Kronikk

Asylbarna trenger ny lovgivning

  • Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister (KrF)
  • Vigdis Vevstad

Regjeringen fraskriver seg ansvaret for asylbarn, skriver artikkelforfatterne. Her er asylbarn i lek med inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen utenfor Stortinget. Kallestad, Gorm

Asylbarn som har vært lenge i Norge er fanget i et vakuum mellom restriktiv politikk og uklar lovgivning. Endring i lov eller forskrift må til for å sikre deres rettssikkerhet.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er et trist faktum at asylpolitikken har utviklet seg i restriktiv retning med rødgrønn regjering. Ingen eksempler illustrerer norsk restriktiv politikk bedre enn debatten om de lengeværende asylbarna. Innstrammingene som ble vedtatt i 2008 har snudd den asylpolitiske virkeligheten på hodet.

Vi nordmenn, som predikerer menneskerettigheter ute og henviser til vår «humanistiske arv» som verdigrunnlag i Grunnloven, murrer nå over «overnasjonale» avgjørelser mot oss fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi vil heller ikke knytte oss til tilleggsprotokollen til FNs Barnekonvensjon, som gir adgang til individklager. Og vi bidrar til å undergrave FNs autoritet ved stadig å gjenta at Norge ikke er bundet av anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger.

Hensynet til barnets beste

Ifølge utlendingsloven kan det gis oppholdstillatelse etter § 38 – humanitærparagrafen – dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller søker har en særlig tilknytning til riket. For barn konkretiseres loven av utlendingsforskriften, hvor det står at «ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt».

Videre står det i loven at: «I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn», og at barn kan få oppholdstillatelse selv om situasjonen ikke er så alvorlig at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Det går derfor klart frem av loven at det skal tas hensyn til barn på en spesiell måte.

Barnekonvensjonen ble tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven i 2003. Loven slår fast at dersom barnekonvensjonen kommer i konflikt med bestemmelser i annen lovgivning, må annen lovgivning vike.

Stortinget understreket prinsippet om barnets beste ytterligere ved å inkorporere det i humanitærparagrafen i utlendingsloven, samt ved å gjøre den til en skal-regel og et grunnleggende prinsipp. Det betyr at de nødvendige vurderingene må gjøres i tråd med barnets individuelle liv og behov.

Vanskelig å definere

Også etter barnekonvensjonen «skal» hensynet til barnet tillegges vekt, i motsetning til at det kan tillegges vekt. Selv om det er vanskelig å definere begrepet «hensynet til barnets beste» på en eksakt måte, er vår vurdering at dette nå er nødvendig.

Det er viktig å merke seg at debatten om de lengeværende barna primært ikke handler om asylinstituttet, men om anvendelse av lovens humanitærparagraf. Retorikken om at det vil svekke asylinstituttet å gi de barna som har ventet lenge opphold, er derfor meningsløs og ubegrunnet.

Justisminister Grete Faremo unnlater stadig å opplyse om at loven gir et humanitært rom hvor det er mulig å ta hensyn til barna uavhengig av foreldrenes handlinger. Hun benytter heller enhver anledning, sist i Dagsnytt 18 5. februar, til å tillegge dem som representerer et annet syn enn Regjeringen, et ønske om å åpne opp for ubegrenset innvandring.

Vi kan ikke unnlate å peke på denne usaklige politiske taktikken. Hensikten med å tale barnas sak slik vi og mange med oss gjør, er tuftet på jus, anstendighet og moral i en situasjon som har oppstått og som kan oppstå igjen. Det er absurd å tolke dette som en blankofullmakt til innvandring.

Innvandringsregulerende hensyn

Når man vurderer å gi oppholdstillatelse av humanitære grunner, åpner humanitærparagrafen også opp for å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Man kan altså ta slike hensyn, det står ikke at man skal.

Likevel tolker forvaltningen bestemmelsen slik at innvandringsregulerende hensyn går foran hensynet til barnets beste og paragrafens humanitære innhold.

Begrepet «innvandringsregulerende hensyn» er blitt et trumfkort som gis styrke alt etter de politiske svingningene i den innvandringspolitiske debatten. Den «juridiske strikken» strekkes så langt at vi mener det går på bekostning av både nasjonale og internasjonale rettsnormer. Det er et rettssikkerhetsproblem.

Ny lovgivning nødvendig

Det synes nå klart at den eneste vei ut av det uføret vi står i er presisering i lovs form. Dommen i Høyesterett 21. desember viser at ansvaret ligger hos lovgiver. Norge har i de senere år tapt saker for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi hensynet til barn ikke har vært tilstrekkelig vektlagt. Menneskerettsdomstolen gir tydelige føringer om at hensynet til barnets beste må veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.

Tilsvarende beskjed har Norge mottatt fra FNs barnekomité. Norske fagmiljøer fremmer samme synspunkt som Norsk senter for menneskerettigheter ved juridisk fakultet i Oslo, som er tydelig på hvilken valør hensynet til barnets beste er ment å ha.

På villspor

Regjeringen kan ikke unnlate å ta inn over seg at den er på villspor. Noe den også innrømmer gjennom å bruke fjorårets stortingsmelding om Barn på flukt til å si at forvaltningen har vært for streng. Men fra denne innrømmelsen til nå å avvente hvordan Utlendingsnemnda kanskje endrer sin praksis i en mildere retning, er det samme som å som å fraskrive seg politisk ansvar og kaste blår i øynene på oss alle.

Politiske «signaler» er ikke nok. Barnekonvensjonens klare formål om å beskytte de aller minste og svakeste blant oss, nemlig barna, bør være en ufravikelig samfunnsnorm. Den må komme tydelig til uttrykk i jusen. Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland skriver i sitt debattinnlegg i Aftenposten 6. februar, at Europarådet virker fordi «man jobber ut fra strengt juridiske forpliktelser fri for politisk synsing». Utlendingsloven må derfor presiseres på en måte som klargjør hvordan en vurdering av begrepet barnets beste skal foretas og hvordan det skal vektes i forhold til andre hensyn.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Asylbarndebatten er blitt historien om et «kanskje»

  2. KRONIKK

    De ubehagelige konsekvensene av en ønsket politikk

  3. NORGE

    Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

  4. DEBATT

    Norge må følge opp kritikken fra EMD

  5. DEBATT

    Forvirret over oktoberbarn-debatten? Det er ikke så rart.

  6. NORGE

    Over 100 personer utvist fra Norge i saker der barn er berørt