Kronikk

Riktig bruk av medisiner ved psykiske lidelser gir god effekt | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  • Jan Ivar Røssberg
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo
  • Ole A. Andreassen
    professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo

Det finnes i dag solid kunnskap om at medisiner mot psykiske lidelser har like god effekt som medisiner brukt ved fysiske sykdommer, skriver artikkelforfatterne. Mindscape studio / Shutterstock / NTB scanpix

For de mer alvorlige psykiske lidelsene har medisiner en viktig plass i behandlingen. For de lettere psykiske lidelsene kan samtaleterapi ha en minst like god effekt

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Psykiske lidelser er et folkehelseproblem og ca. 50 % av oss blir rammet i løpet av livet. Det betyr i praksis at de fleste vil erfare på nært hold hvordan det er å ha en psykisk lidelse.

Typisk menneskelig

Psykiske lidelser rammer både vår tenkning og våre følelser. Dette er typiske menneskelige fenomener, som er utfordrende å forstå og ikke minst behandle.

Jan Ivar Røssberg Øystein H. Horgmo

Ole A. Andreassen

Det finnes i dag solid kunnskap om at medisiner mot psykiske lidelser har like god effekt som medisiner brukt ved fysiske sykdommer. Likevel skaper bruk av medisiner i psykisk helsefeltet ofte debatt.

Viktig debatt

Kritikk og debatt er viktig. Det bidrar til at vi hele tiden må gå tilbake til forskningen for å sjekke om tidligere funn virkelig stemmer. Er resultatene slik vi før har tolket dem, eller er det kommet nye studier med andre resultater?

Slik bidrar debatt til at behandlingen som tilbys hele tiden er best mulig. Det er samtidig viktig at folk selv har kunnskap om bruk av medikamenter, hva de kan hjelpe med, og hvilke ulemper de kan medføre.

Les også:

Les også

En tvangsinnlagt anorektiker ble nylig underkastet 10–15 ulike typer tvang og forbud. Er spisevegring sinnssykt? | Helge Hjort

Riktig bruk gir ofte god effekt

Medisiner som påvirker våre tanker og følelser skal brukes med stor forsiktighet.

Vi har i dag virksomme medisiner mot flere typer psykiske lidelser. Antidepressiva mot depresjon og angstplager, antipsykotika mot psykoser og stemningsstabiliserende ved bipolare lidelser (tidligere manisk/depressive lidelser).

Disse har vært i bruk i mange år, og fagfolk og brukere har derfor solid erfaring med de positive og negative sidene. Og ja, vitenskapelige studier viser at på gruppenivå er disse medisinene hverken bedre eller dårligere enn for eksempel dagens hjertemedisiner.

Nedtrapping av doser

I starten av akutte sykdomsepisoder trengs ofte en noe større dose, men medisiner bør så tidlig som mulig trappes ned til lavest mulige virkningsfulle dose.

Selv med tilstander som alvorlige psykoser og schizofreni er det vanlig å prøve å redusere dosen og eventuelt avslutte når tilstanden har stabilisert seg. Det er ingen studier som har vist at flere medikamenter samtidig over lang tid har god effekt på symptomer og plager. For noen kan imidlertid langvarig bruk være nødvendig for å hindre tilbakefall, men da må fordelene være klart større enn ulempene.

Samarbeid om behandling

Sammen må behandlere og pasienter hele tiden vurdere medikamentenes rolle i behandlingen. Dette kan være vanskelig i praksis, og mange står nok for lenge på medisiner med tvilsom effekt.

Før behandlingen med medisiner, er det viktig å finne frem til plagene som pasienten ønsker hjelp med. Hvis medisinen ikke har effekt på de ønskelige plagene eller symptomene, så skal de selvsagt ikke brukes.

Det er helt nødvendig at legene skaper en tillitsfull relasjon slik at det er mulig å snakke om både ulemper og fordeler med medisinene. Fokus må hele tiden være på å oppnå best mulig balanse mellom de positive og negative sidene.

Ikke medikamenter for lettere psykiske plager

Det er ikke alltid bruk av medikamenter er løsningen. For de lettere psykiske lidelsene, som visse angsttilstander og lettere depresjoner, viser forskningen at det ikke skal gis medisiner. Først og fremst fordi effekten er mindre og fordi det finnes andre behandlingsformer.

Samtaleterapi kan for slike plager ha en minst like god effekt og sannsynligvis hindrer det mer effektivt tilbakefall av lidelsen. Undersøkelser viser også at personer som er rammet av disse «lettere» lidelsene, i større grad foretrekker slike psykososiale tiltak.

Her har fastlegene en viktig rolle. De fleste medikamenter mot psykiske lidelser skrives ikke ut av spesialister i psykiatri. Ofte kan enkle, men effektive samtalebehandlinger utføres på fastlegekontoret.

Ingen medisin uten psykososiale tiltak

For de mer alvorlige psykiske lidelsene har medisiner en viktig plass i behandlingen. Dette bør være en oppgave for spesialister i psykiatri. Studier viser at medikamenter ved alvorlige psykiske lidelser, som alvorlige depresjoner og psykoser, bidrar til en bedring av plagsomme symptomer og bedrer funksjonsnivået slik at pasienten kan delta i det sosiale liv og fortsette skolegang eller jobb.

I tillegg påvirker de den selvopplevde livskvaliteten i positiv retning. Dette er imidlertid på gruppenivå, og vi må være klar over at det er store individuelle forskjeller. Vi vet at noen vil ha minimal eller ingen effekt av disse medikamentene og derfor ikke skal ha slik behandling.

Ressurskrevende, men lønnsom pakkeløsning

Medikamenter alene er sjelden nok. Alle som trenger medisiner for sin psykiske lidelse skal i tillegg få tilbud om psykososial behandling, slik som samtaleterapi, familiearbeid, eller kursing om lidelsen. Det viser seg at en slik pakkeløsning virker mye bedre enn hvert enkelt behandlingselement alene.

Får personen som har en alvorlig psykisk lidelse, virkningsfull psykososial behandling, så trenger vedkommende ofte mindre medisiner. Selv om psykososiale behandling ofte er ressurskrevende, er det ingen tvil om at det lønner seg i lengden.

Medisiner trengs i det psykisk helsefeltet, men det fordrer klokskap i bruken. Blant alle medikamentene som finnes, er det ingen som virker på alt og alle. Det finnes heller ingen lykkepille.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les de to foregående kronikkene i serien:

  1. Les også

    Kronikk: Myten om Gjøkeredet | Andreassen, Friis og Røssberg

  2. Les også

    Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser? | Røssberg og Andreassen

Les mer om

  1. Psykiatri
  2. Depresjon
  3. Helse
  4. Helsepolitikk
  5. Medisin

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  2. KRONIKK

    Meninger: Kreativitet og psykiske lidelser kan ha en felles årsak

  3. KRONIKK

    Psykiske lidelser: Kan man snakke seg frisk?

  4. KRONIKK

    Hva vet vi om årsakene til psykiske lidelser?

  5. NORGE

    Agnes Brovoll (87) fikk 17 forskjellige medisiner og ble fjern, sløv og uinteressert. Det endret seg fullstendig da medisineringen ble trappet ned.

  6. KRONIKK

    Hardt ut mot Helsedirektoratet: Fullstendig feilsitert forskning setter pasienters rettssikkerhet i fare