Kronikk

Det er trolig det største og viktigste som skjer i norsk kulturliv i 2018: En svær, ny norsk ordbok er ferdig | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Fritt Ord

Blant de nye definisjonene i Det Norske Akademis ordbok finner vi «dødse», som betyr «stupe fra stor høyde, gjøre akrobatiske stunt i luften og ta vannet i sammenkrøket stilling». Her fra VM i dødsing på Frognerbadet i sommer. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Et kjempeløft for norsk språk!

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Blant de nye definisjonene i Det Norske Akademis ordbok finner vi «dødse», som betyr «stupe fra stor høyde, gjøre akrobatiske stunt i luften og ta vannet i sammenkrøket stilling». Her fra VM i dødsing på Frognerbadet i sommer. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Blant de nye definisjonene i Det Norske Akademis ordbok finner vi «dødse», som betyr «stupe fra stor høyde, gjøre akrobatiske stunt i luften og ta vannet i sammenkrøket stilling». Her fra VM i dødsing på Frognerbadet i sommer. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Det Norske Akademis ordbok (NAOB) blir offisielt lansert i dag onsdag. Det innebærer at et prosjekt som begynte i det små i år 2000 er fullført.

De siste tre år har ca. 20 leksikografer arbeidet for fullt i Nydalen i Oslo for å ferdigstille utgivelsen. Ordboken er publisert som et fritt tilgjengelig nettsted på naob.no, med 225.000 artikler og 300.000 eksempler på språkbruk i sitats form. Innholdet ville ha fylt 12 bind hvis det kom ut i bokform.

Med dette får norsk bokmål sitt nasjonale ordboksverk i storformat, på linje med Oxford English Dictionary for engelsk, Svenska Akademiens ordbok for svensk og Norsk Ordbok for nynorsk og norske dialekter. Språk er historie, språk er dokumentasjon av vår samtid – og språk bærer også i seg så mye av verdier og identitet: Hvem vi har vært, hvem vi er, hvem vi vil være.

Knut Olav Åmås er direktør for stiftelsen Fritt Ord. Foto: Tor G. Stenersen

Mye nytt materiale

Her er noen interessante smakebiter på ordboksinnholdet, som kan være nyttig både for dem som er fortrolig med norsk og dem som ikke har norsk som førstespråk:

• Oppslagsord

Ordboken inneholder store mengder materiale som ikke tidligere har stått i noen ordbok. Eksempler på nye ord: disruptiv, grot, vip(p)se, tattis, rumlefelt, ruslebiff, avstikk, alvisk, whatever, bertete.

• Normal stavemåte

At «tunnel» foretrekkes fremfor «tunell», «eufemisme» fremfor «evfemisme». At «svepe» brukes om det konkrete «pisk», men at det helst staves «svøpe» når det brukes i den overførte betydningen «(refsende) plage». At det heller heter «veltrent» enn «veltrenet».

• Bøyning

At «redskap» normalt er intetkjønn, men kan være hankjønn i den kollektive betydningen «verktøy, arbeidsmidler, utstyr». At «sveve» heller bøyes «svevet» enn «svevde». At «arabisk» bøyes i hankjønn i bestemt form («arabisken hennes er hårreisende»), men står helst i intetkjønn i ubestemt form («hun snakket et brukbart arabisk»).

• Uttale

At «syklist» uttales med kort y og trykk på siste stavelse, mens «syklisk» uttales med lang y og trykk på første stavelse. At substantivet «antenne» uttales med trykk med tostavelsestonelag på annen stavelse, mens verbet «antenne» uttales med trykk med enstavelsestonelag på første stavelse.

• Etymologi/ordhistorie

At nyordet «wolla» kommer fra arabisk hvor det betyr «jeg lover (ved Allah)». At vi har ordet «curlingforeldre» etter tittelen på en bok av den danske psykologen Bent Hougaard: Curlingforældre og servicebørn (2000), som henspiller på kostingen i idretten curling.

• Definisjoner

At «sykeloff» (brukt om eldre forhold) betyr «loff av fint mel (hvetemel) for syke (under rasjonering solgt mot spesielle kort)». At adjektivet «badass» betyr «(aggressivt) barsk, tøff». At «dødse» betyr «stupe fra stor høyde, gjøre akrobatiske stunt i luften og ta vannet i sammenkrøket stilling».

• Nye betydninger

At «døv» også kan bety «kjedelig, teit, intetsigende». At «nedpå» også kan bety «avslappet, rolig, jordnær». At «reise» ofte brukes i den nye betydningen «opplevelse».

• Nye uttrykk med deres betydninger og etymologier, f.eks. «elefanten i rommet», «ikke akkurat noe fruktfat», «høy og mørk», «bratt læringskurve».

Les også

Ikke gå glipp av denne reportasjen om dødsing: Fredrik måtte ha hjelp til å puste i tre år. Nå mister han pusten med vilje

Styrker folkestyret og språket

Ordbøker som Det Norske Akademis ordbok har samfunnsmessig betydning på så mange vis, ikke minst ved å:

• Hjelpe befolkningen med å forstå og å gjøre seg forstått. Dette er forutsetninger for at et kritisk og selvkritisk demokrati skal kunne fungere.

•Dokumentere nasjonens eget språk og styrke det i konkurransen med andre språk, f.eks. engelsk.

• Vise frem viktig litteratur gjennom sitatmaterialet – være en kulturbærer.

• Legge til rette for språkteknologi (maskinoversettelse, språkkontroll, syntetisk tale o.l.), og å forebygge domenetap til engelsk.

Les også

Kronikk av Helene Uri: Magnus Carlsens vinnerskalle ble nytt ord

Det Norske Akademis ordbok gir et vindu mot norsk skjønnlitteratur og sakprosa fra Henrik Wergelands tid og frem til i dag. Et ordboksverk som dette viser ikke bare frem litteraturen, men også de emner som landets forfattere har vært opptatt av, og gir dermed et sosialt bilde av landet. Det Norske Akademis ordbok gir for eksempel et bilde av gjennombruddet for det moderne samfunn da norske forfattere som Ibsen og Bjørnson skildret liv og levnet slik ingen andre hadde gjort før. For ikke å snakke om dagens komplekse og dynamiske samfunn.

Språket er vårt viktigste hjelpemiddel til å gjøre oss forstått, til å formulere våre ønsker og behov, til å spre ideer og tanker, til å uttrykke og formidle motstand mot overmakt og urettferdighet. Med fremveksten av internett og sosiale medier blir evnen til å uttrykke seg godt og konsist skriftlig – og dermed ordbokens rolle – stadig viktigere.

Les også

Oscar Amundsen: At «OsloMet» vant navnekonkurransen, er et grelt eksempel på tomhetens triumf

Alle skal med

Med demokratiseringen av det skrevne ord blir det mer om å gjøre at hele befolkningen behersker språket som uttrykksmiddel. De som kan formulere seg, når frem på bekostning av dem som ikke kan det: til eksamener, i jobbsøknader, i presentasjoner og ved henvendelser til det offentlige, som i stadig økende grad skal skje skriftlig på offentlige nettsteder.

Gode, tilgjengelige ordbøker bidrar til at færre opplever at ukjente, formelle språkkrav fungerer som portvokter for å delta i nye deler av samfunnet.

Særlig er det vitalt for den delen av befolkningen som ikke har norsk som førstespråk. Et par eksempler:

• Heter det å «være redd – av noe» (som på engelsk «afraid of») eller «redd for noe» eller bare «redd noe» (en nokså særnorsk konstruksjon)?

• Opprop betyr «det å rope opp (navn, nummer), især som kontroll av fremmøte (i klasse, på møte e.l.)», men også f.eks. «kunngjøring, erklæring som oppfordrer til samlet opptreden, felles handling»

Les også

Joaquim A. De Barros har jobbet i barnehage i 8 år. Nå må han og flere hundre andre assistenter på norskkurs.

Prosjektets videre skjebne

Det Norske Akademis ordbok-prosjektet er blitt finansiert med ca. 80 millioner kroner av staten ved Kulturdepartementet og ca. 20 millioner kroner fra en rekke allmennyttige stiftelser. Stiftelsen Fritt Ord har hatt gleden av å være en betydelig privat bidragsyter. Kulturdepartementet og stiftelsene vil at norskbrukere skal ha det hjelpemiddelet som et stort ordboksverk er. Inntil nå har brukerne av bokmål manglet dette.

Kulturdepartementet har gjort en stor investering for å gi Det Norske Akademis ordbok til brukerne av norsk. Foreløpig ligger ingen midler inne i statsbudsjettet for å drive, vedlikeholde og oppdatere nettstedet. Det Norske Akademis ordbok er fritt tilgjengelig for alle, uten reklame, uten brukerregistrering med avgivelse av personlige opplysninger. Samtidig er det alt annet enn kostnadsfritt å sørge for at nettstedet lever etter publiseringen.

Les også

Frp vil ha språkkrav i alle kommunale jobber

På samme vis som for andre samfunnskritiske, demokratiserende institusjoner må det nå gjøres en innsats for å sikre finansieringen av videre eksistens og utvikling for Det Norske Akademis ordbok – trolig med en kombinasjon av offentlige og private midler.

Det har vi de siste årene lykkes med for Store norske leksikon, der jeg er styreleder på vegne av Stiftelsen Fritt Ord: Leksikonet med to millioner brukere månedlig og 300.000 leste artikler daglig, blir finansiert av et stort spleiselag bestående av offentlige og private institusjoner.

Å sikre den nye, store ordboken for årene fremover er nå en særdeles viktig oppgave for alle oss som er opptatt av norsk språk, kultur og samfunn.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Fritt Ord
  2. Språk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tom Egeland: Kall meg en nerd, men jeg elsker ordbøker. Og NAOB må reddes!

  2. KRONIKK

    «Det er neppe likegyldig for Finn-Erik Vinje om vi kaller ham mann eller gubbe»

  3. KRONIKK

    Bjørg Vik var en sofistikert skildrer av dagligliv | Unni Langås

  4. KRONIKK

    Høringssvarene er klare: Dette mener kirken om finansiering, kirkelov, maktfordeling og gravlunder

  5. KRONIKK

    Den lavmælte helten varslet verden om Holocaust. Ingen trodde ham.

  6. KRONIKK

    Venstre vil ikke overstyre kulturlivet