Hva kan Norge lære av USAs abortdebatt?

Individer med «dårlige» arveegenskaper skulle lukes ut. Abortkampen i USA kan ikke forstås hvis man ikke kjenner denne bakgrunnen.

Artikkelforfatteren er også forfatter av boken
«Pandoras eske. Mennesket og bioteknologien.»

Lekkasjen om at USAs høyesterett planlegger å endre abortpraksisen i USA ved å omgjøre Roe mot Wade-dommen fra 1973, har skapt til dels kraftige reaksjoner. Men dette kan gi oss en anledning til å diskutere abortspørsmålets dilemmaer på en rolig måte. Dermed kan vi ta lærdom av den amerikanske abortstriden. Den er preget av ytterlighetene fra dem som vil kriminalisere omtrent enhver abort, til dem som vil åpne opp for abort helt frem til termin.

Abort og arvehygiene

Den amerikanske abortkampen har i sterkere grad enn den norske vært knyttet til spørsmålet om arvehygiene (eugenikk).

Margaret Sanger var en pionér da hun for 100 år siden tok opp abortspørsmålet i USA. Hun grunnla det som senere ble Planned Parenthood, den største proabort-organisasjonen i USA.

Sanger var egentlig ikke mest opptatt av abort, men å redusere befolkningsveksten, først og fremst i den svarte befolkningen i USA og i fattige land. Også individer med «dårlige» arveegenskaper skulle lukes ut.

Abortkampen i USA kan ikke forstås hvis man ikke kjenner denne bakgrunnen.

Sanger foreleste for Ku Klux Klan om hvordan man kan nå disse målene, først og fremst med prevensjon, men også med abort. Hun blir kalt p-pillens mor. På 1960-tallet var hun med på å teste den første p-pillen med svært høyt hormoninnhold på intetanende kvinner i Puerto Rico.

Politiker Hillary Clinton har, til tross for Sangers bakgrunn, uttalt at Sanger er en av hennes idealer. Først i 2021 tok Planned Parenthood avstand fra Sangers rasistiske og eugeniske holdninger.

Ville redusere befolkningseksplosjon

På 1960 og -70 tallet ble befolkningseksplosjonen av mange betraktet som den største trussel mot vår velstand. Abort og prevensjon ble et viktig virkemiddel for USA og andre vestlige regjeringer, ikke minst norske arbeiderpartiregjeringer, for å redusere befolkningseksplosjonen i fattige land.

Kissinger-rapporten fra 1974 sier eksplisitt at uten abort kan man ikke få kontroll over befolkningsveksten. Dette kan forklare norske regjeringers kraftige engasjement for såkalte reproduktive rettigheter, som er en eufemisme for å presse fattige land til å bruke prevensjon og vedta liberale abortlover.

Starten på liberaliseringen

I 1973 vedtok USAs høyesterett at Texas’ strenge abortlov var grunnlovsstridig fordi den krenket kvinnens rett til privatliv. Domsavgjørelsen, som kalles Roe mot Wade, representerte et tidevannsskille for kvinners rett til abort i USA.

Fra å ha hatt en svært restriktiv abortlov fikk nå USA en av de mest liberale.

Dommen ble samtidig starten på den splittelsen i det amerikanske folket som har fortsatt til denne dag.

Roe mot Wade ble også starten på abortliberaliseringen i den vestlige verden. De som nå reagerer på en reversering av høyesterettsdommen, frykter – sikkert med rette – at en abortinnstramning i USA vil spre seg til resten av den vestlige verden.

Roe mot Wade åpnet opp for å gjøre fosteret til fritt vilt for enhver prosedyre og manipulasjon. En av disse er «partial birth abortion», som har vært et av de store stridsemnene i USAs abortdebatt. Etter Roe mot Wade ble abort tillatt frem til levedyktighet. Da man ikke kunne ta livet av et levedyktig foster etter at det kom ut av morens kropp, løste man den utfordringen ved at man tok livet av fosteret rett før hodet ble født ut.

Striden mellom republikanerne og demokratene i USA om abort har i stor grad dreiet seg om denne praksisen. Den ble forbudt av president George W. Bush i 2003 etter at president Bill Clinton to ganger hadde blokkert et lovforslag mot denne ufølsomme praksisen. Noe av det første Joe Biden gjorde som president, var å utnevne en helseminister som støttet «partial birth abortion». I stedet for å skape ro i saken nøret han opp under motsetningene.

Fertilitetsindustrien

Høyesterettsdommen av 1973 åpnet også opp for den enorme fertilitetsindustrien som har utviklet seg, først og fremst i USA, hvor man tester og fryser ned embryoer med de egenskaper potensielle foreldre helst ønsker seg. Slike fostre og embryoer blir omsatt for milliarder av dollar. Ved surrogati kan man sikre seg barn med egenskaper man ønsker.

Det er allerede en rekke saker hvor oppdragsforeldrene truer med rettssak hvis surrogatmoren ikke tar abort ved mistanke om at fosteret ikke skulle holde mål.

Jeg har gjort rede for noen av disse forholdene i min nye bok «Pandoras eske. Mennesket og bioteknologien». Det er for meg underlig at det er den politiske venstresiden som er ivrigst til å støtte en politikk som fremmer denne utviklingen, som involverer store kapitalkrefter ute av kontroll.

En balansert abortlov

Det viktigste vi kan lære av abortdebatten i USA er at en abortlov må være balansert og ikke for ekstrem på noen sider. En for streng lov fører til et autoritært samfunn, og en for liberal lov kan føre til et dehumanisert samfunn.

Kanskje vi kan benytte anledningen til på en roligere måte enn å benytte «strikkepinne»-retorikken diskutere følgende:

• kvinnens versus fosterets rettigheter
• selvbestemmelsens grenser
• hvordan vi kan kontrollere fertilitetsindustrien
• utviklingen av stadig mer raffinerte metoder til å påvise egenskaper og avvik hos fosteret tidlig i svangerskapet

Dette er avgjørende spørsmål for hvilken utvikling vårt samfunn skal ta.

Abort dreier seg tross alt om død eller liv. Det blir for enkelt å avfeie dem som ikke støtter kvinnens ubegrensede selvbestemmelse, som kvinnefiendtlige og høyreekstreme. Tvert om, det er et demokratisk sunnhetstegn hvis vi har en rolig samfunnsdebatt om slike spørsmål.

Når abort igjen er kommet på dagsordenen, kan det være berettiget å trekke frem abortpionérene i vårt eget land, Katti Anker Møller og hennes datter Tove Mohr. For dem var abort en «vederstyggelighet», en «nødutvei» frem til man hadde fått prevensjon til alle kvinner. Det er derfor et paradoks at abortkravene er blitt forsterket etter at dette ble tilfellet.

Abortdiskusjonen bør ikke dreie seg om for eller mot abort, men om å finne den rette balansen mellom minst to parter: fosteret og kvinnen. Det er i dette skjæringspunktet abortsamtalen bør foregå.