Kronikk

Noen 70-åringer er arbeidsudyktige. Andre presterer bedre enn noen gang.

  • Reidar J. Mykletun
  • Trude Furunes
  • Per Erik Solem

I noen yrker presterer eldre bedre enn sine yngre kolleger. I andre yrker er det omvendt, og i noen yrker er det bare ubetydelige aldersforskjeller, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Frank May

Det er problematisk å skjære alle over én kam, skriver tre forskere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den 9. desember kan vi lese et usedvanlig usammenhengende, men samtidig morsomt innlegg om alder, arbeidsprestasjon og pensjonering i Aftenposten.

Forfatteren, Elin Ørjasæter, argumenterer med at analytisk evne avtar fra 30-årsalderen av, og derfor bør en kvitte seg med arbeidstakere over 60 år, da de ikke lenger kan bidra til innovasjoner, som antas å være det viktigste i fremtidens arbeidsliv.

Her blandes myter og fakta. Som forskere innen temaet alder og arbeid vil vi bidra kort med noen sentrale fakta om arbeidsevne, alder og arbeid.

Mindre «smarte»

Utgangspunktet hennes er PIAAC-undersøkelsen, som er en undersøkelse av kognitive evner og ikke av prestasjoner i arbeidslivet.

Hun mener at siden eldre er mindre «smarte», slik det måles i denne undersøkelsen, er de også mindre verdifulle i arbeidslivet. Det er den første feilslutningen.

Det er begrenset vitenskapelig støtte for en slik sammenheng. Deretter hevder hun at de som «biter seg fast» og vil jobbe etter 62 år, er «de dummeste».

I den grad det er en sammenheng mellom kognitive evner og arbeidsdeltaking, går den i motsatt retning av det Ørjasæter hevder.

Arbeidsevne er viktigst

Den tredje feilslutningen er at arbeidslivets største behov er innovasjon. Det er en antakelse, ikke et faktum.

Å delta i innovasjoner på arbeidsplassen er nok i liten grad avhengig av arbeidstakerens analytiske evner målt med PIAAC.

Vi vil i stedet peke på arbeidsevne som den viktigste «evnen» i dagens arbeidsliv. Arbeidsevne omfatter langt mere enn analytiske evner.

Arbeidsevne er avhengig av forhold ved arbeidstakeren, som helse, faglig og sosial kompetanse, og motivasjon. Men arbeidsevne er også avhengig av læring, ledelse og organisering på arbeidsplassen, og av forhold i de nære omgivelsene forøvrig.

Alder og prestasjoner

Aldersgrenser er en administrativ forenkling av beslutninger om når noen vil at lønnsmottakere skal slutte i sine lønnede jobber. Ordningens verdi er meget diskutabel.

Det er vanskelig å bruke alder og aldersrelaterte forandringer i arbeidsevne eller i arbeidsprestasjoner som begrunnelse for øvre aldersgrenser.

Vi vil nevne noen viktige grunner til det, og vi bruker aldersgrense på 70 år som utgangspunkt.

Bedre enn noen gang

Det mest framtredende med aldersforandringer er variasjon. 70-åringer er mer forskjellige enn 20-åringer.

Noen 70-åringer er helt arbeidsudyktige. I aldersspennet mellom 61 og 63 år utløses det høyeste antallet av beslutninger om uføretrygd. Vi mister dessverre om lag 30 prosent av arbeidstakerne før de når 70 år grunnet tapt arbeidsevne.

I tillegg mister vi en stor gruppe arbeidstakere som selv velger å gå av med pensjon, samt noen som støtes ut av negative krefter på arbeidsplassen.

Samtidig ser vi at andre 70-åringer er på høyden av sin yrkeskarriere, og presterer bedre enn noen gang.

En mindre andel lønnsmottakere fortsetter i arbeidet etter fylte 70 år, og selvstendig næringsdrivende slutter når de selv finner det for godt.

Klamrer seg ikke fast

En felles aldersgrense treffer bare et mindretall som blir arbeidsudyktige sånn omtrent på aldersgrensen, og vi har ikke behov for aldersgrenser for at de som blir arbeidsudyktige skal forstå at de skal slutte i jobb.

På effektive og veldrevne norske arbeidsplasser er det ikke mange som klamrer seg til en jobb de ikke mestrer.

I våre omfattende intervjuer med eldre arbeidstakere og deres ledere blir det kontant avvist at dette er et problem. I dagens arbeidsliv er det få som er uvitende om sine prestasjoner, og som ikke vet når de bør trappe ned.

Den enkelte sammenligner seg med kolleger, får tilbakemeldinger i arbeidet sitt, og med en dyktig leder får arbeidstakere også mulighet til å forbedre prestasjonene, endre jobbinnhold, eller å velge pensjonering.

Skjære alle over en kam

Arbeidsevne er ikke det samme som arbeidsprestasjoner. Det er forsket mye på sammenhenger mellom arbeidsprestasjoner og alder, og den generelle konklusjonen er at prestasjoner ikke er avhengig av arbeidstakerens alder.

I noen yrker presterer eldre bedre enn sine yngre kolleger. I andre yrker er det omvendt, og i noen yrker er det bare ubetydelige aldersforskjeller.

Det er problematisk å skjære alle over en kam. Arbeidsprestasjoner er avhengig av arbeidsevne, kompetanse, læringsmuligheter på jobben, helse, livsstil, motivasjon, ergonomi, lederens holdninger og atferd, forventinger fra ledelse og kolleger, type arbeidsoppgaver, negative holdninger (alderisme) i arbeidslivet og generelt i samfunnet, familiesituasjon, omsorgsforpliktelser, osv.

Bidrar til et godt arbeidsmiljø

På noen av disse områdene kan arbeidsgiver bidra til at prestasjonene blir bedre, i noen tilfeller også til at arbeidsevnen blir bedre, eller ikke svekkes.

I tillegg bidrar eldre medarbeidere mere enn sine yngre til et godt arbeidsmiljø ved at de skaper færre konflikter, er mere lojale mot arbeidsplassen, er flinkere til å verdsette godene ved arbeidsplassen og bidra mere gjennom innsats utenom kjerneoppgavene i arbeidet.

Derved bidrar eldre medarbeidere vanligvis mere til arbeidsgruppens samlede produktivitet enn deres individuelle arbeidsevne skulle tilsi.

Utdanning og læring

Aldringen virker på oss, på godt og etter hvert mest på vondt når vi kommer høyt opp i årene. Balansen mellom vekst og forfall endres med økende alderi forfallets favør, men tydeligst lenge etter vanlig yrkesaktiv alder.

Gjennom hele aldringsprosessen er det mulig å stimulere vekst.Heller ikke arbeidsevnen endrer seg entydig i negativ retning grunnet aldring.

PIAAC-undersøkelsen, som kan sees som et mål på en begrenset del av arbeidsevnen, er ganske klar på at alle aldersforskjeller ikke kan tillegges aldringen. De nevnerspesielt utdanning (eldre har kortere utdanning enn yngre)og muligheter for læring i arbeidslivet som viktige grunner til at en ikke kan tillegge aldringen all «skyld» for lavere prestasjoner på PIAACs kognitive tester.

Forskjeller mellom land

PIAAC sier ikke hvor mye eller hvor lite «skyld» aldringen har, men de totale aldersforskjellene er relativt små, og det som skyldes utdanningsforskjeller og forskjeller i læringsmuligheter i arbeidslivet inngår i forskjellene.

Totalt er de yngstes gjennomsnitt på 280 poeng (tilsvarer så vidt nivå 3 av 5 nivåer), mens de eldste har gjennomsnitt på 255 (tilsvarer øvre del av nivå 2).

I noen land er det ingen (UK) eller nesten ingen (USA) forskjeller mellom de yngste og de eldste. I andre land, som Finland er det store forskjeller.

PIAAC forklarer de store forskjellene med at Finland i de senere år har hatt en sterk forbedring i sitt utdanningssystem. Ungdommen har fått et relativt fortrinn.

De beste er ofte i 20-årsalderen

Ørjasæter mener det er dramatiske forskjeller mellom 30-åringer og 60-åringer i arbeidslivet, og det er ingen grunn til å beskytte de over 62 år fra oppsigelse.

Men PIAAC gir ikke grunnlag for å trekke slike slutninger. PIAAC er mål på nærmest maksimale prestasjoner på evnetestene. Det er ‘verdensmestrenes’ evner.

Kurver over alder og topp-prestasjoner i idrett viser at de beste ofte er i 20-årsalderen. Det varierer med idrett, mellom gamle gode maratonløpere og unge svømmere. Det at verdensmestrene i svømming kan være i tenårene, står ikke i motsetning til at de fleste 20-åringer, 30. osv. oppover, også 70-åringer, kan svømme meget godt.

Med andre ord: Det at de maksimale evnene tilinformasjonsbehandling svekkes, betyr ikke at normalprestasjonene svekkes tilsvarende.

Toppidrett er for dem med det høyeste ferdighetsnivå. Arbeidslivet trenger flest av dem med litt lavere toppnivå. Og aldersforskjellene i gjennomsnittene i PIAAC-undersøkelsen er som nevnt relativt små.

Interessante for norsk arbeidsliv

Avslutningsvis vil vi understreke at vi med dette ikke kritiserer PIAAC-undersøkelsen. Den gir oss en økt forståelse av flere forhold ved voksnes evner og ferdigheter.

Resultatene er interessante for norsk arbeidsliv, men for å bruke dem på en vitenskapelig sett forsvarlig måte er det nødvendig med innsikt både i det undersøkelsen måler, i hvordan arbeidsplassene fungerer, og i dette tilfellet i temaet aldring, arbeidsevne og arbeidsprestasjoner.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

Eriksson vil heve aldersgrensen til 75 år

Aftenpostens leder:

  1. Les også

    Aldersgrensen bør heves skrittvis

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Arbeidsliv
  3. Eldre

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Gammel og sprek? Du må likevel vekk! | Helle Stensbak

  2. KRONIKK

    Samfunnet trenger de eldres innsats | Sylo Taraku

  3. VERDEN

    Alder hetere tema i presidentvalget. Ekspert på geriatri advarer mot hysterisk ungdomsdyrkelse.

  4. NORGE

    Norge får flere metadon-bestemødre

  5. POLITIKK

    Tove Wikstrøm har stemt Arbeiderpartiet hele livet. Nå er hun med på å snu Oslo-politikken på hodet.

  6. NORGE

    Jannicke har gått på metadon i 20 år. Hun trodde meningen var å bli frisk.