Kronikk

Vi er på vei tilbake til den førantibiotiske tidsalder

  • Aftenposten Redaksjon
Det som en gang nærmest kunne betraktes som et mirakelmiddel, er i dag under et voldsomt press. Multiresistente superbakterier truer pasientsikkerheten, og pasienter som tidligere kunne behandles, risikerer nå å dø av banale infeksjoner, skriver kronikkforfatterne.

Vi risikerer at det i 2050 kan dø flere mennesker av resistente bakterier enn det i dag dør av kreft.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Blant det 20. århundrets største fremskritt er utviklingen av antibiotika. Som ved et trylleslag ble det mulig å ta opp kampen mot sykdommer som tidligere hadde vært ensbetydende med lidelse, misdannelser og død.

Voldsomt press

Men det som en gang nærmest kunne betraktes som et mirakelmiddel, er i dag under et voldsomt press. Multiresistente superbakterier truer pasientsikkerheten, og pasienter som tidligere kunne behandles, risikerer nå å dø av banale infeksjoner. Bare i Europa dreper resistente bakterier 25000 personer årlig, og kostnadene for europeiske helsevesen er estimert til 1,5 milliarder euro.

Og det går bare én vei. Nye beregninger viser at bakterier vil være skyld i ti millioner dødsfall på verdensbasis frem mot 2050, samt koste verdensøkonomien opp mot 100 billioner amerikanske dollar!

Mange ser alvoret

Alvoret er i ferd med å vinne gjenklang internasjonalt. WHO har utropt dette til å være et sentralt innsatsområde, og verdens største offentlig-private forskningssamarbeid, Innovative Medicines Initiative, har lansert «New Drugs 4 Bad Bugs»-programmet med det formål å stimulere utviklingen av ny antibiotika. Også på G8-toppmøtet i juni var trusselen fra resistente bakterier på dagsordenen.

I USA har president Barack Obama lansert en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av antibiotikaresistens, og EU-kommisjonen har offentliggjort en handlingsplan og vedtatt en rekke forslag til fortsatt bekjempelse av resistente bakterier. I Norden har Nordisk råd i en årrekke hatt antibiotika høyt på sin dagsorden med initiativet One Health — som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom helse og sykdom hos dyr, mennesker og miljøet. Helt nylig har de nordiske helse-, matvare- og landbruksministrene gått sammen om å fremme utvekslingen av egne erfaringer og derigjennom sikre en optimal felles europeisk innsats på området.

Ikke godt nok i dag

I Norden kan vi være stolte over at vi i lang tid har fokusert på resistensproblematikken. Men problemets karakter og økende omfang gjør at det som var godt nok i går, ikke er godt nok i dag. Nye tall fra Statens Serum Institut og DTU Fødevareinstituttet i Danmark viser at antallet infeksjoner med antibiotikaresistente VRE-bakterier er blitt seksdoblet fra 2012 til 2014. Blant de enda mer faretruende CPE-bakteriene, som kun få eller ingen antibiotika lenger kan slå ned, er det skjedd en fordobling fra 2013 til 2014.

Ikke bare et hygieneproblem

Antibiotikaresistens er et globalt problem som må bekjempes både internasjonalt og lokalt. Bakterier er grenseløse og får næring gjennom globaliseringen. Vi står med andre ord overfor en størrelse som er i konstant bevegelse, og som derfor krever en tilsvarende dynamisk innsats.

Utilstrekkelig hygiene har betydning for spredningen av resistente bakterier. Men bakterier er ikke bare et hygieneproblem. Økt effektivitet - i form av flere ambulante behandlinger og kortere innleggelser - bidrar også til spredning av resistente bakterier utenfor sykehusene. Å begrense dette krever felles innsats på tvers av sektorer som sikrer ensartet forebygging og håndtering, slik at risikoen for smitte og spredning minimeres.

Må samarbeide bedre

Vi er nødt til å parkere enhver form for silotankegang, og i stedet samarbeide på tvers og løfte i flokk hvis vi vil unngå en ny førantibiotisk tidsalder. Derfor skal vi involvere alle relevante sektorer fra helse, forskning og industri til dyrehelse, landbruk og miljø. Gjør vi det, øker vi ikke bare vår egen innsats, men vi medvirker også til den felles europeiske innsatsen for å utvikle en global plan for bekjempelse av multiresistente bakterier.

Listen over innsatsområder er lang og spenner vidt. Et relevant utgangspunkt kan imidlertid være de felles nordiske ønskene om en optimal innsats mot antibiotikaresistens. Dette er blant annet å stoppe bruken av antibiotika til forebygging av sykdommer blant produksjonsdyr, å støtte samarbeidet mellom helse- og veterinærsektoren, å involvere industrien, å styrke overvåkingen og innsamlingen av data til bruk i forebygging av infeksjonssykdommer, å begrense det samlede antibiotikaforbruket og heller fremme smalspektret antibiotika som førstevalg samt å forbedre forebyggingen og kontrollen av antibiotikautslipp i naturen.

Mer effektiv markedstilgang

Det må bli et løft i utviklingen av nye, effektive antibiotika, slik det var i 1940-årene med penicillin. På sikt vil dette være helt avgjørende for bekjempelsen av resistente bakterier. Men det krever en fortsatt satsing på klinisk forskning - og en helsepolitikk som fokuserer på saken. Og dette initiativet vil blomstre hvis det introduseres nye incentivstrukturer, for eksempel i form av mer effektiv markedstilgang.

Det tverrfaglige arbeidet som allerede er i gang, skal støttes opp av informasjon og veiledning om korrekt bruk av antibiotika. Kun på den måten kan vi unngå at problemet forverres mens arbeidet med en overordnet nasjonal handlingsplan pågår. Vi må spørre oss selv: Har vi tilstrekkelig kunnskap om antibiotika? Følger vi anbefalingene? Er antibiotika alltid den rette løsningen? Ikke nødvendigvis. Faktisk kan det, i dagens situasjon, bidra til å gjøre vondt verre.

Multiresistente bakterier bør prioriteres langt høyere enn tilfellet er i dag. Får vi ikke tatt hånd om problemet, vil det i 2050 dø flere mennesker av resistente bakterier enn det i dag dør av kreft. En virkelighet som synes å være hentet fra fortiden. Derfor bør emnet få topprioritet, ikke bare helsepolitisk, men på den brede politiske dagsordenen - i Norden så vel som internasjonalt.

Og jo raskere dette skjer, desto bedre!

Henrik Dam Kristensen (S), Danmark, nyvalgt president for Nordisk råd i 2016

Hoskuldur Höskuldur Þórhallsson (F), Island, president Nordisk råd

Bo Könberg, ansvarlig for rapporten om fremtidens nordiske sunnhetssamarbeid, Sverige

Annicka Engblom (M), Nordisk råd Sverige

Maarit Feldt-Ranta (S), Nordisk råd Finland

Ineqi Kielsen (S), Nordisk råd Grønland

Bente Stein Mathiesen (H), Nordisk råd Norge

Christel Schaldemose (S), formann for den danske socialdemokratiske delegation i Europaparlamentet

Steffen Brygger Lund (MSD), visepresident Norden og Baltikum

Les også

  1. Resistente bakterier på fremmarsj

  2. Noen av oss må bruke mindre antibiotika

  3. FHI avdramatiserer tuberkulosefrykt

Les mer om

  1. Kronikk