Kronikk

Går det mot lovløse tilstander på Svalbard?

  • Arild Moe
    Arild Moe
    Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt
EU argumenterer på en måte som underkjenner Norges posisjon. Og da ikke bare i havområdene, men på Svalbard generelt, skriver Arild Moe. Bildet er fra Yoldiabukta på Svalbard.

En europeisk torskekrig med sikkerhetspolitiske implikasjoner kan bryte ut rundt Svalbard.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden i vinter er det blitt rapportert om en ulmende torskekrig mellom Norge og EU. Den kan også få sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Konflikten er oppstått etter Storbritannias uttreden fra EU. EU har hatt en kvote for hvor mye de kan fiske i fiskevernsonen rundt Svalbard.

Denne kvoten reduserte Norge da Storbritannia, som vil få sin egen kvote, meldte seg ut av unionen.

EU er ikke enig i dette. De hevder at den nye EU-kvoten pluss Storbritannias nye kvote er mindre enn den gamle EU-kvoten. Unionen har derfor selv utstedt en større kvote for fiskere fra EU.

Norge ser det som et grovt overtramp der EU tar seg til rette i et område under norsk jurisdiksjon. Den norske stat truer derfor med å arrestere fiskefartøyer fra EU dersom deres totale fangst overstiger kvoten Norge har gitt dem.

EU har på sin side uttalt at de er klare til å «treffe alle nødvendige mottiltak» for å beskytte sine fiskerettigheter. Det er ikke lenge til kvoten fra Norge er oppbrukt og saken vil bli satt på spissen.

Historiske uenigheter

Bakgrunnen for konflikten er ikke ny. Det har stått strid om grunnlaget for norsk regulering av fisket rundt Svalbard siden fiskevernsonen ble opprettet i 1977. Det norske synet er at Norge, som har suvereniteten over øygruppen, har rett til å opprette en økonomisk sone med eksklusive rettigheter for Norge.

Det er Svalbardtraktaten fra 1920-tallet som ga Norge rett til å styre over Svalbard. Men traktaten gir borgere av alle land som har signert den, lik rett til å drive bestemte typer av økonomisk aktivitet. Det inkluderer fiske.

Disse bestemmelsene om ikke-diskriminering blir imidlertid ikke anvendt i havområdene, fordi traktaten bare nevner dem i forbindelse med landterritoriet og territorialfarvannet. En del stater har like fullt argumentert for at traktatens bestemmelsene også gjelder i havområdene.

Norge valgte i praksis en smidig linje da fiskevernsonen ble etablert: Andre land ble tildelt kvoter i sonen basert på det fisket de hadde drevet der før 1977, mens Norge gjennomførte inspeksjoner og regulering av virksomheten. Siden de mest interesserte landene har kunnet fortsette å fiske i området, har de avfunnet seg med norsk jurisdiksjon i sonen, selv om de prinsipielt er uenig i det norske synet på sonens status.

Men nå er idyllen brutt: EU nekter å godta den norske kvotefastsettelsen. Dette er alvorlig nok i seg selv, men EUs argumentasjon har utviklet seg til et mer omfattende angrep på norsk suverenitetsutøvelse på Svalbard.

I den situasjonen som er oppstått, argumenterer EU på en måte som underkjenner Norges posisjon. Og da ikke bare i havområdene, men på Svalbard generelt.

Kan handle om nasjonal sikkerhet

I en note sendt til Norge 28. juni i år trekkes Norges «fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard i tvil. EU hevder at suvereniteten er svært begrenset, og at slike begrensninger også må gjelde i fiskevernsonen og på sokkelen rundt Svalbard. Det hevdes at Norge ikke har rett til å forvalte fiskeriene i sonen hvis ikke alle landene som har signert traktaten, gis like rettigheter der.

Dette synet på fiskevernsonen er for så vidt i samsvar med synspunkter fremført tidligere. Men EU går nå lenger. De hevder at Svalbardtraktaten gir traktatpartene rettigheter de kan utøve så lenge en «juridisk autoritet» ikke har gitt Norge medhold i sine reguleringer.

Ifølge dette synet vil Norge måtte anlegge sak ved en internasjonal domstol for å få gjennomført forvaltningsvedtak som en traktatpart er uenig i. Norge mener det er omvendt: Traktatparter som hevder at Norge bryter traktaten kan anlegge sak mot Norge. Det har hittil ingen gjort. Norsk praksis i fiskevernsonen har vært å arrestere fartøyer som åpent bryter norske reguleringer eller overfisker sin kvote. Etter EUs syn blir det umulig.

Selv om utgangspunktet for EUs argumentasjon er torskekvotene, er den formulert som et generelt prinsipp for forvaltningen av Svalbard. Det er lett å skjønne at et slikt prinsipp ville underminere en effektiv forvaltning på Svalbard.

I siste instans ville dette også ha sikkerhetspolitiske implikasjoner, siden andre stater ville fått et helt annet spillerom på Svalbard enn de har nå.

Kystvaktskipet «Svalbard» passerer sydspissen av Bjørnøya. Fartøyet vokter fiskeressursene i Barentshavet. Bildet er tatt i august 2005.

Nye toner

Hvordan skal man tolke dette utspillet? Mens tidligere noter har begrenset seg til de litt mer teknisk-juridiske spørsmålene rundt fiskevernsonen, kjører EU altså nå frem tyngre skyts med vidtgående implikasjoner for norsk Svalbard-politikk. I tillegg anklages norsk-russisk forvaltning av fiskeriene i Barentshavet for ikke å være bærekraftig.

Da konflikten rundt snøkrabbefisket utenfor Svalbard sto på for to år siden, virket det som snevre fiskeriinteresser hadde greid å bruke EU-systemet til sin fordel. Samtidig ønsket ikke Europa-kommisjonen en konflikt med Norge.

Denne gangen kan det se ut til at utspillet har bredere forankring i EUs fiskeripolitikk. Dessuten holder unionen på med å utarbeide en ny Arktis-strategi, noe som kan bety at slike spørsmål behandles på et høyere nivå enn vanlig.

Uansett er det blitt opprørt hav som altså skvalper inn på land.

Selvmotsigende

På fiskeriområdet er imidlertid EUs argumentasjon selvmotsigende. EU fremstiller seg som en mer ansvarlig ressursforvalter i nord enn Norge, men implikasjonen av EUs syn er at alle interessenter vil kunne ta seg til rette og fastsette egne kvoter. Det vil med stor sikkerhet bety overfiske.

Dette gir Norge et godt kort på hånden i den diplomatiske prosessen som må til for å avverge åpen konflikt. Samtidig får man håpe at EU klarer å dempe sin retorikk når de forstår hva implikasjonen av den kan bli.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Svalbard
  2. EU