Kronikk

Det farligste er når man går tom for jus

  • Thea Charlotte Andersen
    Thea Charlotte Andersen
    Doctor juris-student ved The George Washington University Law School i Washington, D.C

Trump-supportere ser på en video av presidenten under et møte i Michigan nylig. Foto: Nicole Hester/Ann Arbor News/NTB

Hvor godt rustet er egentlig dette demokratiet til å stå imot en president som nekter å gå av midt i en krise?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Presidentdebatten sist torsdag gikk relativt ryddig for seg. Likevel er det langt fra garantert at en eventuell maktoverføring vil gå ryddig for seg.

Nå er det ikke første gang Trump reiser tvil om gyldigheten av et presidentvalg. Men i motsetning til i 2016 har han nå snart lagt bak seg fire år som USAs viktigste influenser. Han har bred støtte i det republikanske partiet og presidentembetets maktredskaper til rådighet.

Kombinasjonen av økt kjennskap til utenlandsk påvirkning av det amerikanske valget og økt bruk av poststemmer gjør dette valget usedvanlig sårbart for anklager om valgfusk. Dette har hverken presidenten eller kampanjen latt gå ubemerket hen.

Thea Charlotte Andersen er doctor juris-student ved The George Washington University Law School i Washington, D.C. Før jusstudiene var hun yrkesoffiser med bachelorgrad fra Luft- og Sjøkrigsskolen. Hun har også en bachelorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen.

Kan bli fullt kaos

Trump har gått til søksmål i en rekke stater for å stramme inn på mulighetene for å bruke poststemmer. Dette kommer i tillegg til den sedvanlige twitter-rablingen og en godt timet postreform.

Legg til et polarisert politisk klima, der tilliten til medienes rolle som nøytrale informasjonsformidlere er tynnslitt, så har man potensial for fullt kaos dersom valget skulle vise seg å gi et jevnt resultat.

Hvor godt rustet er egentlig dette demokratiet til å stå imot en president som nekter å gå av midt i en slik krise?

I sin bok Will He Go skriver Lawrence Douglas om potensielle krisescenarioer som kan utspille seg i kjølvannet av et tett valg. Her utforsker han hvordan utenlandsk innblanding, et utdatert postsystem og et underdimensjonert valgapparat kan stikke kjepper i hjulene for delstatenes opptellingsprosess, som styres etter stramme tidsfrister.

President Donald Trump var tydelig i sitt kroppsspråk da demokratenes kandidat Joe Biden talte under debatten 22. oktober. Foto: Julio Cortez/AP/NTB

Motstridende valgresultater?

Dersom tellingen ikke kan fullføres før delstatens tidsfrist, omtelling blir nødvendig eller tellingen av andre grunner bindes opp i søksmål, vil man i beste fall ende opp med et kontroversielt valgresultat. I verste fall ender man opp med et motstridende valgresultat som sendes parallelt til Kongressen.

Førstnevnte var tilfellet i Florida under valget i 2000. Da ledet George W. Bush kun med rundt 1800 stemmer, noe som var innenfor statens feilmargin. Men en omtelling ble stoppet av Høyesterett ettersom den ikke kunne fullføres før den føderale tidsfristen 18. desember.

Sistnevnte opplevde man på Hawaii under valget mellom Kennedy og Nixon i 1960. Der førte en omtelling til at tre ulike valgsertifikater ble sendt til Kongressen, hvorav to ga seieren til Kennedy og ett til Nixon.

Les også

Trump fører krig mot poststemmer. Valget i november kan ende i et kaos av søksmål og forsinkelser.

Valgmenn kan bryte med flertallet

En annen joker er det tradisjonelle valgmannskollegiet som står for den endelige stemmeavgivningen til hver stat. I moderne tid baseres de på folkeavstemningen, men en rekke stater tillater at valgmennene bryter med flertallet. Dette har skjedd flere ganger i USAs historie, sist i 2016. Det virker ikke mindre sannsynlig at dette kan skje i et uklart valg, når det jevnlig skjer i ubestridte valg.

Som i mange andre demokratier sikres et fredelig maktbytte hovedsakelig gjennom normer og frivillighet.

Etter et tett valg mellom republikaneren Rutherford B. Hayes og demokraten Samuel Tilden i 1887 og anklager om valgmanipulering i Florida, Louisiana og Sør-Carolina var en delt kongress ute av stand til å beslutte hvilken av kandidatene som skulle utropes til vinner. Bare et par dager før innsettelsesseremonien valgte Tilden likevel å instruere demokratenes kongressmenn om å akseptere at motstanderen hadde vunnet, i bytte mot at føderale styrker ble trukket ut av sørstatene.

I 2000 valgte Al Gore også å innta en forsonende posisjon. Han instruerte både partifeller og velgere om å akseptere Høyesteretts beslutning som ga Bush seieren, på tross av at mange demokrater mente at han burde fortsette kampen.

Grunnloven er vag

Det er derimot mindre sannsynlig at vi kommer til å oppleve en like galant exit fra den sittende presidenten. Når normer ikke er nok, lener den amerikanske føderalstaten seg på prinsippene nedfelt i grunnloven.

Demokratiet sto sentralt for den amerikanske statsdannelsen. Grunnloven er likevel nokså vag på hvordan uklare valg skal håndteres.

I kjølvannet av Hayes-Tilden-skandalen vedtok imidlertid Kongressen The Electoral Count Act (ECA). Den skulle instruere Kongressen i hvordan uklare stemmer skulle telles. Dessverre er denne loven også svært vag på en rekke punkter, inkludert om det er Senatet eller Representantenes hus som har det siste ordet dersom de er uenige (slik de potensielt kan bli hvis sammensetningen i Kongressen endres i dette valget).

Normalt sett ville det rutinerte dommerpanelet i Høyesterett likevel klart å tolke frem en brukbar lov, men det er lite sannsynlig i denne situasjonen.

Det er mindre sannsynlig at vi kommer til å oppleve en galant exit fra Donald Trump, skriver Thea Charlotte Andersen. Her fra et valgmøte i Nebraska. Foto: Jonathan Ernst/Reuters/NTB

Politisk hestehandel

Den lange tradisjonen for at politiske spørsmål må løses av andre, i tillegg til den eksplisitte beslutningsmyndigheten gitt til Kongressen gjennom ECA, taler for at Kongressen må løse opp i denne floken selv.

Uavhengig av hvem som må tolke seg ut av dette problemet, er det ikke feiltolkninger av jusen som er USAs største bekymring akkurat nå. Som min professor i konstitusjonell rett ville sagt det: Det farligste er når man går tom for jus.

Tom for jus var man også under Tilden-Hayes-kontroversen. President Grant var den gang nær ved å erklære unntakstilstand for å få bukt med den spente tilstanden. Løsningen da ble en politisk hestehandel som var unik for post-borgerkrigstiden. Føderale styrker okkuperte fortsatt store deler av de demokratiske sørstatene.

Vil dempe spenningsnivået

Det er uklart hva partene kan tilby hverandre i denne omgang som er like mye verdt som presidentstolen. I hvert fall nå som plassen i Høyesterett vil fylles av en konservativ dommer.

Det som er klart, er at både demokrater og republikanere i Kongressen er mer tilbøyelige enn den nåværende presidenten til å ønske å dempe spenningsnivået i befolkningen.

Spørsmålet er om det er nok når det handler om kontrollen over Det hvite hus. Ikke bare ved dette valget, men ved alle fremtidige valg. Under striden om poststemmer og valgfusk ligger nemlig en dyp bekymring for det «blå skiftet» utvidede stemmemuligheter trolig vil gi.

Les også

Forhåndsstemmingen knuser alle rekorder. Det gir Biden en unik fordel i innspurten.

Blir det unntakstilstand?

Hvis hverken normer, jus eller politikk kan avklare situasjonen, er det ikke utenkelig at man ender opp i scenarioet Tilden-Hayes konflikten truet med, nemlig unntakstilstand.

Ved unntakstilstand (under Insurrection Act av 1807) kan presidenten benytte nasjonalgarden og det amerikanske forsvaret til å slå ned sivil ulydighet og opprør innenriks.

Presidenten har allerede varslet at han er villig til å benytte seg av denne makten flere ganger, også dersom det skulle bryte ut opptøyer i forbindelse med valget. Dette må proklameres offentlig og opprørerne gis mulighet til å trekke seg tilbake.

Videre må urolighetene være av en viss alvorlighet og oppfylle spesifikke vilkår. Noe bekymringsfullt er det likevel at presidenten i stor grad selv kan vurdere om disse vilkårene er oppfylt. Det er liten presedens å vise til for slike vurderinger. Man kan derfor ikke utelukke at Trump både vil og kan benytte seg av en slik unntakstilstand for å slå ned opprør i forbindelse med valget.

Forsvaret vil ikke la seg bruke

Det betyr ikke at han kan bruke disse midlene til å vokte sin egen posisjon (i hvert fall innenfor lovens rammer).

Ifølge min tidligere professor og grunnlovsekspert Jonathan Turley er det ingen tvil om at makten overføres til den rettmessig valgte presidenten på innsettelsesdagen. Secret Service vil fjerne alle andre – med makt om nødvendig. Forsvaret, gjennom sin øverste militære sjef Mark Milley, har på sin side sagt at de ikke vil la seg bruke til å avklare noen valgdisputt.

Oppsummert kan det sies at det er store huller i det amerikanske juridiske og politiske apparatet for å håndtere en president som motsetter seg å gå av frivillig. Men det vil være vanskelig å benytte maktapparatet han vanligvis har til rådighet, for å sikre sin egen posisjon.

Videre er grunnloven svært spesifikk på at presidentperioden ender klokken 12 den 20. januar. Dersom vi skulle komme til innsettelsesdagen uten at valget er avklart, er derfor det mest sannsynlige utfallet at ingen av kandidatene vil få styre frem til en avklaring foreligger.

  1. Les også

    De ler av ekspertene og fnyser av målingene. Kjernetroppene skråsikre: Trump vinner igjen.

  2. Les også

    Svenske Marika Samuelsson kan få Trump som nabo hvis han taper. – Kanskje jeg skulle be dem på kaffe?

  3. Les også

    Først var Europa skrekkeksempelet. Nå har USA langt flere døde. «Presidenten vår er en idiot.»

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Joe Biden er utropt til USAs 46. president. Men Trump har tre taktiske grep for å snu valgtapet.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Trump nekter å garantere et fredelig maktskifte

  3. VERDEN
    Publisert:

    Republikanerne ligger an til å miste mange velgere i årene fremover. Likevel har de grunn til å juble.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Kaos etter valget i USA. Nå bruker begge sider et uttrykk som er langt vanligere i mislykkede demokratier.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Selvbestemt abort er ikke det viktigste som står på spill når Trump utnevner ny dommer til høyesterett.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Alle var enige om å la folket velge USAs president. Tre rasister fra sørstatene satte en stopper for det.