Kronikk

Fra babling til språk

  • Nina Gram Garmann

Bjørge, Stein J.

Språkmønster. Bruker barn bablemønstre når de skal lære seg å snakke?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nina Gram Garmann Privat

Språklærling. Hva skjer i overgangen fra babling til språk hos norske barn? Sier barna først ord for ting som de er interessert i – eller sier de først de ordene de lettest klarer å uttale? Bruker barna bablemønstrene sine når de skal si sine første ord?Det kan være at norske barn bruker bablemønstrene sine når de skal lære sine første ord. Ordene mamma og pappa følger et enkelt lydmønster der samme stavelse uttales to ganger, og hver stavelse består av én konsonantisk leppelyd (m eller p) og én vokal. Vov-vov og pip-pip følger det samme mønsteret: først leppelyd og så vokal – to ganger. Dette er typiske eksempler på ord som norske barn lærer tidlig, og vi vet også at mange bablemønstre består av en gjentagende veksling mellom konsonant og vokal, for eksempel bababababa.

Lydmønster.

Vi vet ikke så mye enda om lydmønstrene i de første ordene som norske barn lærer, men fra utlandet vet vi at noen barn bruker et begrenset sett med lydmønstre når de skal forsøke å uttale sine første ord. Det kan tyde på at barna velger ut de ordene de prøver å si etter hva de kan klare å uttale, heller enn etter ting som de er interessert i.

Det viser seg at lydmønstrene som barn bruker når de sier sine første ord, både er individuelle og språkspesifikke. Det betyr at hvert barn angriper språket på sin måte, men også at for eksempel norske barn kan ha noe til felles i sine lydmønstre. Vi vet at italienske barn trener seg på tostavelsesord med like konsonanter – som mamma og papà, og også bebè (baby) og nonna (sove). Finske barn, på den annen side, øver på lange (doble) konsonanter, for forskjellen mellom korte og lange konsonanter er viktig i finsk.

Tonegang

Hva kan vi tenke oss at norske barn trener på når de skal lære å snakke? Det er mulig at de trener på tonegangen i ordene, for det er spesielt for norsk at vi skiller mellom bønder og bønner i talespråket bare ved hjelp av tonegangen. I den østnorske uttalen av ordet bønder har vi først en lav tone som er etterfulgt av en høyere tone. I bønner, derimot, er den første tonen høy, og så avslutter vi med en lavere tone.

Det kan også være at norske barn trener på forskjellen mellom korte og lange vokaler. Denne forskjellen er også et viktig trekk i norsk. I uttalen av håpe og hoppe er vokallengden forskjellig: i håpe er åen lang, mens i hoppe er åen kort. Til og med i de ordene der tonegang eller vokallengde ikke er betydningsskillende, som i bønder vs. bønner og håpe vs. hoppe, reagerer norskspråklige på avvikende tonegang eller vokallengde. Dette er altså viktige språktrekk som gjør norsk til norsk.

Det er vanlig å anta at de ti første ordene som barn sier, ofte følger ett eller flere lydmønstre, og at uttalen av ordene ligner på voksenuttalen. Barna velger altså å si ord de vet at de (nesten) behersker uttalen av. I de neste førti ordene som barnet lærer, tilpasser barnet uttalen til lydmønsteret. La oss gå tilbake til det italienske barnet som hadde det gjentagende konsonant-vokal-lydmønsteret mamma, bebè og nonna i flere av sine ord. Dette lydmønsteret tilpasser hun til andre ord når hun uttaler caffè som kake. Uttalen av caffè som kake ligner ikke så mye på voksenuttalen av ordet, til gjengjeld ligner jentas uttale på uttalen av de andre ordene i ordforrådet hennes.

Ordinnspurten

Når barnet har lært 50 ord, er det vanligvis ikke lenger slike uttalebegrensninger når barnet skal lære seg nye ord. Barnet behersker flere lyder og lydmønstre, og står mye friere til å lære seg ord. På dette tidspunktet setter den såkalte ordspurten inn: Barnet lærer mange ord veldig fort!

Det er gjort undersøkelser av lydmønstre hos barn med italiensk, walisisk, engelsk, estisk og finsk som morsmål, og for tiden undersøkes barn som skal lære fransk og arabisk. Men det er fremdeles ingen norske undersøkelser av uttalen av de første ordene hos norske barn. Til høsten starter et nytt forskningsprosjekt som er støttet av Norges forskningsråd, ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Prosjektet skal forsøke å finne flere svar på hvordan norske barn lærer språk. Poenget er blant annet å undersøke hvor stor variasjon det er i språkinnlæringen til norskspråklige barn, om norske barn bruker bablemønstrene sine når de lærer å snakke, og hvis de gjør det, om det er en nyttig strategi.

Undersøkelsen skal følge fire gutter og fire jenter i ett år fra de er 14 måneder gamle. Det er første gang man undersøker uttalen til flere barn som er så små, og det vil utvide vår kunnskap om den aller tidligste språkutviklingen til norske barn.

Nyttig kartlegging

En kartlegging av den normale uttalevariasjonen hos små barn kan bidra til at foreldre og voksne som arbeider med barn, for eksempel helsesøstre og barnehageansatte, kan bli mer oppmerksom på hvor stor variasjon det er i språkutviklingen selv før ordspurten har satt inn for alvor. Det blir også mulig å finne ut hva som kan være unormalt sen språkutvikling, slik at man kan sørge for at barn med særlige språkproblemer kan få den hjelpen de trenger så tidlig som mulig.

Vi vet at det er stor variasjon i når barn produserer sine første ord, hvor fort de lærer nye ord og hvordan de uttaler sine første ord. Barnespråkprosjektet om hvordan norske barn uttaler sine første ord, kan forhåpentlig gi litt mer detaljerte svar på hvor stor variasjonen er og hvordan variasjonen ser – eller rettere sagt: høres – ut.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. desember

  2. NORGE

    Her overnatter barn på muslimsk «SFO»

  3. A-MAGASINET

    Verdens mest folkerike muslimske land har sluppet unna radikal islam. Inntil nå.

  4. A-MAGASINET

    «Shane» (3) og «Trisha» (7) ble solgt på nett av sin egen mor til en norsk lokalpolitiker

  5. VERDEN

    På innsiden av IS' propagandahær

  6. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.