Kronikk

Kan drapet på Khashoggi føre til at USA og Saudi-Arabia går fra vennskap til fiendskap? | Dag Harald Claes

  • Dag Harald Claes
    professor, statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Bildet er tatt 20. mars i år. President Donald Trump møter Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman i Det hvite hus. Kartet viser våpensalg til Saudi-Arabia. Foto: Evan Vucci / AP Photo / NTB scanpix

At Saudi-Arabia dreper en profilert journalist, kan dessverre bli underordnet USAs geopolitiske og geoøkonomiske interesser.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ingen relasjoner mellom stater er så vital, under så mye press og så dårlig forstått, som den mellom USA og Saudi-Arabia. Slik starter Rachel Bronson sin bok om dette forholdet. Kan drapet på Khashoggi føre til at USA og Saudi-Arabia går fra vennskap til fiendskap?

Det hele begynte i mai 1933 da Standard Oil of California fikk lisens for å lete etter og produsere olje i Saudi-Arabia. I 1944 fikk forholdet mellom de to landene en viktig sikkerhetspolitisk dimensjon. Under andre verdenskrig medførte krigføringen til lands, til vanns og i luften, en kraftig økning i oljeforbruket som la et stort press på de tilgjengelige oljeressursene.

De fleste av disse ressursene befant seg i USA, men amerikanske myndigheter begynte å tvile på om de ville strekke til for å bekjempe både Nazi-Tyskland i Europa og Japan i Stillehavet. Dermed ble Saudi-Arabia inkludert i Lend-Lease programmet for amerikansk våpenstøtte til allierte land. I februar 1945 møtte Franklin D. Roosevelt og den saudiarabiske grunnleggeren og konge Ibn Saud (i den arabiske verden kalt Abd al-Aziz).

Siden har USA støttet Saudi-Arabia med våpen og gitt garantier for kongedømmets sikkerhet. Et klart uttrykk for denne garantien kom etter Saddam Husseins okkupasjon av Kuwait i 1990. Da sendte USA militære styrker til Saudi-Arabia som beskyttelse dersom de irakiske styrkene skulle krysse grensen mellom Kuwait og Saudi-Arabia.

Saudi-Arabia har på sin side ført en mer forbrukervennlig oljemarkedspolitikk enn de fleste andre arabiske oljeprodusenter. Blant annet ved å forsøke og dempe prisøkningene vedtatt i Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) på 1970-tallet.

Dag Harald Claes, professor, statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

Forhold satt på prøve

Forholdet mellom USA og Saudi-Arabia ble satt på en alvorlig prøve i oktober 1973, da Saudi-Arabia, motvillig, ble med de andre arabiske oljeprodusentene i en embargo av oljeforsyninger til USA. Hensikten var å få USA til å tvinge Israel til å trekke seg ut av alle okkuperte arabiske territorier. Det lyktes ikke.

Allerede i juni 1974 kom den saudiarabiske kronprinsen på offisielt besøk til Washington – vennskapet var gjenopprettet. Terroraksjonen mot World Trade Center i New York den 11. september 2001 skapte igjen utfordringer for forholdet mellom de to landene.

Amerikanske myndigheter var kritiske til kongehuset evne til å kontrollere de saudiarabiske islamistene. Omkring 600 saudiarabiske statsborgere forlot USA etter terroraksjonen, delvis av frykt for folkelige reaksjoner mot dem.

Les også

Khashoggi-forsvinningen: Dette har skjedd

Drapet er den tredje krisen

Det brutale drapet på Jamal Khashoggi i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul har utløst en tredje krise i relasjonen mellom USA og Saudi-Arabia. Khashoggi var frittalende og kritisk til kongehuset mens han bodde i Saudi-Arabia.

I desember 2016 ble han utvist. Han flyttet til USA og skrev kommentarer i The Washington Post. Der fordømte han blant annet Saudi-Arabias krigføring i Jemen og kronprins Mohammad bin Salmans rolle i denne. Den 18. oktober erkjente det saudiarabiske regimet at Khashoggi var drept inne i konsulatet.

Erkjennelsen har fått støtte fra Saudi-Arabias allierte i regionen, som har omtalt den som modig, besluttsom og rettskaffen. Drapet vil ha internasjonal oppmerksomhet i lang tid.

Politikere i USA og andre land, kommentatorer og menneskerettighetsorganisasjoner vil kreve rettferdighet og sanksjoner mot kongedømmet. I 2017 ble 50 profesjonelle journalister drept, det laveste tallet på 14 år. Å drepe kritiske journalister er altså ikke en helt uvanlig foreteelse.

Spørsmålet her er om dette drapet vil ha konsekvenser for relasjonen mellom Saudi-Arabia og USA. Kan det være at betingelsene for den robusthet vennskapet viste ved å motstå oljeembargoen i 1973 og terroraksjonen i 2001 er endret, slik at drapet på Khashoggi vil føre til at USA og Saudi-Arabia går fra vennskap til fiendskap?

Les også

Drapet på Jamal Khashoggi er mer enn en kriminalsak. Dette er det storpolitiske spillet.

USAs utenriksminister Mike Pompeo møter Saudi-Arabias utenriksminister, Adel al-Jubeir. Foto: Leah Mills / TT NYHETSBYRÅN

USA reduserer egen innflytelse

Det er nærliggende å vektlegge amerikanske oljeinteresser. USA har hatt et kraftig oppsving i innenlands oljeproduksjon, takket være teknologiske gjennombrudd for å utvinne olje fra steinformasjoner, såkalt «shale oil». USA har nesten doblet sin oljeproduksjon de siste ti årene.

Det er lett å tenke at dette har redusert betydningen av oljen fra Persiabukta, men USA har egentlig aldri vært spesielt avhengig av olje fra Persiabukta, som sjelden har utgjort mer enn 20 prosent av den totale importen. Samtidig er handelen i oljemarkedet fullstendig endret.

I dag har man en døgnåpen markedsplass for oljehandel, hvor lasten i en oljetanker kan skifte eier en rekke ganger på sin reise. Det blir tilnærmet umulig for et enkelt produsentland å hindre olje fra å nå et forbruksland. Den oljerelaterte begrunnelsen for USAs nærvær og engasjement knytter seg til Persiabuktas betydning for prisen på olje og den globale tilgjengeligheten, ikke den fysiske forsyningen til USA.

Det transporteres omtrent 18 millioner fat (1 fat = 159 liter) olje forbi Hormuzstredet i Persiabukta, hver dag! Det er over 40 prosent av all olje som omsettes i det internasjonale oljemarkedet. Denne betydningen er ikke redusert, selv om USA selv er blitt mer selvforsynt. Dermed har USA en fortsatt sterk oljerelatert interesse av å bevare det gode forholdet til Saudi-Arabia.

Les også

Erdogan og Trump enige om behov for å «avklare» Khashoggi-drapet

Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Foto: LEFTERIS PITARAKIS / TT NYHETSBYRNN

Samtidig har USA trukket seg fra atomavtalen med Iran og vil gjeninnføre sanksjoner mot landet. Det er vanskelig å se at USA har interesse av å legge seg ut med begge de regionale stormaktene, Iran og Saudi-Arabia, samtidig.

Det ville i så fall dramatisk redusere USAs innflytelse i regionen og legge veien åpen for at andre kan fylle tomrommet – les: Kina.

At Saudi-Arabia dreper en profilert journalist, er et strengt diktatur og stadig bryter menneskerettigheter, kan dessverre bli underordnet USAs geopolitiske og geoøkonomiske interesser. Om kronprins Mohammad bin Salman kan president Donald Trump tenke som sin forgjenger Franklin D. Roosevelt gjorde om den nicaraguanske diktatoren Anastasio Somoza: «He may be a son of a bitch, but he’s our son of a bitch.»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. USA
  2. Saudi-Arabia
  3. Internasjonal politikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    USAs utenriksminister på plass i Riyadh: «Bekymret» over Khashoggi

  2. VERDEN

    Saudi-Arabia: Drapet på Khashoggi var en fryktelig feiltagelse

  3. KRONIKK

    Vil Khashoggi-drapet bekrefte Saudi-Arabias rettslige immunitet?

  4. NYHETSANALYSE

    – Torturert, drept og partert. Derfor rokker en journalists forsvinning ved balansen i Midtøsten.

  5. VERDEN

    Trump: Khashoggi-drapet endrer ikke USAs forhold til Saudi-Arabia

  6. VERDEN

    Timer før etterforskere skulle saumfare Saudi-Arabias konsulat ble vaskepersonell sendt inn