Kronikk

Hovedfunnene i «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før

Marte Michelet utfordrer den dominerende historieskrivingen og søker nye sannheter.

Under et stort møte i Samfunnnssalen i Oslo i 2018 besvarte Marte Michelet spørsmål og kommentarer til sin bok og hjemmefronten og jødene. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

  • Reidar Mide Solberg
    Reidar Mide Solberg
    Forlagssjef for sakprosa, Gyldendal
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har nok en gang oppstått debatt rundt Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten?, som Gyldendal ga ut i november 2018. Forfatterne av den nylig utgitte boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?, Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen, har brukt to år på å granske Marte Michelets utgivelse.

I en rekke debattinnlegg og intervjuer fremstiller de det som om Michelets bok er gjennomsyret av feil. Det stemmer ikke. For å si det med Aftenpostens anmelder: «De tre kritikerne gir inntrykk av å lese Michelet som Fanden leser Bibelen.»

Med sine bøker har Marte Michelet klart å løfte forståelsen av det norske holocaust inn i den allmenne bevisstheten i Norge. I tiår etter tiår var det helt vanlig å utelate den jødiske erfaringen fra skildringer av den norske okkupasjonshistorien.

Etter utgivelsene Den største forbrytelsen og Hva visste hjemmefronten? er det ikke lenger mulig. Dette er noen av grunnene til at vi i Gyldendal stiller oss bak Michelet og er stolte av at hun har valgt å utgi bøkene sine hos oss.

Banebrytende funn

Som forlag var vi godt forberedt på at Marte Michelet ville møte motstand. I Hva visste hjemmefronten? legger hun frem en rekke banebrytende funn og analyser og utfordrer det såkalte «hjemmefrontnarrativet». Michelet retter kritikk mot noen av våre fremste motstandshelter, og mot en rekke nålevende krigshistorikere. Vi skjønner at dette både kan såre og opprøre.

At boken også har utløst behov for tilsvar og kritikk, er forståelig og legitimt. Det er heller ingen overraskelse at Tangestuen og Bruland forsvarer sin egen forskning.

Svært mange av påstandene og argumentene forfatterne legger frem i bokens 300 sider, var oppe i forrige runde av debatten. De er allerede blitt grundig debattert. Deler av kritikken er allerede imøtekommet eller nyansert i den siste utgaven av Hva visste hjemmefronten?. To av disse punktene er også beklaget overfor etterkommere.

Les også

Vil Michelet beklage nå?

Handler om fortolkning

Andre påstander i den nye boken er mer intrikate og handler i all hovedsak om kildehenvisninger. Forfatterne har brukt nær to år på dette. Marte Michelet og Gyldendal vil rimeligvis trenge tid til å gå nøye gjennom deres kildehenvisninger før vi kan konkludere på hvert punkt. Finner vi nye elementer som må rettes, skal vi selvsagt korrigere, slik vi gjorde etter debatten for to år siden.

Det denne debatten først og fremst handler om, er fortolkning, utvalg og valg av perspektiv. Som historiker og forfatter Synne Corell sier i et intervju i Dagsavisen 7. november i år: «Når Bruland, Tangestuen og Berggren skriver om ‘sitat-kutt’ får de det til virke som det finnes fastlagte regler her. Spørsmål om hvordan vi historikere bruker kilder, hvordan vi fortolker dem, siterer fra dem og refererer til dem, diskuterer historikere hele tida. Det er det faget handler om.»

Corell er oppgitt over «hvor stygg debatten har blitt» og over de uvanlig harde ordene som brukes mot Michelet. Den oppgittheten er vi mange som deler.

Les også

Marte Michelet svarer på kritikken: – Det er norsk historieskriving som har vært selektiv og fordreid

Grundig faktasjekket

Før Hva visste Hjemmefronten? ble utgitt i november 2018, hadde Marte Michelet arbeidet systematisk med dette stoffet i fire år. Svært lite var skrevet om materialet hun fant frem til – nettopp fordi okkupasjonshistorikere i så mange år hadde latt dette ubekvemme stoffet ligge.

Manus var gjennom en grundig prosess i samarbeid mellom forfatter og forlag. I tillegg gjennomførte Gyldendal omfattende kvalitetskontroll før boken gikk i trykken. En rekke konsulenter – både historikere og andre – leste manus og kom med kritiske kommentarer og merknader. Boken ble grundig faktasjekket.

Michelet svarte kritikerne

Etter at boken var lansert, ble den gjenstand for en debatt som pågikk i lang tid, både i avisspaltene, TV, radio og sosiale medier. Michelet svarte i en lang rekke intervjuer og debattinnlegg. Hun reiste landet rundt og møtte kritikere til åpne debatter. Hun møtte Bjarte Bruland i Dagsnytt 18 og Mats Tangestuen i Debatten på NRK. Aftenposten laget til slutt et eget bilag om debatten rundt boken.

Det hele kulminerte i et dagsseminar i Samfunnssalen i Oslo rett før jul for to år siden, arrangert av Universitetet i Oslo og HL-senteret. Over 500 var til stede i salen, og Michelet satt på scenen i seks timer og besvarte kritiske spørsmål. Få andre sakprosaforfattere ville hatt mot og kunnskap nok til å sitte gjennom en lignende seanse.

Marte Michelet har altså gjennomgående vært imøtekommende og tilgjengelig for å diskutere sine funn og gjøre korrigeringer. Kritikken av Hva visste hjemmefronten? er besvart i flere runder, og boken er for lengst blitt gjennomlyst i et omfang man knapt har sett maken til.

Hovedfunnene står støtt

Den nye boken fra Berggren, Bruland og Tangestuen skaper ny debatt, men hovedfunnene i Hva visste hjemmefronten? står like støtt som før. De viser blant annet at antisemittiske holdninger var utbredt før og under krigen, og at man kunne gjort mer for å hjelpe jødene. Dette er det bred enighet om.

Det helt særegne med Michelets tilnærming er at hun gikk til stoffet med følgende spørsmål som rettesnor: Hvis du var jøde i Norge under den tyske okkupasjonen, hvem hadde du i ryggen? Det er dette som er bokens unike prosjekt. Det er dette som representerer hennes nybrottsarbeid, i tråd med lignende historieskrivning i land som Polen, Nederland og Danmark.

Michelet utfordrer den dominerende historieskrivingen og søker nye sannheter. For Gyldendal er det essensen i vårt oppdrag å løfte frem slike stemmer som Michelet. Vi er stolte av at hun har valgt å utgi bøkene sine hos oss.

Nasjonale heltebilder

I Norge har Hjemmefronten en helt spesiell plass i den nasjonale identiteten, og det å utfordre nasjonale heltebilder har alltid en pris.

Men man bør forstå historiens kompleksitet fra flere sider, som Michelet selv belyser i avslutningen av Hva visste hjemmefronten?:

«Arbeidet med denne boken har, kanskje noe paradoksalt, gitt meg økt respekt for de kløktige, strategiske, selvoppofrende menneskene som gikk i bresjen for å skape den norske motstanden. Det er mulig å holde fast ved den respekten og samtidig akseptere at mange av de samme menneskene verken evnet eller ønsket å mobilisere for jødene. En okkupasjonshistorie som ikke stadig nyanseres og vurderes med nye øyne, størkner til en selvbedragersk jubileumskultur».

  1. Les også

    Er det egentlig grunnlag for å kritisere hjemmefronten? | Olav Njølstad

  2. Les også

    Krigshistorien i ruiner etter én ny bok? | Marte Michelet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Historikerne har saumfart Marte Michelets bok, det nærmer seg karakterdrap

  2. DEBATT

    Hvor har Michelet det fra at hun ser historien fra et jødisk perspektiv?

  3. DEBATT

    Hvordan kan det ha seg at så mange av norske jøder ble drept i Auschwitz-Birkenau?

  4. DEBATT

    Takk for at vi ble reddet over grensen!

  5. KRONIKK

    Lite tillitvekkende fra Gyldendal om Michelets bok

  6. DEBATT

    Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?