Kronikk

Kampen mot skam og æreskultur blir forsøkt brukt som påskudd i kampen mot det flerkulturelle Norge | Nancy Herz

  • Nancy Herz, spaltist og student
    Nancy Herz, spaltist og student

Samfunnsdebatten trenger flere som går foran og viser hvordan man kan navigere i krysspresset av sine identiteter og bekjempe forsøk på å skamgjøre eller definere oss, skriver Nancy Herz. Foto: Tor G. Stenersen

Alle rettighetskamper må ha en feministisk og antirasistisk kjerne.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.


I 2016 skrev jeg Si ;D-innlegget «Vi er de skamløse arabiske jentene» som en reaksjon mot negativ sosial kontroll, skam- og æreskultur. Tre år senere går jeg inn i det nye året med én oppfordring til debatten: Alle rettighetskamper må ha en feministisk og antirasistisk kjerne og må være interseksjonelle. Hvis ikke, kan rettferdighetssansen og aktivismen gjøre større skade enn nytte.

Det er ikke alltid like enkelt å trekke frem ulike perspektiver og nyanser når man er engasjert og vil få budskapet raskt ut. Det vet både jeg og alle de som vil komme til orde i offentlig debatt i Norge. For å bli hørt må man skrive spissere, sette temaet på kanten, provosere eller overraske. Ofte er det ikke rom for ettertanke. Dette er ikke nødvendigvis kun negativt, vi trenger å kunne sette temaer på spissen for å få flere til å bry seg og til å delta i ordskiftet.

Les også

Vi er de skamløse jentene, vår tid har begynt - og det skal mye til å knuse styrken vi har bygget opp | Herz, Srour og Bile

Hva vil vi med engasjementet vårt?

Derimot er det viktig at alle som engasjerer seg, enten vi akkurat har begynt å engasjere oss eller har stått på barrikadene for saken vi brenner for i flere tiår, tar et steg tilbake og tar en avsjekk med oss selv om hvorfor vi gjør det vi gjør. Er det for å skape endring her og nå? Er det for å inspirere andre til å ta kampene i sine egne liv? Vil vi skape systematiske politiske endringer?

Jeg skrev i 2016 fordi jeg var sint på grunn av uretten som både jeg og andre opplever. Jeg var engasjert, jeg var forbannet og jeg hadde en arena hvor jeg fikk muligheten til å bli hørt. Da jeg innså at det var mange som lyttet, ble det viktigere å tenke på hvordan jeg kan påvirke.

Ytringsansvar er et ord som blir slengt ut for å vise at vi «skjønner» at vi ikke kan spre hat. Men hver gang jeg og andre debattanter går på en scene, skriver en tekst eller publiserer noe på sosiale medier, har vi et ytringsansvar som går ut på at vi bør tenke på hvordan vår ytring kan oppfattes, hvordan det påvirker andre og hvordan det bidrar til kampen vi kjemper.

Les også

Podkast-spesial med de skamløse jentene: - Slik har det første skamløse året vært

Våre historier er blitt misbrukt

Kampen mot negativ sosial kontroll er ett eksempel på en betent debatt. Det jeg ikke skjønte da jeg skrev om denne saken for første gang, var at det finnes folk der ute som vil bruke våre historier og vår frihetskamp til å fyre opp under sitt hat for andre mennesker.

Kampen mot skam og æreskultur er blitt forsøkt brukt som et påskudd i kampen mot fellesskapet og det flerkulturelle Norge i flere tiår, og vi er blitt tillagt meninger vi ikke har.

På den ene siden har vi dem som har heiet oss frem, og gitt oss skryt for å «bryte» med våre familier og våre kulturers verdier. På den andre siden har vi dem som har anklaget oss for å være en heltinneindustri, og som har sagt at det å ta opp kampen mot negativ sosial kontroll er å «selge sjela si» til norske medier, og at vi sviker våre miljøer ved å ta opp betente temaer.

Les også

Muslimske mødre, nå må dere våkne! | Azra Gilani

Stå imot forenklingen!

Men det er også mange som har stått imot denne forenklingen. Noen har navigert godt, og klart å vise at det er mulig å kjempe mot urett uten å godta å bli misbrukt i andres agenda. Mer enn noensinne vil jeg understreke viktigheten av nettopp dette. Mine opplevelser delegitimerer ikke dine. Min historie gjør ikke din mindre sann.

For å sitere den amerikanske forfatteren Ljeoma Oluo fra boken So You Want to Talk About Race er det viktig å huske på at:

«I’m not capable of cutting away my blackness in order to support feminism that views the needs of women of color as divisive inconveniences. I’m not capable of cutting away womanhood in order to stand by black men who prey on black women. I’m a black woman, each and every minute of every day – and I need you to march for me , too.»

Les også

Vi må tørre å tro på historiene som ikke stemmer overens med vår egen realitet | Herz og Srour

Interseksjonalitet i praksis

Dette er interseksjonalitet i praksis: at man tar hensyn til hvordan ulike identiteter og tilhørighet i sosiale kategorier som for eksempel kjønn og etnisitet kan samvirke og påvirke hvordan man opplever diskriminering. Det at jeg har opplevd negativ sosial kontroll, betyr ikke at jeg ikke har opplevd rasisme. Måten jeg opplever disse tingene på er annerledes enn for en kvinne som for eksempel er mørkere i huden enn meg, bruker hodeplagg, som har en funksjonsnedsettelse, eller som har et annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Når kampen mot negativ sosial kontroll ikke har en interseksjonell og antirasistisk kjerne, fremmedgjør den mange av dem vi kjemper for og med.

Negativ sosial kontroll og rasisme

Vi kan ikke fokusere på kampen mot negativ sosial kontroll uten å anerkjenne at unge mennesker med minoritetsbakgrunn også opplever diskriminering og rasisme på grunn av sin hudfarge, religion, etnisitet og annen tilhørighet, samt strukturelle utfordringer knyttet til blant annet klasse, kjønn og utenforskap for å nevne noen.

Vi kan heller ikke diskutere negativ sosial kontroll som et problem og samtidig lukke øynene for at høyreekstremisme vokser i Europa, at kommentarfeltene florerer av dem som mener at islam er roten til alt ondt, og at de samme menneskene som skal «redde» minoritetskvinner ikke kunne brydd seg mindre om kvinnekampen generelt.

Derfor er jeg glad for at 2018 brakte med seg bøker som Kjære bror fra Minotenk, En muslimsk mors kamp av Azra Gilani og mange flere stemmer som tok til orde i debatten. Derfor er jeg glad for at initiativ som Salam, en organisasjon for skeive med muslimsk bakgrunn som ble opprettet i desember 2017, viser at unge menneskers identiteter ikke skal settes opp mot hverandre i en betent debatt.

Det går an å være både og

«Som skeiv med muslimsk bakgrunn kan du oppleve fordommer fra blant annet familiene og mange muslimske miljøer, islamkritikere, rasister og homofober», står det i et intervju med organisasjonens generalsekretær og organisasjonssjef i nettavisen Vårt Oslo fra desember 2018. Med sitt initiativ viser de at det går an å være både og, ikke enten eller. At antirasisme og feminisme er ikke motsetninger.

Samfunnsdebatten trenger flere som dem, som går foran og viser hvordan man kan navigere i krysspresset av sine identiteter. Som viser at man kan bekjempe både islamofobi og homofobi og alle de som prøver å skamgjøre eller definere oss uansett hvem de er, og hvilken agenda de har.

La oss gjøre 2019 til året for nyanser og ettertanke!

Nancy Herz (f. 1996) startet sammen med Amina Bile og Sofia Srour bevegelsen som i mediene blir kalt «De skamløse jentene», som for alvor satte sosial kontroll i minoritetsmiljøer på agendaen. For sitt arbeid har de blant annet mottatt Skamløsprisen (2016) og Fritt Ords Honnør (2017).

  • Les også om minoritetsgutter og deres rolle i debatten om sosial kontroll:
Les også

Minoritetsgutter har latt oss selv bli stumme | Akmed Mohamed

Les også

Minoritetsgutter om sosial kontroll: – Jentene er vår ære, derfor har de strengere regler

Les også

Minoritetsmenn er ikke tause. Men vi blir ofte svartmalt og mistenkeliggjort når vi ytrer oss | Abdirahman Hassan

Les også

At vår frihetskamp blir brukt til å skape splid, er trist | Nancy Herz

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skamløs
  2. Skam
  3. Islam
  4. Kjønn
  5. Integrering
  6. Skamløse minoritetsjenter

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Man er ikke immun mot rasisme, selv om man kjemper mot negativ sosial kontroll

  2. KULTUR
    Publisert:

    Beskriver rasismen som et større problem for skeive minoriteter enn homofobi

  3. DEBATT
    Publisert:

    Eksmuslimer blir hetset. Hvorfor reagerer ikke venstresiden?

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Woke-vekkelsen har sterke antiliberale trekk

  5. SID
    Publisert:

    Det skjer også i Norge. Jeg kjenner flere som har opplevd rasisme eller diskriminering.

  6. KULTUR
    Publisert:

    Studenter ved Kunsthøgskolen: – Vi ser med stor bekymring på skolens videre utvikling