Synet på EU og Nato er helt klart i bevegelse – krig i Europa gjør noe med oss
Våre data viser betydelige endringer.
Russlands uprovoserte og ulovlige invasjon av Ukraina i februar har sendt sjokkbølger gjennom Europa og verden og ført til mer utenriks- og forsvarspolitisk debatt. Både EU og Nato har tatt viktige roller i koordineringen av vestlige lands svar på invasjonen, og Norge har bidratt med både våpen og penger til den ukrainske staten samt åpnet opp for flyktninger.
Hvilke konsekvenser har krigen fått for nordmenns meninger om norsk medlemskap i EU og om Natos rolle i Øst-Europa?
Utenrikspolitikk, sies det, vies liten oppmerksomhet inntil det plutselig blir viktigst av alt.
Krigen i Ukraina er en hendelse som har rokert den norske offentligheten til å handle langt mer om utenrikspolitiske spørsmål, inkludert EUs og Natos rolle på vårt kontinent. Og synet på EU og Nato er helt klart i bevegelse – krig i Europa gjør noe med oss. For å måle endringer i hva folk mener om disse sentrale utenrikspolitiske spørsmålene, bruker vi spørsmål stilt i Norsk medborgerpanel (NMP) før og etter 24. februar 2022.
Norsk medlemskap i EU
Vi målte synspunkter på norsk EU-medlemskap før og etter invasjonen med spørsmålet «Hvor positiv eller negativ er du til norsk medlemskap i EU?» Svarskalaen hadde syv verdier, fra «svært negativ» via «hverken negativ eller positiv» til «svært positiv». Tallene er vektet etter kjønn, alder, utdanning og landsdel.
I 2019 var 26 prosent positive til norsk EU-medlemskap, mens 60 prosent var negative. I mai-juni 2022, etter invasjonen, var 40 prosent positive mens 47 prosent var negative. Tallene viser således en tydelig økning i andelen som er positiv til norsk EU-medlemskap. Men befolkningen er fremdeles mer negativ enn positiv til medlemskap.
Figur 1: Holdninger til norsk EU-medlemskap over tid
Økt Nato-nærvær i Øst-Europa
Nato hadde allerede økt sitt militære nærvær i Sentral- og Øst-Europa som følge av den forrige russiske invasjonen av Ukraina da Krym-halvøya ble ulovlig annektert i 2014 og deler av Donbass-området ble forsøkt løsrevet under såkalte folkerepublikker i Donetsk og Luhansk. Vi er interessert i om 2022-invasjonen har ført til økt eller redusert støtte til Natos militære oppbygning i østeuropeiske medlemsland.
Støtten til norsk medlemskap i Nato er stabilt høy, rundt 95 prosent både før og etter invasjonen i februar 2022. Samtidig er det velkjent at folk har delte meninger om hvilken rolle Nato bør ha i Norge, Europa og ellers i verden. For å undersøke holdninger til Natos militære nærvær i Øst-Europa ble følgende spørsmål stilt to ganger i NMP, én gang i 2016 og én gang på våren og forsommeren 2022: «Hvordan vurderer du det økte militære nærværet i Øst-Europa?»
I 2016 var 27 prosent av respondentene «veldig» eller «litt» positive til økt Nato-nærvær i Øst-Europa, mens 40 prosent var «veldig» eller «litt» negative. Det norske folk var med andre ord mildt skeptiske til økt militær oppbygging i Øst-Europa som respons på Russlands forrige invasjon av Ukraina (se figur 2).
Da vi stilte spørsmålet igjen våren 2022 (figur 3), var støtten økt til et nivå der 62 prosent var «veldig» eller «litt» positive til økt Nato-nærvær i Øst-Europa, mens 17 prosent var negative. Samtidig hadde andelen som valgte «vet ikke» gått ned fra 17 prosent til 4 prosent.
Figur 2: Meninger om Natos økte militære nærvær i Øst-Europa i 2016 (i prosent)
Figur 3: Meninger om Natos økte militære nærvær i Øst-Europa i 2022 (i prosent)
Årsaker til endringer i opinionen
Ikke alle vil la seg overraske av endringen i nordmenns meninger om EU.
Unionen har spilt en viktig rolle i vestlige lands respons på invasjonen, særlig gjennom koordinerte sanksjoner.
Samtidig går kontinentet gjennom en energikrise med høye priser på gass og strøm. Norge deltar i sanksjonsregimet og er berørt av de høye energiprisene. I utgangspunktet ville det således vært mulig å tenke seg både økt støtte til og økt motstand mot norsk EU-medlemskap etter februar 2022. Opinionen kan også endre seg i månedene fremover.
Når det gjelder Natos militære positur i Øst-Europa, ville også forskjellige utfall ha vært mulige. Våre data er forenlige med et ønske i befolkningen om å avskrekke videre russiske invasjoner i andre europeiske land, for eksempel Polen eller Baltikum.
På den annen side ville det vært tenkelig at skepsisen til økt militært nærvær i Øst-Europa kunne ha økt, for eksempel i et håp om å få til avspenning, betrygge russiske myndigheter og redusere sannsynligheten for atomkrig.
Dataene kan ikke si oss noe om årsakssammenhenger. Endringene i målte holdninger kan ha andre årsaker enn Russlands krigføring. Forhold knyttet til utvalg, vekting av data og spørsmålsformuleringer vil alltid innebære en viss usikkerhet. Ikke desto mindre er vi overbevist om at våre data er tegn på betydelige endringer i holdninger til utenrikspolitiske spørsmål i den norske befolkningen i løpet av 2022.
