Gode resultater og sosial utjevning i Oslo-skolen

Oslo-elever får bedre eksamenskarakterer enn ventet.

Det er store forskjeller i Oslo-elevenes forutsetninger og resultater. Elevene oppnår likevel i snitt gode resultater sammenlignet med tilsvarende elever ellers i landet. Det gjelder særlig elever med svake forutsetninger.

Forskjeller mellom skoler og et ønske om at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring, er en viktig del av bakgrunnen for den foreslåtte nye modellen for opptak til videregående skole. Men diskusjonen om resultater i Oslo-skolen har pågått lenge.

Oslo-skolene har gode resultater på flere områder, men det er det blitt stilt spørsmål om hvorvidt resultatene er bedre enn elevens forutsetninger skulle tilsi, om Oslo-skolen faktisk reduserer sosial ulikhet, og om fokus på resultater fører til stress og dårlig psykisk helse.

Skolebidrag til karakterer og fullføring

I en ny artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen undersøker jeg resultater på skriftlig eksamen ved fullført grunnskole samt andelen som fullfører og består videregående opplæring. Skriftlig eksamen gir en måling av elevenes kompetanse ved fullført grunnskole, og det gir et godt mål på forskjeller mellom skoler. Økt fullføring er et sentralt politisk mål i Oslo og nasjonalt.

Arbeidet bygger på tidligere arbeid med skolebidragsindikatorer. Disse måler skolers bidrag til elevens resultater ved å justere for elevenes forutsetninger. I artikkelen bruker jeg elevenes kjønn og familiebakgrunn (foreldres innvandringsbakgrunn, utdanning og inntekt) til å måle elevenes forutsetninger.

Disse kjennetegnene gir ikke noe presist mål på enkeltelevers forutsetninger, men de gir likevel gode mål på forskjeller i forutsetninger mellom skoler. Jeg finner at de også skiller presist mellom elevgrupper med lavere eller høyere gjennomsnittlig eksamenskarakter og sannsynlighet for å fullføre videregående.

Store forskjeller i Oslo-elevenes bakgrunn

Oslo-elevene har svært forskjellig bakgrunn. Mange elever har en bakgrunn som tilsier at de får gode eksamensresultater og har høy sannsynlighet for å fullføre videregående. Men det er også en relativt høy andel med en bakgrunn som tilsier lavere karakterer og sannsynlighet for å fullføre videregående.

Øvrige norske storbyer (Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes) og kommunene rundt Oslo har i likhet med Oslo mange elever med gode forutsetninger, men langt færre elever med svake forutsetninger.

Gode resultater og mer utjevning

Når vi tar hensyn til forskjellene i forutsetninger, får Oslo-elever bedre eksamenskarakterer enn ventet. Dette gjelder både for elever med relativt svake, middels gode og sterke forutsetninger.

Oslo-elever med svake forutsetninger fullfører videregående vesentlig oftere enn elever med tilsvarende forutsetninger ellers i landet. For elever med bedre forutsetninger er forskjellene i fullføring mindre.

Resultatforskjellene mellom Oslo og resten av landet er mye mindre enn forskjellene i elevenes forutsetninger. Det er ikke slik at forskjeller for eksempel mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre utlignes i Oslo. Men fordi elever med svakere forutsetninger oppnår (relativt) gode resultater, er det likevel mer utjevning i Oslo enn ellers i landet.

Bedre resultater i Oslo over tid

Oslo-elevene har ikke alltid oppnådd gode resultater. Elevene som gikk ut av grunnskolen for 20 år siden, som er så langt tilbake det finnes karakterdata, fikk dårligere eksamenskarakterer enn vi kunne forvente. Siden har eksamenskarakterene økt ganske jevnt.

Andelen som fullfører videregående har økt fra omtrent 65 prosent av elevene som gikk ut av grunnskolen midt på 90-tallet, til nær 80 prosent av elevene som gikk ut av grunnskolen i 2014 og 2015. Det gikk fra å være lavere enn forventet til omtrent som forventet for elevene som gikk ut av grunnskolen rundt år 2000.

I de senere årene har flere fullført videregående i hele landet. Andelen som fullfører i Oslo, har økt omtrent i takt med resten av landet, men enda raskere blant elevene med svakere forutsetninger.

Hva skyldes dette?

Sammenlignet med resten av landet har Oslo-elevene gått fra å underprestere til å overprestere. Resultatutviklingen er omtrent tilsvarende for elever med og uten innvandrerforeldre. Elever som flytter til Oslo i løpet av grunnskolen, har ikke spesielt gode resultater før flytting, men oppnår bedre resultater etter flytting enn elever som flytter til andre storbyer eller Oslo-omlandet.

Det tyder på at det er ikke er kjennetegn ved elevene som forklarer de gode resultatene, men heller ved skolene. Det er vanskeligere å si hva som fører til forskjellene mellom skoler i Oslo og resten av landet, for eksempel om det er kommunens skolepolitikk eller noe som skjer i skolene, men som ikke er et resultat av overordnet politikk.

Trivsel og psykisk helse

Oslo-elevens faglige resultater kan sammenlignes med utviklingen i elevens trivsel eller psykiske helse, som er områder det har vært uttrykt bekymring for. Analyser av Elevundersøkelsen og Ungdata finner i liten grad tydelige forskjeller mellom Oslo og landet ellers på disse områdene.

Disse datakildene kan analyseres mer, slik jeg har gjort for karakterer og fullføring. Men enn så lenge er det bedre dekning for å hevde at skolepolitikken i Oslo på 2000-tallet har ført til bedre faglige resultater enn til dårligere psykiske helse.

Det vi ikke vet

Min analyse studerer eksamenskarakterer frem til 2019 og fullføring for elever som gikk ut av grunnskolen frem til 2015. De siste årene har det ikke vært avholdt skriftlig eksamen på grunn av pandemien. Elevene har fått standpunktkarakterer, men disse er dårligere egnet til å sammenligne skoler og kommuner, særlig ettersom standpunktkarakterene har økt gjennom pandemien.

Fullføring av videregående måles omtrent fem år etter oppstart. Det tar lang tid før forskjeller som oppstår i grunnskolen og tidlig i videregående, vises i fullføringsstatistikken.

Vi vet dermed mindre om resultatene til nåværende og nylige grunnskoleelever i Oslo, og vi vet ikke om karakterer og fullføring vil fortsette å øke, om Oslo vil opprettholde et forsprang, eller om Oslo er blitt eller blir mer som resten av Skole-Norge.