Kronikk

Det finnes et før og etter flyktningkrisen i den svenske offentligheten: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg

  • Mattias Hagberg, journalist og forfatter
Særlig etter flyktningstrømmen i fjor, som her i Malmö, har den populistiske språkbruken sivet inn i sentrum av den politiske debatten i Europa.

Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg.

Vi gjenopplever ikke 1930-årene. Nei, historiske paralleller kan være bedragerske. Likevel tror jeg at det er mye å lære av Victor Klemperers nærkamp med den tyske språkbruken under nazismen.

Den politiske situasjonen og opinionsklimaet forandrer seg for tiden raskt. Store deler av den vestlige verden opplever en mektig bølge av høyrepopulisme og høyreradikalisme. Det er en bølge som på mange hold drar med seg politikere og opinionsdannere langt utenfor de populistiske bevegelsene.

Fremfor alt har den populistiske språkbruken sivet inn i sentrum av den politiske debatten i Europa. Plutselig står sentrale politikere og velkjente debattanter og snakker om folkets kamp mot eliten, om flyktninger som bærere av kriminalitet og om nasjonsspesifikke verdier, på tross av at de aldri ville ha uttrykt seg slik for bare noen få år siden.

Ordvalget har forandret seg

I Sverige har utviklingen mot en mer populistisk debatt pågått en stund. Skritt for skritt har tonen og ordvalgene forandret seg. Det er en endring som ble merkbar under den såkalte flyktningkrisen i fjor høst, særlig etter at regjeringen stengte grensene og la om migrasjonspolitikken.

For å belyse og konkretisere denne forskyvningen har jeg studert en rekke borgerlige ledersider og innflytelsesrike opinionsdannere til høyre i den svenske offentligheten. For Dagens Nyheters regning har jeg lest alt som lederredaksjonene hos Expressen, Göteborgs-Posten, Svenska Dagbladet og Dagens Industri har publisert i årets ni første måneder. Jeg sammenlignet så emnevalgene, tonen og språkbruken med de samme månedene i 2010.

Resultatet er tydelig. På flere punkter har mange av de borgerlige i Sverige beveget seg mot høyre. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Kanskje går det til og med an å snakke om en flukt fra liberalismen, i det minste fra den sosialliberale varianten.

Les også

Derfor vant ikke høyrepopulisten denne gangen

Expressen skulle slå nedenfra

Vi kan bruke Expressens lederside som eksempel. I valget mellom liberalisme og konservatisme har Expressen alltid stått støtt. Avisen har, helt siden begynnelsen, markedsført seg som en frihetstørstende stemme i opposisjon mot all tradisjonell makt. Da avisen ble grunnlagt mot slutten av andre verdenskrig, var den uttalt antinazistisk, og alle totalitære tendenser var bannlyst.

I løpet av tiårene som fulgte, ble den et organ for «mannen i gata». Hvis Expressen sto for noe, var det en slags folkelig liberalisme, kombinert med en tydelig publisistisk idé – Expressen skulle utfordre og slå nedenfra. Avisen skulle ha brodd. Den skulle være oppkjeftig. Den skulle stå på det lille menneskets side i opposisjon mot stat og byråkrati.
Konservativ var det absolutt siste avisen ville bli kalt.

Men nå?

Når jeg leser avisens ledersider gjennom året, blir jeg slått av hvor standhaftig avisen forsvarer regjeringens restriktive flyktningpolitikk og de stadige kravene om lov og orden. Det finnes en gjennomgående alarmistisk tone.

Samtidig er interessen for de virkelig sårbare menneskene, det vil si flyktningene, liten.

Det er som om Expressens lederredaksjon har gått i polemikk med seg selv.

Les også

Hva skjer når høyrepopulistene får makt? Ungarn har testet ut de mørkeblå ideene i praksis.

Har snudd i flyktningspørsmålet

For seks år siden var migrasjon noe udelt positivt: «Åpne grenser» er en overskrift fra 28. juli over en tekst om migrasjonens fordeler: «Svenskene har aldri vært så vennlig innstilt til innvandrere som nå. Det er bra at få sørger over den isolerte avkroken som en gang i tiden var vårt land. [---] Sverige må jobbe beinhardt for en sivilisert flyktningpolitikk i EU.»

I dag lyder det annerledes. Det snakkes om integreringskrise og om kostnader som har løpt løpsk. Nesten utelukkende beskrives situasjonen i dagens Sverige som truende. På det mest alarmistiske blir lederredaksjonens sjef, Anna Dahlberg, i en stor lederkronikk søndag 10. januar. Under overskriften «Ikke lukk øynene for trusselen mot landets sikkerhet», knar hun sammen alt fra forsvarspolitiske problemer til branner på flyktningmottak og vold i forstedene til ett eneste stort sikkerhetspolitisk kompleks.

Expressens lederredaksjon har i det hele tatt en tendens til å sette likhetstegn mellom kriminalitet og forsteder. Den har til og med funnet opp et eget ord for å beskrive tilstanden, «forstadsvold», og knytter det ofte til innvandring og integrering.

Les også

Angela Merkel ble ydmyket på hjemmebane. Tapte for høyrepopulistene i AfD.

Kriseinnsikt er ikke det samme som alarmisme

Samtidig som spørsmål om migrasjon og lov og orden dominerer ledersiden, har synet på liberalismen endret seg. For seks år siden skrev lederredaksjonen om den liberale partilederen Jan Björklund:

«For liberalere er det blitt stadig vanskeligere å kjenne seg igjen i Folkpartiet. [---] Under Björklunds ledelse har interessen for likestilling, rasisme, diskriminering, miljø, rettssikkerhet og andre myke liberale spørsmål kjølnet betenkelig. I stedet har forsvars- og integreringspolitikken blitt løftet frem sammen med skolepolitikken. Folkpartiet vinner sikkert en del nye velgere på denne måten. Men partiet risikerer også å miste mange av sine kjernevelgere.»

Det er en formulering som i dag slår tilbake som en bumerang.
Expressen skrev søndag 18. september i år: «På område etter område ser vi hvordan liberalismen i debatten er blitt ensbetydende med grenseløshet, kravløshet og en svekket stat. La-gå-samfunnet er ikke liberalismens høyeste stadium, men en avart.»

Selvfølgelig kan emnevalg og tone i en viss grad forklares med den endrede verdenssituasjonen. Men kriseinnsikt er ikke det samme som alarmisme. Det finnes ingenting som tilsier at den forandrede verdenssituasjonen krever nye holdninger. Tvert imot. Det er når verden forandres, at man må stå opp for de verdiene man tror på. Akkurat nå glir vesten mot høyrepopulismen. Det er en farlig utvikling der det gjelder ikke å la seg rive med. Det er lett å bli forgiftet, som Victor Klemperer ville ha sagt.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes


Les også

  1. Tysk høyrepopulist ville sende asylsøkere til øyer, nå sier hun folk må kunne bevæpne seg

  2. Britiske høyrepopulister anklages for å kjempe EU-kampen med hatretorikk

  3. Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme? | Jan Erik Grindheim

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Sverige
  3. Politikk
  4. Høyrepopulisme