, og at barn har rett til sine egne foreldre - uten dermed å bli stemplet som homofobe, middelalderske, intolerante mørkemenn eller lignende. Talen om mangfold og respekt er forhåpentlig mer enn tomme ord.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?

  2. DEBATT

    Høyre bør snu om eggdonasjon. Motargumentene våre holder rett og slett ikke vann. | Kristian Tonning Riise

  3. DEBATT

    Meninger: Å tillate surrogati er formynderi

  4. SID

    Den nye bioteknologiloven trosser hensynet til barnets beste

  5. DEBATT

    Det er lett å tykkja synd i dei barnlause. Men kva med barnet?

  6. KRONIKK

    Det dreier seg ikke om babyens drømmer. Mennesket skal lages for å tilfredsstille andres lengsel